Søk i denne bloggen

fredag 19. juni 2015

å dra med seg spraylakken inn i kirka.

http://www.dagen.no/Meninger/leder/Når-den-krenkede-blir-krenker-211709

Dette var for meg en saklig, ryddig og god tekst å lese.

I utgangspunktet har jeg tenkt at Tooji bare får seile sin egen sjø, hva han står for og hva han uttrykker er ikke verdt verken energien, tiden eller følelsene mine. Samtidig er det noe ved stuntet hans som rører meg veldig, på en lite god måte...

I bloggen min fronter jeg meg selv som kristen og homofil som hver seg ikke er noe som helst greie, men som sammensatt blir sett på som rart ofte - er det mulig da hører jeg fra tid til annen?

Ja det er mulig.
Jeg er vokst opp med barnetro og har på tross av utfordringer, traumer og annen elendighet bevart barnetroen min.

Tro er viktig for folk.
De menneskene som velger å forholde seg til en religion uansett hvilken det er, som troende, forholder seg ofte til egen religion i hengivelse, tillit og respekt.
De samme menneskene forholder seg stort sett til andres religion også med respekt og normal folkeskikk.
De menneskene som har valgt det de kaller for å ikke tro, har valgt å tro på å ikke tro - så enkelt er det.
Mange av disse menneskene forholder seg til de som har valgt å definere ei bestemt tro med respekt og normal folkeskikk - kan hende fleste parten av disse gjør det for alt jeg vet.

Så har man denne gruppen da - med mennesker uavhengig av tro, religion, kulturell tilhørighet eller samfunnslag - ikke klarer å respektere at det finnes mennesker som lever med troen på ett eller annet vis som sin drivkraft, som ikke klarer og forstå til at mennesker som lever et liv med en gitt tro kan leve i tillit til denne.
Det kan selvfølgelig ha sammenheng med at man selv ikke kan leve et liv der tilliten til noe utenom verdslig er bærende, kan hende også at man av den grunn tråkker ned andres tillit til nettopp det utenom verdslige.
Det er også betenkelig for meg at man av en eller annen grunn ikke klarer å møte troende mennesker med den samme folkeskikken som man møter sine likesinnede med.

Når jeg ser hvordan Tooji går til angrep på, jeg oppfatter nemlig at han går til angrep på, den norske kirke - så kjenner jeg en stor undring over hvor denne mannen har gjort av respekten for det som er annerledes enn en selv og hvor han har gjort av folkeskikken sin.

Man kan drive så mye homokamp man bare ønsker og man kan stå på alle de krav man måtte ha. Det er likevel slik tenker jeg, at når det kommer til folks tro har man lite kamp å bedrive - tro går nemlig langt lenger enn til overtalelse, reklame, forståelse og ettergivelse på krav - man gir ikke slipp på troen eller endrer på denne på bakgrunn av det nevnte.

Tro er noe mer grunnleggende i oss mennesker, troen er en grunnmur i livet vil mange si.
Man kan ikke forvente at folk river grunnmuren sin fordi en selv ikke synes om den, heller ikke tar det seg ut om jeg går til naboen og slår slegge og hakke i dennes grunnmur - eller sprayer over med spraylakk fordi jeg ikke liker den.

Den norske kirke er delt i sitt homosyn, som er en stor forskjell fra bare noen år tilbake der det var et mer eller mindre samlet syn mot homofili.
Den norske kirke har et samlende syn på et menneskes egenverdi uansett hvem eller hvordan det er, og den samme kirken har et samlende syn på at alle mennesker skal møtes med respekt.

Ja, det finnes enkeltpersoner innenfor også Den norske kirke som ikke møter folk med respekt, denne typen individer finner man overalt - noe blant annet Tooji er et eksempel på blant de som kjemper for rettigheter til homofile.

Det Tooji har gjort er å dra med seg spraylakken inn i kirka.
Når ikke kirka selv ser behov for eller har ønske om å endre på sin grunnmur, tar Tooji rett og slett saken i egne hender - og sprayer til med spraylakken sin.

