kjærligheten er egentlig ganske fasinerende

I dag tenkte jeg rett og slett å dele med dere et kjærlighettsdikt, et dikt om kjærligheten mellom to elskede.

Diktet er blitt til av en sykepleier i et deilig vinterlys en frisk vinterdag.

Kjærlighet

Ord som veksles

stemmer som høres

blikk som fanges

kropper som møtes

ordene skaper spenning

stemmene bringer ilinger

blikkene slår gnister

kroppene eksploderer sammen

de mykeste og de strengeste ordene

de kjærligste og de krasseste stemmene

de gladeste og de såreste blikk

de ømmeste og de mest intense kjærtegn

kjærligheten er stor

kjærligheten er sterk

det sies at den utholder alt, tror alt, håper alt og tåler alt

vår kjærlighet er akkurat slik

størst av alt

og det beste er at den tar aldri slutt

Sånn opplever jeg kjærligheten -

En kriblende følelse i hver kvadratcm av kroppen, glede over å være sammen, savn og lengsel ved fravær... tripping etter å se hverandre, selv etter ti år sammen...

Likevel -

Ikke noe mer enn man ikke står ut når man venter på personen som gjør en hel. Kjærligheten er en drivkraft, den er noe av det aller sterkeste og det mest sårbare jeg vet om.

KJærligheten er egentlig ganske fasinerende, om man begynner å se nærmere på den - det gir faktisk både styrke og selvtillit om man tar seg en kikk :-)