Søk i denne bloggen

mandag 13. juli 2015

valgt med flertallet av det norske folket... rene demokratiet...

I dag har jeg skrevet et enkelt brev rett og slett, direkte til statsministeren vår - den folkevalgte statsministeren vår, valgt med flertallet av det norske folket... rene demokratiet...
...


Kjære Erna Solberg.

Jeg har bare lyst til å si deg noen få ting og spørre deg om et par ting, ettersom du er min folkevalgte leder.

Aller først er lurer jeg på om du og de du har pekt ut til å lede landet vårt sammen med deg, vet hva det vil si og være valgt av folket - i tillit?
Jeg lurer på om du og co har tenkt noe på hvordan det norske folket setter pris på demokratiet vårt, på friheten vår?

Jeg er klar over at både du og resten av regjeringen, og et fåtall andre landsmenn, ikke har spesielt mye til overs for fagforeninger og tillitsvalgtapparatet - det er likevel noe her jeg ønsker å dele med deg.

Å være tillitsvalgt innebærer at noen har valgt en i tillit, utpekt en til å inneha et verv for en gitt periode, for at man skal ivareta sine arbeidstakere på best mulig måte - og ikke minst skal man respektere og ivareta organisasjonens retningslinjer, formål og langt på vei også ønsker.
Det er også slik at dersom man ikke ivaretar vervet sitt med tilstrekkelig respekt, om man ikke gjør en ålreit eller akseptabel jobb i vervet - så kan man faktisk bli bedt om å tre av før perioden er gått ut.

Som jeg sa nesten til å begynne med Erna Solberg, du er valgt i tillit av det norske folk, i tillit - til å inneha vervet som statsminister for en gitt periode. Det er slik at Norge på en måte er organisasjonen du er satt til å lede, og du har noen enkle krav og forventninger fra denne organisasjonen - blant annet skal du ivareta det norske folk på best mulig måte, du skal respektere og ivareta Norges retningslinjer (lover), visse formål og langt på vei det norske folks ønsker.
Det er også slik at du kan bli bedt om å tre av før tiden din er omme dersom du vanskjøtter, dersom du overser organisasjonens ønsker, dersom du ikke bryr deg noe om folket du er satt til å lede eller dets ønsker.

Demokratiet vårt er en kjærkommen sak - vi elsker demokratiet vårt, vi er kjent for demokratiet vårt.

Det er, Erna Solberg, en skam for din del og de du har med deg - at det norske folks ønsker blir satt til side ikke bare en gang, men flere ganger - til fordel for de blå partienes ideologi - det er nemlig det veldig mange av de du er satt til å lede ser, det er det inntrykket som formidles ut til oss.

Jeg sier til deg og de du har med deg som jeg sier til barna mine på seks og syv år - det er faktisk ikke greit!

Jeg, min familie, mine venner og kollegaer, mine sambygdinger og mange med oss - vi, det norske folket du i tillit er satt til å lede og ivareta interessene til, er faktisk ikke enig i mye av det du og co bedriver.
Det er ikke greit at du framholder at du er valgt i tillit som en tillatelse til å gjøre alt det dere gjør, så enkelt er det ikke - tvert i mot er det en hån mot de du leder at du bruker dette som våpen for å få det som du og regjeringen vil, det er nemlig en sak og bli valgt i tillit - og en annen sak hvor lenge man beholder denne tilliten om man misbruker den.

TISA er en greie, lekkasjene derfra er pinlige for vår del - er dette hva vi får fra tillitspersonene våre?
Det er i det hele tatt pinlig at man vurderer å gå inn for en avtale der våre interesser, vårt demokrati og vår vilje settes til side for å gjennomføre en avtale basert på ideologiske og idiotiske grunnlag.

Søndagsåpne butikker, selv etter utallige høringssvar og tilbakemeldinger fra både enkeltmann, organisasjoner med videre - skal dette se ut til å trampes gjennom fordi vi nok vil synes det er en ålreit greie, når vi har fått venne oss til det?
Come on, for å bruke et internasjonalt begrep du kjenner til - tror du og dere virkelig vi vil endre mening når vi bare blir vante med det?

AML, kommunereform osv. osv -
Alt sammen ser ut til å tilpasses forskjellige marked for handel av varer og tjenester, ikke for å ivareta folk best mulig.

Jeg krever faktisk av mine tillitsvalgte at de gjør det de er satt i vervet for å gjøre;
Ivareta organisasjonen, ivareta det folket som tilhører organisasjonen, ivareta retningslinjer og føringer, ivareta folkets interesser og ønsker.