Det gjør meg trist -
På vegne av kirken, fordi kirken vår er en folkekirke - den ønsker å være både omsluttende og imøtekommende - og den er i stadig forandring til både det bedre og det verre.
På vegne av kristne homofile og lesbiske, fordi vi er en del av både homokamp og vi er en del av kirken. Vi har trolig en langt større forståelse for den kampen kirken står i når det kommer til homofile enn personer som ikke er kristne, kirken trenger tid - vi trenger å gi kirken tid.
På vegne av homofile generelt, fordi at vi som har drevet kamp i årevis for å bli anerkjent og behandlet med samme respekt som heterofile, blir dratt med i et dragsug som følge av den disrespekten  som kirken nå opplever.

Hvordan kan vi som gruppe kreve respekt og anerkjennelse fra kirken, når våre egne tråkker så til de grader på og latterliggjør den samme kirken?
Hvordan kan vi som gruppe kreve respekt og anerkjennelse fra kirken, når våre egne driver hærverk i den samme kirken?

På samme måte som det finnes enkeltpersoner innenfor kirken som skaper mistro, usikkerhet og disrespekt til kirken, har Tooji med stuntet sitt skapt og / eller forsterket mistro, usikkerhet og disrespekt til gruppen lhbt...
... det tenker jeg er veldig beklagelig!

tirsdag 16. juni 2015

...ikke så rart ettersom det er hva han er - en unge...

Tre dager igjen til det er sommerferie for lille gutten vår - Han gleder seg som en unge, og det er jo ikke så rart ettersom det er hva han er - en unge...

I dag har mamma møte i Tigerstaden, og lillemann ble både vekket og fikk en times tidligere avgang til skolen... ikke lett for en trøtt liten kropp...

Men -
Selv om øynene var små og det var tungt i det hele tatt å tenke opp av sengen for han i dag, så ble det lettere og fart - i den grad det er snakk om fart - når eadni fortalte han hva planen er etter skoletid :-)

Det er nemlig slik at det er planlagt avslutning for 1 klasse med grilling om to dager, og denne skal være på ei strand i nærheten.
Etter skoletid i dag skal jeg og lillemor ordne oppakking på sykkelen - niste, frukt, drikke, ei lita jakke for sikkerhets skyld, kamera og et strandspill - så skal vi sykle tur og sjekke ut stranda før torsdag... skulle vi dristet oss til å ta med et håndkle også tro, i tilfelle vi finner ut at vi vil dyppe tærne i vann..?... får se...
Ja sa lillemann med et halvåpent øye og det andre full av nattesøvn, det vil jeg - så spratt han opp av senga... i den grad man spretter opp av senga en alt for tidlig morgen...

Vi har noen gårder her rundt forbi som er verdt å iaktta litt ekstra - gamle, store, velstelte, nydelige gårder som gir en opplevelse av velbehag å passere - og sykle gjennom.
Verneområder er det en del av her også - blant annet i tilknytning til gårder, alt ligger rett utenfor døra - snakk om å være priviligert!

Lillemann skal få fortsette på SFO når skolen tar ferie, en liten stund i alle fall - være sammen med vennene sine, leke og få ut masse energi. Samtidig skal det ikke stresses og vases med han, det blir sikkert kjempegodt å ha rolige morninger og tidlig henting.
Lillemor og meg på vår side, får bare henge i å sykle - farte rundt og suge til oss alt vi kan. Småføttene til jenta vår går tidvis som trommestikker bortetter veien, mens jeg ruller bak og lirer ut av meg "rolig jenta mi, så du ikke mister kontroll på sykkelen og stuper..." Etter hvert har lillesmurfen blitt kjempeflink til å balansere tempo på tråkking, rulling og hvile.

Nå der i mot, mens dagen enda er nesten prematur;
Høydeopphold (les opphold i halvhøy seng), vondt, gjentatte oppvåkninger og en alt for tidlig tid å stå opp på har satt begrensninger på søvnen min i natt.
Øynene svir av trøtthet og ber pent om å få en hvil på sofa... Ettersom denne bønnen er så intens og masete, samt at det er høvelig med både energi og tålmodighet til sykkelturen senere i dag, har jeg bestemt meg for å etterkomme den...
...








mandag 15. juni 2015

se eadni, hvor nydelig trærne er rundt oss når vi sykler.

