Søk i denne bloggen

lørdag 22. november 2014

Vi er den gruppen som alltid er der.

Vi opplever en stadig mer utvisking av forskjellene mellom yrkesgruppene sykepleier, vernepleier og helsefagarbeider.
Som sykepleier skjærer det i sykepleierhjertet å se at faget man har valgt og som er en stor identitet av en selv, stadig sidestilles mer med vernepleieren og med alle gode helsefagarbeidere (jeg vil kalle de hjelpepleiere, ettersom jeg tilhører generasjonen der man ble vant til den talemåten).

Er disse tre yrkesgruppene så like at man i realiteten hadde klart seg med kun en av de, og videre - har man strengt tatt brukt unødvendig mye tid på studier, studielån og andre ressurser som måtte følge med, hadde det vært nok med fagskole?
Hva er det egentlig som kjennetegner disse tre yrkesgruppene, er det noen vesentlige forskjeller?

Som sykepleier vil jeg jo absolut påstå at vi er en egen gruppe - ei variert gruppe med mange faggrupper samtidig som vi er ei stor homogen gruppe med sykepleie til felles.
Vi finnes over alt i helse og omsorg. Fokuset vårt er pasienten og alt som har med pasienten å gjøre - behandling, forebygging, lindring, støtte, sikkerhet og forsvarlighet og mer til. Vi er der i akuttfasen, ved intensiv pleie og operasjon og vi er der når det går langt bedre. Vi er der ved livets begynnelse og vi er der ved livets slutt.
Vi er den gruppen som alltid er der.

Jeg har stor respekt for vernepleierne, de gjør en fantastisk jobb for utviklingshemmede og de gjør også en god jobb i mange andre sammenhenger.
Likevel, jeg blir veldig lei meg og faktisk provosert, når jeg både leser stillingsannonser og i praksis opplever at man likestiller sykepleier og vernepleier ute i kommunene. Man likestiller nemlig i praksis sykepleier og vernepleier når man mer eller mindre konsekvent begynner å lyse ut det som naturlig ville være sykepleierstilling til sykepleier / vernepleier stilling.

Det er en viss forskjell på disse to yrkesgruppene -
I tillegg til utviklingshemmede er miljøterapeutiske stillinger type steder vernepleieren ofte er å finne. Jeg har bare for å ta med det, stor tro på at man også i sykehjem og andre helseinstitusjoner med både somatikk og psykososialt arbeid har vernepleieren representert, dette fordi jeg har stor tro og tillit til det tverrfaglige samarbeidet som oppnås ved å ha flere yrkesgrupper samlet i team.
Jeg har, så det også er sagt, ikke sett noe nevneverdig at vernepleierstillinger er utlyst som sykepleierstillinger - og undrer naturlig nok på hva det er som gjør at man ønsker vernepleier til vernepleierstillinger og enten sykepleier eller vernepleier til sykepleierstillinger mange steder.
Sykepleierne og vernepleierne er likestilt når det kommer til medisinadministrering har jeg i dag lært av wikipedia, og jeg tenker umiddelbart - administrering ja nettopp, for det går like bra for både sykepleier og vernepleier å ta medisiner ut av eske det står eksempelvis paracet på for så å putte denne på 21 forskjellige steder i en ukesdosett. Det går og like bra for begge gruppene å ta den samme pillen ut av dosetten og gi den til gamle fru hansen med konstante smerter.

Der stopper likheten, for når det kommer til medisinkjennskapen både hva angår type medikament, virkning, bivirkning, hva man skal være obs. på osv. så er det faktisk slik at det er en betydelig forskjell på kunnskapen til sykepleier kontra vernepleier. Likeledes som det er en betydelig forskjell i kjennskap til somatikken, til skader, til symptomer og hva man skal se etter av endringer på både kropp og annet skulle jeg nesten si.

Personlig har jeg opplevd at jeg har vært innhentet av vernepleier for å iaktta / observere både sår og generelle tilstander hos pasienter. Jeg har og opplevd utallige spørsmål fra vernepleier som går på virkning av medikamenter man nettopp har gitt og ikke kan svare for til pasient, og jeg har opplevd ganske mange ganger at pasienter er blitt henvist fra vernepleier til sykepleier for å få utfyllende svar på medikamentell behandling og andre ting som har med helse å gjøre.
Jeg har opplevd utsagn fra vernepleiere om at dette er medisinske spørsmål, og jeg vil mye heller at du svarer på de for jeg har ikke den kompetansen. Det er naturlig og det er mer enn greit både å høre dette og å følge det opp, nettopp fordi det handler om kompetanse man har eller ikke har.
Dette er likevel noe som igjen gjør at jeg stiller meg undrende til den kommunale likestillingspraksisen man ser mellom sykepleier og vernepleier, jeg sier kommunale for det er nemlig ikke noe som finner sted i somatikken på sykehusene - du ville aldri komme inn på en hjertemedisinsk avdeing å finne at her er det bort i mot halvt om halvt med sykepleiere og vernepleiere, de kan tross alt likestilles på medisinadministrering - du ville trolig ikke finne en vernepleier i sykepleierstilling der.
Hva angår likestillingspraksis, så er det ikke akkurat denne formen for likestilling man jobber så aktivt for verken blant sykepleierne eller blant helse og omsorgsyrkene for øvrig.