Det viktigste vi har Erna Solberg, er demokratiet vårt -
Jeg forventer at dere ivaretar demokratiet vårt og de demokratiske prinsipper.
Dersom det er vanskelig for dere å hensynta folkets ønsker og tydelige krav, synes jeg faktikisk dere skal vurdere å finne dere en annen jobb - da har dere lite å gjøre i et tillitsverv.

Mvh
Roshild A. Solfjell​


torsdag 9. juli 2015

Du kan si og du kan tro hva du vil om meg - du kan likevel ikke rokke ved hvem jeg er eller mine verdier

Tenker du noen gang på hvor mye naboen, kollegaen, broren din, faren din, dattera di, de med det enorme huset eller de med det pittelille huset har i inntekt?

Er du opptatt av hva de rundt deg sitter med av inntekt, utgifter, forbruk, overskudd eller underskudd for å si det på den måten?
Har du en lyst og tendens til å skrolle litt gjennom skattelistene når de legges ut, i alle fall hadde - fram til det nå kan synes hvem som har vært inne og du ikke vil oppfattes som nysgjerrig på andres lommebok?

Tenker du noen gang at de med fet bil og stort hus helt klart ligger innenfor kategorien rik eller nyrik, og trolig er noen drittsekker hva omgang med andre mennesker angår - om de har to biler av nyere dato er de i alle fall drittsekker?
Tenker du noen gang at de med det lille huset og en bil fra starten på dette årtusen nok er skikkelige folk, fordi de trolig ikke sitter på mye materalistiske greier som gjør de hoven og ufin?

Tenker du noen gang at de som går i merkeklær gjør det for å vise fram merket, mens de egentlig holder på å klø seg i hjel på rompa når de kommer for seg selv - merkelappen klør nemlig noe voldsomt?
Tenker du noen ganger at de som har kledd på ungen en trøye fra H og M med bilde fra filmen frost er noen fattigluser, for det kan da umulig være at trøya er på etter eget ønske fra barnet eller en selv?

Har du en forestilling om at de som tjener penger bruker masse mer penger, og sløser med penger?
Har du en formening om at det helt klart er hva vi sitter inne med av mynt og materielle greier som definerer hvem vi er som personer, eller sagt med andre ord;

Jo mer mynt og jordisk gods - jo mer overflatisk og større drittsekker?
Jo mindre mynt og jordisk gods - jo mer dyp og ydmyke sjeler?

Vet du, jeg har tenkt litt på dette - spesielt etter en samtale jeg hadde nå ganske nettopp...

Jeg tror det er ganske mange rundt oss som er opptatt av hva andre får inn av mynt, hva andre eier, hvor mye som brukes - og på hva.
Jeg tror det er ganske mange rundt oss som har irritert seg over at de åpne skattelistene nå har fått en litt begrenset bruk ved at man på en måte legger igjen signaturen sin når man søker opp noen, nå kan faktisk naboen se hvor mange som har vært inne og sjekket - OG han kan se at jeg har vært der... det blir pinlig... om jeg gjør det...

Vet du -
Det er forskjell på folk, om du ikke har oppdaget det til nå kan du bare notere deg det med det samme - det er faktisk forskjell på folk.
At det er forskjell på hvor mye man studerer, hvor mye man tjener, hvor mye man bruker, hvor mye man jobber og sliter om det er på jobb eller hjemme er en kjent sak.

Vet du -
Det er faktisk også forskjell på hvor mye man prater om alt fra utdanning, hva man jobber som og med, hvor mye man bruker, hvor mye man tjener og hvor store utgifter man har.
Det er forskjell på hvor hovne eller ydmyke man er, og det er forskjellige grunner til at folk har på seg det man velger å ha på seg.

Vet du -
Det finnes like mange forskjeller som det finnes folk.
Det finnes drittsekker med utdanning, masse mynt, store hus, fete biler og merkeklær på rompa - og det finnes drittsekker med lavere eller ingen utdanning, små hus, ingen biler og helt alminnelig Cubus på rompa om man vil... faktisk finnes det også drittsekker som bor i leiligheter og ikke i hus.

Det jeg tenker, det jeg mener er -
Ja, det finnes hovne og blærete folk blant oss - disse finnes imidlertid ikke bare blant de som har gjort det godt i livet for å ta et uttrykk mange bruker, de finnes gjevnt over.
Jeg har ingen tro på at det er huset, bilen, jobben, klærne, maten eller hva det måtte være som gjør en person til drittsekk. Jeg har så sterk tro på personen bak alt dette, at jeg er overbevist om at det er personen / personligheten vi er som gjør oss til det ene eller det andre - eller noe i mellom.