Husker du min surking over å flytte fra gata vår i Tromsø - de hærlige folkene, det flotte området, lekeplassen med liv og røre osv?

Vi har nå vært på vårt nye hjemsted i snart tre uker, og vet du - vi kjenner mer og mer at vi har gjort ikke bare rett, men det som er best for oss... alle oss...

I går var vi en tur på tusenfryd.
Om ikke store deler av landet vet hva tusenfryd er, så tipper jeg at i alle fall fleste parten av folkene i dette landet kjenner til tusenfryd - det store tivoliet.
Vi var på tusenfryd i tre timer i går før vi reiste hjem igjen, og jeg kunne si mye kjekt og utfordrende om tusenfryd - det skal jeg likevel ikke.

Når vi kjørte til tusenfryd, retning Oslo på en søndag, sto plutselig trafikken helt stille på motorveien - før den lirket seg litt og litt og til sist løste seg opp.
Når vi kjørte hjem igjen dro vi naturlig nok i motsatt retning - lenger og lenger bort fra både tusenfryd og distansen til Oslo.
Vi har faktisk bosatt oss på landsbygda - mellom skog, mark og gårder. Jo nærmere hjem, jo mer skog og mark og mindre støy og trafikk.

Når vi er ute og sykler hører vi fugler kvitre og styre inne i skogen som omgir oss, om natta hører vi ugle... jeg tror i alle fall det er ugle vi hører. Når vi gikk til fotballkamp på hjemmebanen til lillemann sist uke, støtte vi på en kjøttmeisunge på stien framfor oss som ikke var helt heldig med flygingen sin, rett bak denne og like oppi greinene hoppet det jeg ville tro var mamman og pappan og kvitret som bare det...
... jeg tror dessverre lillingen endte opp som dyremat før neste dag...

En av dagene jeg og lillemor syklet til skolen for å hente lillemann ropte hun plutselig til meg - se eadni, se eadni en bambi som løper...
Joda, der var det en Bambi gitt, full fart over et jorde.

Det jeg gjerne ville fortelle litt om i dag ser du, er opplevelsen av å ha naturen så nærme - hva det gjør med oss.
Når vi er på sykkeltur har jeg lillemor framfor meg - Hun ser seg fra side til side, hun koser seg på tur.
Selvfølgelig er hun lidenskapelig med, det er hun alltid - likevel har hun en fantastisk ro her ute.
I dag da vi syklet etter bror på skolen hadde jeg henne framfor meg bort etter gangveien og hørte "se eadni, hvor nydelig trærne er rundt oss når vi sykler... hører du fuglene?"

Når vi sykler til havet like borte i veien, parkerer småsmurfene syklene og løper til stranden for å samle småstein og slipt glass fra havet... Det er fantastisk deilig å se på de.
Jeg for min del er kjempe fasinert av skogen rundt oss - stoooore trær, masse fugleliv, sommerlukter - og da snakker jeg ikke bare om renseanlegget nede i veien...

Jeg forstår konemor som har syklet rundt her i et halvt år snart, i skog og mark og ved havet... det klør i rompa på henne de dagene hun ikke kommer seg på sykkelen. Her en dag hadde hun tatt film med mobilen, du hører det - mens hun syklet... Filmen innbyr til tur i skogen - i tillegg til konemors pust - som for øvrig slettes ikke er aller verst å høre på - var det nemlig fantastiske lyder å høre fra skogen rundt henne...

Tusenfryd er gøy, veldig gøy... Likevel, det er veldig ålreit med sesongkort - så kan man være der i tre timer og gå igjen, forlate før man er helt kokt og heller komme igjen.
Det som virkelig gir både energi, opplevelse av behag og godt generelt godt for sjela er turer ut på sykkel eller til fots i det supre nærområdet bestående av skog, grusveier, stier, hav, stillhet, fuglekvitter med mer.





torsdag 11. juni 2015

han ligger nærmest med hodet på utsiden av vinduet

Vi går oss til på det nye hjemstedet vårt - i dag er det to uker siden jeg og lillemor satt på flyet ned og vi igjen ble fire.

