...hvem ville ha mulighet til å reagere på et slikt svik?...

I dag tenkte jeg at jeg skulle fortelle deg litt om jobben min, jeg vil nemlig påstå at den er litt utenom hvordan man helt ordninært tenker jobb...

Jeg ble i august i fjor valgt til å være hovedtillitsvalgt for sykepleierne i kommunen, og har siden den tid hatt det som min primære jobb - og fra nyttår har jeg jobbet bare som hovedtillitsvalgt.

En hver arbeidsplass har (i alle fall bør ha) sine plasstillitsvalgte, og så har man da altså i tillegg en eller flere hovedtillitsvalgte ettersom størrelsen på medlemmene er.
Hovedtillitsvalgt blir i utgangspunktet valgt for et par år i gangen,  og i likhet med plasstillitsvalgt blir man valgt i tillit av sine medlemmer - de stoler på en, stoler på at man vil ivareta verv med oppgaver på en fornuftig og respektabel måte.

Som hovedtillitsvalgt forholder jeg meg til fagorganisasjonens politikk, holdninger og etikk og til aktuelle lover, regler og avtaler.
I tillegg til det som er nevnt over er det og slik at man både blant medlemmene og organisasjonen går ut fra at den enkelte hovedtillitsvalgt har evne til å tenke selvstendig og ta kloke avgjøresler innenfor skjønn og vurdering der det ikke er gitt noen spesiell føring.

Jeg elsker jobben min, den er helt fantastisk - jeg er kjempeheldig og får jobbe fulltid (i alle fall når det kommer til min reelle arbeidstid) med noe jeg syns er veldig spennende og artig å drive med. Jeg undres på ting, undersøker ting, setter meg inn i ting, lærer... Uansett hva jeg gjør, så ligger det bak i hodet mitt - hva mener forbundet og hva ønsker medlemmene.

Eksempelvis kan nevnes når man kommer i posisjon til å stemme over viktige saker framover, da har jeg fått føringer fra medlemmer ute i kommunen med signaler på hva mine medlemmer tenker er fornuftig og viktig, og uansett hva jeg måtte mene og ønsker å satse på framover.
Disse meningene har jeg med meg inn når jeg skal avgi stemme. Jeg kan selvfølgelig velge å gjøre mitt valg ut fra hva jeg personlig mener eller hva jeg tenker er best, jeg er tross alt valgt i tillit og innehar muligheten til å bruke skjønn og fornuft i mine valg...
Det er likevel slik at der medlemmene mine, de som har valgt meg, gir tydelig uttrykk for hva som skal prioriteres - der ville det stilles spørsmål ved meg som hovedtillitsvalgt om jeg gikk i motsatt retning.

Dersom mine medlemmer skulle finne at jeg ikke representerer deres valg, at jeg ikke prater deres sak, at jeg på sett og vis svikter i mitt verv som hovedtillitsvalgt - kan de i realiteten melde inn en mistillit til meg. Konsekvensen kan bli at jeg backer ut av vervet mitt før jeg hadde tenkt... i alle fall kan jeg se bort fra gjenvalg.

Jeg har tenkt litt på disse tingene gjennom de siste dagene, for vi har nemlig flere tillitsvalgte og hovedtillitsvalgte i dette landet enn bare meg og norsk sykepleierforbund.

Ikke alle tillitsvalgte bærer betegnelsen tillitsvalgt, noen bærer og betegnelsen folkevalgte.
Våre folkevalgte befinner seg både lokalt og sentralt, akkurat som plasstillitsvalgte og hovedtillitsvalgt, de velges i antall ut fra størrelse på partiet og de velges for fire år om gangen.

Hva skjer med disse folkevalgte, dersom de handler stikk i strid med de føringer man har fått fra det norske folk gjennom meningsmålinger og undersøkelser tro?

Vi har over tid hatt det store gnålet om et vinter OL i Norge, først hvem by som er aktuell for å søke og der nest om vi i det hele tatt skal arrangere et OL eller ikke.
Heldigvis må man vel si, ble ikke byen vår i nord aktuell for å søke - og nå er det att og fram i drakamp mellom det norske folk og politikere sammen med forretningspimper.

Jeg vil påstå at mye av det vi har fått presentert som argumenter, motargumenter og propaganda - er en antakelse og pålagt greie med at folk nord for Oslo er sure fordi det blir OL nettopp i Oslo og dermed ikke vil støtte opp om Oslo.
Det er skremmende å se spesielt folkevalgte framstå på en så arrogant og nedlatende måte ovenfor folket - de som i tillit til dem har valgt dem til å gjøre en jobb.

Nå er det store spørsmålet om stortinget vil si ja eller nei til statsgaranti for OL. Jeg tenker det ville være en stygg greie dersom de folkevalgte vender folket ryggen etter å ha mottatt så klare føringer i mot et OL i Norge som de har gjort.
Måling etter måling sier nei til OL, samtidig som de folkevalgte presser på. Argumentene er gitt, grunnlaget for vurdering er både gitt ut, vurdert og tilbakelevert til de folkevalgte - likevel presser de på for å tvinge det norske folk til å godta et OL mot sin vilje.

Tilbake til meg som hovedtillitsvalgt -
Jeg hadde vært ute av vervet mitt for god tid siden, dersom jeg nyttet min tillit blant medlemmer i organisasjonen på samme måte som våre folkevalgte har brukt sin tillit til nå i denne saken - til press.

Hva skjer med de folkevalgte, dersom de går på tvers av folkets vilje i denne saken?
Hvem har rett til, og hvem ville ha mulighet til å reagere på et slikt svik - for det er hva det er?