Man har en tendens til veldig raskt og gå ut med empati og forståelse for at de som har lite har det vanskelig, og det er en god ting at man evner det.
Man har en tendens til veldig raskt også å gå ut med grader av fordømmelse og anklager i retning de som har jobbet seg til noe mer, det er ikke en god evne - det er en heller bedrøvelig personlig egenskap uansett hvem av oss det er som gjør det.

Så, for å bli noe personlig igjen - jeg har jo en tendens til det...

Oppveksten min var ikke den kjekkeste som noen kan hende har fått med seg om de har lest en del av bloggen min, blant annet var det slik at om jeg vokste opp i samme kår i dag som da jeg vokste opp - ville vi vært definert innenfor fattiggrensen, merkbart innenfor.
Det er mange greier tilknyttet økonomi og fattigdom ved min oppvekst som jeg husker veldig godt. Blant annet at jeg enda tilhørende barneskolen gikk sammen med mor mi i butikken og regnet over varene som ble lagt i kurven etter først og ha klarert ut hvor mye penger hun hadde, for å kvalitetssikre at det var nok penger til å betale da vi kom til kassa.
Merkeklær var et ikketema, det samme var ferier, ukepenger og annet.

Etter at jeg selv har blitt voksen har jeg tatt kontroll på eget liv.
På tross av en psykolog som kunne informere meg i en alder av knapt tyve år om at personer med en brøkdel av min livserfaring er avhengig av hjelp og støtte, at de ikke fungerer i et ordinært liv med utdanning, jobb osv - har jeg både utdanning, jobb og et velfungerende liv.
Jeg bestemte meg for at jeg ikke skal være blant de med tilnavnet ikke-fungerende, det er ikke meg - jeg skal bestemme selv tenkte jeg, jeg skal ha utdanning og jobb som gjør at jeg selv til en viss grad kan bestemme over egen økonomi.

Jeg har en utdanning jeg er fornøyd med selv om lønna til sykepleierne ikke er den man roper høyest av, jeg liker det jeg gjør.
Jeg har verdens beste konemor, lillemor og lillemann og vi er lykkelige med hverandre, over å ha et godt hjem og en god tilværelse.

I likhet med mange flere rundt oss enn de som vil erkjenne det, trenger vi å bruke hodet - hver dag og i forhold til alle ting, også økonomi.
At man har en grei økonomi vil ikke si det samme som at man kan dure i vei uten å tenke seg om - det er ingen utømmelig kilde, det er ikke på noen måte verken rom for eller greit med tankeløs bruk  og som min bestemor ville sagt, ødsling.
Jeg liker kvalitet og jeg liker komfort, noe som og går hånd i hånd med en annen sak jeg liker - nemlig å tenke langsiktig - dette igjen går hånd i hånd med økonomiske prinsipper.

At jeg har en grei økonomi vil heller ikke si det samme som at jeg, eller vi, har blitt følelsesløse, uempatiske drittsekker - jeg vil i alle fall ikke definere meg dit.

Jeg er takknemlig, vi er takknemlige, og kjenner oss velsignet over å ha et ålreit liv -
Det hender jeg kjenner på anklage eller avensjuke fordi jeg har det godt i livet, noe som selvfølgelig og trolig kan være bare min egen subjektive opplevelse - likevel, det er en vond opplevelse.

Hvorfor er det slik at man skal kjenne på omverdens misnøye og unåde fordi man har satt seg mål og klart å oppnå disse?

Hvorfor er det slik at man så lett bare godtar at det er ålreit med nedsnakking av de som har jobbet seg fram til en helt ålreit standard, og for øvrig også de rike og nyrike?
Er det ens egen opplevelse av ikke å strekke til som driver en, noe som kan være tilfelle både med tanke på økonomi, familie, eiendom, jobb eller hva det måtte være - og er det uansett greit?
Hvorfor er det slik at man så lett bare godtar en allmen oppfatning av at de som har jobbet seg opp er mennesker uten empati, uten integritet og med hovmod og nedsettende opplevelse av de rundt - drittsekker med andre ord?

Det finnes drittsekker i begge ender tenker jeg, det finnes anklagere i begge ender, det finnes misfornøyde personer og det finnes tilfredse personer - i begge ender.