Etter to uker ser vi at antallet pappesker stadig blir mindre innomhus - pr. nå har vi fire pappesker igjen i stua, og da mest av den lille varianten. Det begynner og gå seg til på soverommene og det ordner seg sakte på lillerommet - garasjen der i mot ser det mer alvorlig ut for enda, men selv der har vi fått gjort noen gode grep.

Sol og varme -
Vi har nytt sol og varme de aller fleste dagene fra vi kom ned, og med tanke på det pissvåte og kalde været vi har mest kjennskap til fra før - har vi prioritert mer saktegang i utpakking til fordel for sol, varme og turer ut på sykkel. Lillemor er en racer på sykkel, tenke seg til at seksåringen vår har syklet fra fem-seks kilometer til over ei mil om dagen :-)

Lillemann er skolegutt og den tapreste lille karen jeg vet om for tiden, det er jammen ikke lett å være syv år og skolepliktig - når du vet at lillesøster er hjemme og gjør alt fra å se tv og leke til sykle tur og kose seg i sommerværet.
Vi har hentet lillemann med syklene siste uken, han gleder seg til vi kommer og vil bare være på tur - har du med mat spør han, vi har funnet oss et sted på hjemveien med benker og bord der vi koser oss med niste i sola - hver dag til nå...

Det er fantastisk deilig at man kan ta på ungene lett tøy om morningen, se de nyte både lett bekledning og varmen som omgir de.
Lillemor sov i dyna si de første to nettene her nede, etter en mer eller mindre våt lillemor av svette disse nettene har hun gått over til kun dynetrekk og mulighet til å kaste på seg et pledd om natta - hun sover bedre og hun er akkurat passe varm... Siste natta har også lillemann byttet om til dynetrekk, samtidig som han ligger nærmest med hodet på utsiden av vinduet om natta...

Musklene mine er stive og tidvis mer enn moderat ømme, som jeg tror har årsak i at vi sykler ganske mye om dagene.
På tross av at jeg er både stiv og øm i musklene, kjenner jeg at intensiteten i sammentrekninger og muskelaktivitet spesielt om natt har gått ned.
Kroppen nyter godt av varmen ute, jeg nyter shorts og t-shirt, og selv hvor rart det høres ut - jeg nyter opplevelsen av kun å være stiv og støl i forhold til stiv, støl, smertefull og kribling / leamus i hele kroppen.

Det er deilig å være i bevegelse, være i aktivitet. Lite med fjell og topper her som gir grunnlaget for toppturer, men det er fantastiske sykkelforhold her nede - for den kroppen jeg har fått utdelt i alle fall, og for barna.
Ikke det at jeg har hatt det ille, det har jeg ikke - likevel, hvor mye bedre man får det når man får vært i aktivitet om dagene!

Lillemor ser ut til å lande nå, som alene er en fantastisk opplevelse.
Vi er hjemme nå, vi er der vi skal - sammen som familie igjen, det kjennes veldig godt!

Og nå forstår du, du kan trolig ikke høre det - men nå kan jeg altså høre pappesker rope på meg fra garasjen - og tenker det er tid for å gå i gang med noe arbeid...




onsdag 10. juni 2015

Det lukter stygt av denne, veldig stygt!

http://www.unio.no/no/nyheter/nyheter-2015/gulrot-for-privatisering


AAaaahhsj... Denne lukter det sterkt svidd av -
Korrupsjon er et begrep som brukes ute der man kjøper / betaler seg til tjenester og goder... Vi vet at selv om moralen i utgangspunktet er god hos folk flest, er det noe med behov og tilbud - Korrupsjon er særlig kjent i sammenhenger der den som får betalt har et betydelig behov for mynten, og der den med pengesekken med betydelig størrelse på.

Fra min synsvinkel ser det veldig ut som om regjeringen vår ønsker å betale kommunene for å få den tjenesten de ønsker seg, privatisering av offentlige tjenester... hva kaller man det tro?

