Søk i denne bloggen

tirsdag 21. august 2018

mens vi i prinsippet har solgt ræva av oss og i dag sitter igjen som ei tøs styrt av en pimpen sin.

http://www.nationen.no/debatt/bor-vi-avvikle-17-mai-feiringen/


Dette er noen skremmende tanker, tanker man ikke ønsker å ta inn over seg.
Å lese denne teksten får det til å skrike av motstand inni en hver sjel med kjærlighet til vårt eget Norge, at det i det hele tatt går an å få seg til å skrive slike ting.
Men -
Om du tenker over det som står i teksten, om du faktisk våger å ta innover deg de ordene og betydningen av ordene som er i teksten...

Jeg bestemte meg for å våge, og vet du - karen som skriver har etter mitt skjønn truffet spikeren på hodet.
DET er skremmende det!!!

Jeg tenkte for så vidt litt i samme gate da vi feiret grunnloven vår for noen få måneder siden, tror jeg skrev noe om det i bloggen min også.
Likevel -
Noen utfyllende tanker her...
Vi kan fortsette å feire 17 mai framover også, og vi vil trolig gjøre det. Grunnlaget for å feire 17 mai har likevel endret seg, da vi har gått fra å feire vår egen grunnlov til at vi nå i realiteten har en minnedag for den gang vi hadde egen grunnlov, en minnedag for den gang vi var et selvstendig folk.

Det er egentlig ganske utrolig hvordan vi nordmenn, klovnete sådanne, har latt oss lure til å tro at vi feirer egen selvstendighet - mens vi i prinsippet har solgt ræva av oss og i dag sitter igjen som ei tøs styrt av en pimpen sin.


tirsdag 7. august 2018

Når man må fukte munnen med vann eller saft før man får avsluttet ei påbegynt setning, da forstår man at man er tørr i munnen.

To uker på den nye medisinen, med følgende status;
Både stivere i kroppen og betydelig mer øm / smertepåvirket i musklene. Alle bevegelser er vonde, trapper blir et marerit, snu seg i sengen kjennes ut som man har rygghaill, når man vil gråte i smerte hver gang man løfter armene...
Tørre slimhinner overalt der det er slimhinner og mulig å tørke ut. Svie i øynene fordi de er tørre, smårusk som vanligvis blinkes bort oppleves som sandpapir - blunke, blunke, gni og blunke.
Sår i nesen og bare til å peise på med konemor sin mentholatum for å holde fuktighet. Munnen, du vet den man bruker for å snakke... Kjære tid, når man skal snakke og munnen tørker ut... Når man må fukte munnen med vann eller saft før man får avsluttet ei påbegynt setning, da forstår man at man er tørr i munnen.
Pessen, når man er på grensen til å måtte kjøpe glidemiddel for å unngå å tørke på seg sår når man har vært en enkel tur på toalettet - da forstår man at det er på tide å slutte med de påbegynte medisinene, at det ikke er verdt det.

Etter to uker har jeg altså kuttet ut medisinen som skulle hjelpe på symptomer, fordi den både forverret symptomer jeg allerede vil bli kvitt og fordi jeg fikk andre ikke bærbare plager.
Nå har jeg vært ei ukes tid uten medisiner, og merker jeg noe endring..?
Jeg er fortsatt dels stiv i kroppen, det gjør fortsatt ekstra vondt å gå spesielt i trapper - men nå skal du lese...
Nettene har blitt bedre igjen, litt etter litt siste dagene - snur jeg meg på vanlig måte i senga igjen. Den konstante vondten i alle muskler har også gitt seg, litt heng i leggene fortsatt - ellers er jeg på en måte tilbake til de vanlige og kjente symptomene hva intensitet og lokalitet foreligger.
Slimhinnene, vel... Det kan se ut som det tar litt tid med akkurat den biten, jeg har siste par uker ved anledninger måtte åpne ene eller begge øykelokker med hånden - om det er fordi øyet er tørt eller fordi musklene rundt øyet ikke vil fungere er vel helst en annen sak... det må uansett grunn ha hjelp opp, spesielt om morgenen.
Øvrige slimhinner, som jo er hva jeg begynte å kommentere, kommer seg sakte - for eksempel trenger jeg fortsatt drikke tilgjengelig fordi jeg tørker ut i munnen... eller tyggis...

De siste par kveldene når jeg har lagt meg har jeg hatt så stor aktivitet i ryggmuskler og intercostal-muskler at det har kjentes, vanligvis kjenner jeg nemlig ikke så godt at det jobbes i disse musklene. I går kveld og kvelden før når jeg la meg ble jeg liggende å kjenne det nappe i nedre del av ryggen, på begge sider - ganske sprøtt egentlig.
Enda sprøere er det å kjenne muskulaturen i thorax, fordi man lett kan forveksle muskelaktiviteten der med brystsmerter. Jeg må ærlig innrømme at jeg ei veldig kort stund stilte meg selv spørsmål om brystsmerter, ble liggende å kjenne etter og forsøke å definere hva jeg egentlig kjente - en helt surrealistisk opplevelse må jeg bare erkjenne. Aktiviteten var ikke så intens at det var synlig, likevel så intens at jeg nærmest kunne kjenne brystet vibrere, nesten som kiling på innsiden av huden - vanskelig å beskrive, og trolig ennå vanskeligere å forstå.

Denne greien kompliserer en allerede komplisert sykdomshistorie for min del.
Kan du tenke deg å ha biologisk arv, gener, fra begge sider der hjertesykdom er det som tar mest liv... i tidlig alder..?
Kan du så tenke deg å ha en nevromuskulær greie som gjør at man får fysiske symptomer som veldig lett kan forveksles med brystsmerter / hjertekrampe..?
Jeg skal bare si en ting - det vil ikke være overraskende om jeg brått en dag fikk et hjerteinfarkt som ble oversett pga. bagatellisering, alternativt at det ble turer ut og inn for sjekk med brystsmerter - pga. at man ikke tar noen sjanser.
Til nå har jeg vært inne med brystsmerter en gang allerede, når jeg nå har ligget og kjent denne elendigheten over siste par kvelder i senga - tenker jeg nok det er forklaringen på de så kalte brystsmertene mine...

Sånn er det, det er hva man har å leve med - det er hva man skal forholde seg til.

En ting er i alle fall sikkert, det er hensiktsmessig å lære seg å kjenne kroppen sin. Det er hensiktsmessig å lære seg å kjenne sykdom med symptomer og forskjeller på ymse greier. Jeg er veldig glad for at jeg har en viss kjennskap til kropp og helse i sykepleiersekken min, det hjelper absolutt på når jeg skal være edruelig i oppfattelsen av hva jeg kjenner og der nest kunne roe ned akuttberedskapen som brer seg.




Alenetid- frivillig eller..?

  Alenetid- Facinerende hva man får seg til å tenke på, når man har tid for seg selv... Mens noen higer etter alenetid, er ikke andre så o...