Sykepleierne rangeres blant det norske folk som den viktigste yrkesgruppen, vi omtales som nøkkelpersoner i helse og omsorg på wikipedia og tidligere helseminister har uttalt at vi er selve ryggraden i sykehusene.
Vi gjør bare jobben vår - og jeg vil påstå at vi er avhengige av hjelpepleierne.
Hjelpepleierne er den gruppen som i stor grad utøver pleie til pasientene og som følger pasientene gjennom de daglige rutinene for å ta kortversjonen.
Jeg er som sykepleier avhengig av å ha med meg dyktige og solide hjelpepleiere ute i avdelingen, jeg er avhengig av tilbakemeldingene fra hjelpepleierne i forhold til ganske mye. Det kommer selvfølgelig an på type avdeling ettersom det er ganske mange forskjellige å ta av, jeg har erfaring fra avdeling uten hjelpepleiere og det har fungert greit fordi det er en avdeling som krever at de som jobber der har høgere kompetanse, og jeg har jobbet i avdeling der det man på godt norsk vel kan si at det har blitt kaos når det plutselig ikke har vært en eller flere hjelpepleiere på vakt.
Det er en viss forskjell på hjelpepleieren og sykepleieren, og for pasienten sin del må det være det.
For mens hjelpepleieren hjelper pasienten med stell og følger opp så pasienten får både spist og blir ivaretatt gjennom dagen, gjør sykepleier sine observasjoner, ordner med medisiner, har previsitt med lege og gjennomgår hver enkelt pasient med observasjoner, symptomer, bedringer, forverringer, medisiner, endring på medisiner som følge av observasjoner osv. osv. Sykepleieren står på medisinrom og legger medisiner til pasientene, sjekker medisiner som er lagt av en kollega for å kvalitetssikre, endrer på medisiner etter ordre fra lege, ny dobbeltsjekk, blanding av antibiotika og klargjøring av andre infusjoner, kateteriserer herr Hansen og fru Larsen.
Sykepleieren står og på siden av sengen til en person med stort behov for kontinuerlig oppfølging og observasjon, eller sitter på siden av sengen til en palliativ pasient både med psykiske, somatiske og eksistensielle behov.
Jeg får si som det gjerne står i kravspesifikasjonene ved konkurranseutsetting - listen er ikke uttømmende.

I dag googlet jeg for moroskyld opp ordene sykepleier, vernepleier og helsefagarbeider -
Tanken bak søket var rett og slett å se om det foreligger enkle definisjoner og variabler på disse ute på nett... og det gjorde det - noe som ikke var overaskende...

sykepleier:
Sykepleier eller sjukepleier (tidligere sykepleierske eller sykesøster) er yrkestittel som benyttes av personer med høyere utdanning i sykepleie. Sykepleiere jobber i alle deler av helsetjenesten, og er sammen med annet helsepersonell ansvarlige for sikkerheten og rekonvalesensen til akutt eller kronisk syke eller skadde mennesker, forebyggende helsetiltak, og behandling av livstruende tilstander i mange forskjellige helsesammenhenger. Sykepleiere har en nøkkelfunksjon innen pleie- og omsorgstjenesten i kommunene.

Vernepleier:
Vernepleier er autorisert helsepersonell etter lov om helsepersonell, som arbeider med mennesker med ulike funksjonsnedsettelser. Vernepleierens hovedarbeidsområde er utviklingshemmede, men man finner dem også i rus-omsorgen, eldreomsorgen, psykiatrien, i kommunalt psykisk helsearbeid, barnehager, skoler, spesialisthelsetjenesten, NAV og som en del av kommunale helse- og sosialpolitiske tildelingsfunksjoner.

En vernepleier er også sidestilt med sykepleiere når det gjelder medikamentadministrering.

Helsefagarbeider:
Helsefagarbeider (tidligere kalt hjelpepleier) har som oppgave å pleie ulike pasient- eller brukergrupper. Oppgavene inkluderer forebygging, behandling som ikke involverer parenterale medisiner, habilitering og rehabilitering. Helsefagarbeideren skal utføre og hjelpe til med oppgaver som har sammenheng med pasientens eller brukerens daglige gjøremål, delta i miljøarbeid og ellers i det lokale behandlingsopplegget i en institusjon.

Helsefagarbeideryrket omfatter omsorg for syke – både eldre og yngre – og funksjonshemmede mennesker. 

Framskriving av befolkning både her og der hadde jeg nær sagt, tilsier at vi kommer til å trenge langt flere både sykepleiere og hjelpepleiere i årene som kommer.
Vi kommer til å trenge personer med høyere utdanning i sykepleie og vi kommer til å trenge personer som har til oppgave å pleie ulike pasient eller brukergrupper, samt følge disse gjennom dagen.

Jeg tror vi allerede i dag må begyne å se på bruken av de sykepleierne, vernepleierne og hjelpepleierne vi har, og så må vi begynne å bruke disse på den måten det er tenkt at man skal brukes - på den måten som tjener pasientene best og ikke minst og tjener yrkesgruppen i ei tid med store mangler.
Det er pinlig må jeg si, når sykepleiere tar kontakt med meg og fortviler over at man er nødt for å inneha ansvar og oppgave med pådekking, tilbereding, servering og opprydding av frokost og andre måltider - samtidig som man skal ivareta det sykepleiefaglige i avdelingen OG man forteller meg at man jobber overtid for å bli ferdig med oppgavene sine.
Det store spørsmålet her er om måltidene på enkelte institusjoner er blitt så kompliserte at man trenger en høgskoleutdannet til å ivareta de, og videre hadde det vært interessant å vite om man snakker forebygging eller behandling?

Jeg tror hver enkelt yrkesgruppe er tjent med å få gjøre sin greie, bli rutinert, stødig og solid i faget sitt og med det utfylle hverandre på best mulig måte - i stedet for at forskjellene blir stadig mindre, frustrasjonene større og ikke minst flukten fra fagene.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Alenetid- frivillig eller..?

  Alenetid- Facinerende hva man får seg til å tenke på, når man har tid for seg selv... Mens noen higer etter alenetid, er ikke andre så o...