Når man i tillegg vet at kommunene har stadig større behov for å få tilført ekstra mynt, er det nærliggende å tenke seg at veien til privatisering blir kortere på tross av hva man egentlig står for - som igjen gjør dette dette utspillet spesielt betenkelig.

Jeg sier det igjen -
Det lukter stygt av denne, veldig stygt!

søndag 7. juni 2015

det er godt å være en hel familie igjen!

Ni år er gått siden vi flytta inn i gata vår i Tromsø -
Halv annen uke er gått siden vi flytta fra gata vår i Tromsø, og nyhuset huser fire og ikke lenger bare to.

Er det lenge siden du har flyttet?

Jeg vil i grublingens navn si deg en sak;
Enten må du sørge for å flytte ofte nok til at du får kastet greier ved gjevne mellomrom / latt være å fylle opp med for mye, eller så må du sørge for at du ikke har behov for å flytte i det hele tatt - så enkelt er det!

Da jeg kom nedover sto det ekser, unnskyld - esker - over alt i huset;
I sneia inn til kjøkkenet var det 16-17, i stua var det 17-18, på rommet til lillemann var det 8-10, på lillemor sitt rom var det 8-10, på lillerommet var det 15-16, i garasjen var det 15-20, på lillebadet var det 3...
Konemor hadde vært hyggelig og fredet vårt soverom og loftstua, jeg har sittet en del i loftstua med ryggen til retningen av soverommene til ungene og lillerommet for å si det...

Ja, og sa jeg at eskene over var det som kom i det første flyttelasset?
Vi fikk nemlig lass to for noen dager siden, der kom et par - tre kommoder, fire sykler med tilhørende stativ, ikke mindre enn rundt 20 esker til og alt som har hatt tilholdssted i garasjen - uteleker, ski med utstyr osv...

Konemor får spade av å styre med utpakking... egentlig pakking i det hele tatt, hun har likevel vært kjempeflink og fått ut masse før jeg kom.
Nå om dagen er konemor på jobb mens jeg driver og pakker ut, eller hun gjør en god jobb som selskapsdame - som i dag for eksempel, har hun ligget i senga på spikermatte mens jeg har fått på plass tøy i klesskapene.
Konemor er søt, hun har liketil forhandlet seg fram til en avtale som kort og godt går ut på at hun kan vaske tøy, men ikke har noe med å legge det sammen og i skap - det gjør jeg.

Lillemor og jeg har vært rundt på oppdagelsesferd i nærområdene, og har vært kjempeheldig - nå skal du høre...

Første tur ut stakk vi innom skolen hun skal begynne på til høsten for å høre om hun kan få se seg om der en dag.
Etter minutter med spørsmål direkte fra skolesekretær til lillemor om hun er seks år, om hun skal starte på skole til høsten, på denne skolen osv - kom samme spørsmålene til meg...
Det stemmer sa jeg, hun skal starte opp hos dere.
Så bra sa den hyggelige damen, i kveld skal det nemlig være foreldremøte for denne klassen - velkommen skal dere være, og neste mandag er det førskoledag - da får de blant annet utdelt sekker.
Vips, så var jeg på foreldremøte - og i morgen er det førskoledag for lillejenta vår, hun gleder seg råmasse og vi er sååååå glade for at vi får det med oss.
Om ytterligere ei uke er det besøksdag på SFO for småtassene som starter på skolen til høsten, enda en god ting for lillemor å se fram til.

Vi er fortsatt i landingsfasen, men vi nærmer oss stadig. Det er også rart med det, at samtidig som vi og spesielt lillemor skal lande - skal konemor og lillemann gjøre om på en tilværelse fra å være bare de to til en tilværelse med fire igjen... det skal også nevnes at vi to som har kommet til nå sist vel er de to med mest lyd...

Det er helt klart endringer fra to til fire, men det er godt å være en hel familie igjen!


Alenetid- frivillig eller..?

  Alenetid- Facinerende hva man får seg til å tenke på, når man har tid for seg selv... Mens noen higer etter alenetid, er ikke andre så o...