Det er ikke mynten, buksa, huset, bilen eller maten som gjør folk verken hovmodige eller fordømmende - det er personligheten, og den drar man med seg uansett hvor man sitter i trappa.

Jeg har ingen planer om å bli rik, velsignet som jeg er har jeg en ålreit jobb og en ålreit tilværelse -  jeg vender ikke krona opp og ned flere ganger før den brukes, men jeg trenger å bruke hodet og leve etter et visst budsjett - det er klokt uansett tenker jeg.

Utover det er det faktisk slik at det alltid vil være noen som mener det ene eller andre om en, det vil alltid være noen som forteller deg hva de synes om de gjør det direkte eller via omveier og rundt grøten.
Folk kan synes og mene hva de vil om en tenker jeg, det som er viktig er at man bevarer sin integritet som menneske, at man selv er bevisst rundt hvem man er, ens verdier og hva man står for. Sårt vil det være hver gang man opplever seg sett ned på eller fordømt, har man et våkent og bevisst forhold til seg selv klarer man å heve seg over andres tullskap -

Du kan si og du kan tro hva du vil om meg - du kan likevel ikke rokke ved hvem jeg er eller mine verdier, de står fastere enn synsing og mening utenfra.



onsdag 8. juli 2015

den hotteste og ikke minst den absolutt deiligste jenta har fylt år

Bursdager du, det er noe med bursdager - og ekstra spesielt er det når det blir snakk om bursdager til noen som står oss skikkelig nære, noen vi virkelig bryr oss om... er glade i... elsker...

Den vakreste jenta jeg vet om, den snilleste og mest irriterende, den hotteste og ikke minst den absolutt deiligste jenta har fylt år - ikke rundt år, men år.

Jippi tenkte jeg da vi skulle feire første bursdagen til kjæresten min, nå kan vi flagge... der måtte jeg tro om igjen - vi flagger ikke på min bursdag sa hun.
Jippi tenkte jeg da vi skulle feire hennes bursdag nummer to, tre, fire, fem, seks... elleve sammen - men nei da, vi flagger fortsatt ikke, nå har vi ikke en gang flaggstang, så nå flagger vi i alle fall ikke...

Nei, så flagger vi ikke da tenkte jeg første gangen, og andre, og tredje... og ellevte gangen.

Kake, det hører kake med til bursdager - kake på sengen, kake til ettermiddagskos og kake til akkurat den tiden og kosen man måtte ønske det... for voksenbursdager hører det kan hende også med massasje om man har vinden med seg...

I år har vi passert den ellevte bursdagen til konemor, og i år uten å være sammen på dagen hennes - som igjen vil si ingen flagg, ingen kos, ingen bursdagskake uansett hvor mye man ville. I bilen hjem fra byen satt lillemor i baksetet og plutselig sa hun "stakkar mamma som ikke er hjemme og som har regn på bursdagen sin, hun kunne fått litt sol..."

Jeg ser på fjesboka at folk har gratulert kjæresten min med dagen, og det er jo hyggelig - samtidig som jeg tenkte at det blir for tåpelig om jeg skal skrive gratulerer med dagen på en vegg på fjesboka, som om det ville fjerne eller lette på savnet av å være sammen - takke meg til mobiltelefonen da sier jeg bare, mye bedre at konemor sender tekstmelding om morningen der det står bort i mot noe som dette"er dere våken, er lillemor der - nå kan dere ringe og gratulere meg med dagen..." sånn cirka, i alle fall kunne det vært det som sto i tekstmeldingen :-)

Bursdager er viktige markeringer -
En bursdag er en dag man feirer en persons inntreden og tilværelse i denne verden, man feirer gleden ved å omgås eller tidligere ha fått være sammen med en person, man feirer selve livet - dette er store greier, som seg hør og bør settes pris på og markeres - noe vi også forsøker å lære barna våre.

Etter og ha gratulert kjæresten min med dagen i dag tidlig, når tekstmeldingen fra henne var lest - er det på tide og ta kveld nå...
Men -
Når konemor er hjemme igjen skal det bakes og nytes... vi skal nyte deilig kake i alskens hærlige farger og med alskens rare e-stoffer... det blir gøyt...
Jeg gleder meg, og aller mest gleder jeg meg til å være sammen med og kose meg med konemor mi :-)






Alenetid- frivillig eller..?

  Alenetid- Facinerende hva man får seg til å tenke på, når man har tid for seg selv... Mens noen higer etter alenetid, er ikke andre så o...