denne gruppen manipulerer nesten hvem som helst - det er fasinerende, og det er skremmende, hva er det som gjør at de klarer det????

http://www.nrk.no/norge/_-flere-tusen-psykopater-i-norge-1.11729366

Veldig interessant, en veldig god beskrivelse av personer med denne personligheten.

Jeg har ikke mange tilfeller av direkte personlig møte med sorten, men møtet er der - og det er ikke en type relasjon jeg vil dra fram som den lykkeligste i mitt liv. Jeg har også noen møter med om ikke psykopaten, så i alle fall personer med helt klare psykopatiske trekk... når disse trekkene kommer fram er de ikke noe bedre å stå i relasjon til enn selve psykopaten.

Det som slår meg gjennom møter med denne typen mennesker er hvor gode typen er til å framstå som den aller flotteste, sympatiske, empatiske, snilleste, sjarmerende... ofte også som den beste familiepersonen man kan tenke seg til.

Hva er det som gjør disse personene så kalkulerte lurer jeg på, hva er det som gjør at disse personene klarer og manipulere de rundt seg så godt?
Tenk på det -
Familie, venner, bekjente, tilfeldige på byen, lærere, barnehagepersonal, helsepersonell, NAV, arbeidsgivere osv...
I det hele tatt, denne gruppen manipulerer nesten hvem som helst - det er fasinerende, og det er skremmende, hva er det som gjør at de klarer det????

Det er interessant og lese at man har funnet fysiologiske forskjeller på en psykopats hjerne og andre, hva kommer det av lurer jeg også på - er det endringer som følge av påkjenninger i fosterlivet, fra tidligste barndom - skyldes det traumer..?

En annen ting som får meg til å fundere er personer som har opplevd å stå i en relasjon til psykopaten i barneår, hvordan disse klarer å finne seg nettopp en psykopat selv i voksen alder - og for ikke å snakke om hvordan de som har opplevd å stå i en kjæresterelasjon til en psykopat tasser ut på nettopp samme typen igjen...
... det er jo rart, er det ikke det..???

Jeg var veldig ung da jeg fortalte en psykolog om opplevelser fra en nær relasjon som jeg mente, og fortsatt i dag mener, var med en psykopat.
De klassiske tingene som bedra og utnytte, sjarmere og tyrannisere, fysisk og psykisk vold - noen ville sikkert kalle det for terror, andre ville kalle det barnemishandling.
Den samme psykologen fikk ved en anledning, rent så tilfeldig egentlig, gleden av å møte denne personen.
I etterkant av møtet var hun rett så oppriktig undrende og fasinert, hvorfor?
Hun gjentok situasjoner vi hadde snakket om, hun gjentok galskapen i det hele - samtidig påpekte hun for en sympatisk og likende person det var hun hadde møtt på.

Jeg bodde en periode hos ei fantastisk, voksen dame da jeg avsluttet videregående og psykisk sett var på det aller svakeste, den tiden jeg for fullt skulle møte og håndtere barndommens traumer. Ved en anledning hadde jeg med meg på middag samme personen som min tidligere psykolog hadde møtt, sammen med et par andre.
Min husvert kjente meg etter hvert veldig godt, og framsto som den største styrken og bautaen i tilværelsen min over en lang periode. Hun var en fantastisk person, med en ubeskrivelig omsorg og hjerte for usikre, selvutslettende, ustabile og angstfulle meg som jeg var på den tiden.
Etter møtet med en av de sterkeste relasjonene i livet mitt til da sa hun omtrent som psykologen; for en sympatisk og flott person - videre, om jeg ikke hadde visst det du har fortalt tidligere ville jeg ikke drømt om det.

Det er nettopp det som går igjen ser du, akkurat som i linken over -
Verdens mest sympatiske personer, velkalkulerte og utspekulerte - skummelt!

Jeg har selv ved anledninger vært nær ved å gå meg fast i fellen for å tro at jeg har med verdens kjekkeste personlighet og gjøre... nesten...
Jeg har selv tidligere ved stadige anledninger fått understreket at noen ting endrer seg ikke, uansett hvor mye det kan se slik ut og uansett hvor mye jeg vil tro det. Plutselig som lyn fra klar himmel, har det braket løs med de mest uforutsette trekk man kan tenke seg.
Slik angsten finner nye veier å gå når man endelig har fått tak på den, og dermed blir litt julekvelden på kjærringa - slik slukker ikke kjente maktarenaer ut for en psykopat uten at man finner nye.

Man har fått nye betegnelse på det vi kjenner til som psykopat og psykopatiske trekk, hvorfor?
Det ble for stigmatiserende...  ja, du leser det...
Ut fra hvordan jeg ser det har man tatt et kjent og avskrekkende begrep og gjort om til et medisinsk uttrykk, man har gjort det til noe mindre gjenkjennbart for de fleste rundt oss.

Antisosial personlighetsforstyrrelse, narsissistisk personlighetsforstyrrelse...
I mitt hode er det opplagt og udiskutabelt, en spade er en spade og en psykopat er en psykopat om det er aldri så stigmatiserende.

Jeg har stor respekt for medisinen, for etikken, for mennesket...
Noen ganger styrer jeg unna enkeltpersoner, fordi jeg ikke opplever den beste kjemien eller av andre sære grunner. Jeg har likevel sjelden en trang til eller behov for å holde meg unna mennesker på bakgrunn av personlighet, heller ikke pleier jeg legge meg i hvem andre omgås.

Når det kommer til psykopaten, og evt. personer med utpregede psykopatiske trekk, vil jeg likevel stille meg opp og stemme i med psykologspesialisten i artikkelen;

Dere burde springe!