Vi er hjemme igjen

Vi er hjemme igjen, etter 12 timer på reis.
Det er godt å være hjemme, bare for å understreke det. Jeg har aldri i mitt liv vært så mentalt utkjørt som jeg er nå.
Godt å flate ut i egen sofa iført ullbukse oh ullgenser, det må man etter dagevis med tomt hus- da er det nemlig kaldere inne enn nordnorske somre.

Godt å være hjemme, men vondt å dra fra huset til min lillebror som ble alene.
Lillebror har heldigvis både en eldre bror, svigerinne og gode venner igjen i bygda der oppe i nord. Likevel, det er noe med å se sorgen og smerten i han, uten å kunne ta den for han- han og bror hadde et særlig tett bånd som storebror og lillebror- det er rett vondt både å se og kjenne på denne, uten å kunne gjøre noe med den for han.

Jeg vet at våre to småbrødre både finner teøst i hverandre og er der for hverandre.

Jeg er så hjertens glad og takknemlig for dette lyset som er lagd av Wivian, en slektning og venn.

Ikke bare er lyset lagd av blant annet brors egne servietter som ble brukt, og tatt av bordene igjen, i hans egen begravelse.
Motivet viser også noe av det som beskriver hva min bror likte aller mest-
Naturen, dyrelivet og særlig hans egen reinflokk.

Wivian har klart å fange min bror så utrolig godt med disse lysene som hun lager til oss som sitter igjen med minner som for framtiden er det vi har av han.