Søk i denne bloggen

tirsdag 17. mai 2016

ikke noen fan av pølse i vaffel

17 mai,
Norges nasjonaldag, dagen det fine gjengen på Eidsvoll ble ferdige med grunnloven - vår egen grunnlov.
17 mai,
Grunnlovsdagen vår- loven som ligger til grunn for alle andre lover, for avtaler og alle retningslinjer som omgir oss.

Vi har sett litt på den serien som går på Tv 2, den der en familie skal leve seg gjennom et helt århundre.
Vi fikk se familien gjennom førtiårene- krigsårene, årene da ufarlige greier som røde toppluer, Norske flagg, radio og mye annet ikke var lov. Vi fikk også høre opptak fra radiosendingen der man opplyser om at Norge igjen er et fritt land, samtidig satt det en dame på siden som i sin ungdom levde seg gjennom krigsårene.
Den gamle damen gråt - fordi hun husket, og hun kjente på kroppen hvordan det var da krigen tok slutt, da friheten gjeninnsto, da man fikk lov til å bruke røde toppluer igjen, til man fikk ta fram det norske flagget igjen. Den gamle damen husket noe mer sannsynligvis, nemlig at den norske grunnloven sammen med friheten vår igjen var styrende for landet vårt.

I dag har vi feiret grunnloven vår - sammen med resten av landet har vi flagget, kledd oss til fest, gått i tog, sunget og ropt hurra. Nordmenn har trolig spist millioner av is i dag, drukket tusenvis av liter med brus og spist ekstremt mange pølser... i Østfold har man i tillegg hatt vafler til pølsene sine.

Vi, Norge med både rødt, gult, grønt og blått hva politikk angår har feiret Norge og grunnloven vår uten å spare på noe i dag.
I dagene, ukene og månedene før i dag og i dager, uker og måneder etter i dag sitter de samme politiske partiene i hemmelighet og forhandler i strid med den samme loven.

Det har streifet meg i dag -
Hvordan kan man gjøre det?
Hvordan kan man sitte i hemmelighet og forhandle om avtaler i strid med grunnloven?
Ettersom avtalen har enorme konsekvenser for folket, for eget lovverk og regelverk, for framtidige politiske vurderinger og avgjørelser -ettersom det ikke en gang er en mulighet å angre, for å endre retning i framtiden - kan den da umulig være i tråd med grunnloven..?
Hvordan kan man i det hele tatt vurdere å forhandle om noe så alvorlig, uten å høre med folket - å ha en folkeavstemming for om man skal forhandle eller ikke..?

Det er noe veldig emosjonelt med 17 mai synes jeg -
Historien bak 17 mai, budskapet, samholdet, tilhørigheten, gleden, festen, pynten...
Sammensuriet av personer i alle aldre, størrelser, fasonger, farger, etnisitet - what ever.

Jeg er ikke noen fan av fest, men jeg liker 17 mai.
Jeg er ikke noen fan av å kle meg i finstas, men 17 mai går også jeg i fest klær.
Jeg er ikke noen fan av enorme folkemengder, styr og holloi - men 17 mai mingler også jeg.
Jeg er ikke noen fan av pølse i vaffel, 17 mai spiser jeg fortsatt ikke pølse i vaffel - is derimot, det spiser jeg.

I dag etter å ha vært med på mer enn førti 17 mai feiringer sitter jeg igjen med en noe merkelig opplevelse.
Hva blir 17 mai i framtiden?
Hvordan blir det med grunnlovens framtid?
Hva med selvstyret?
Hvordan blir det norske demokratiet?

Jeg må ærlig talt si at jeg i dag kjente snev av bekymring, på grunnlovens vegne - kan hende i en noe emosjonell stund, men likevel.

Gratulerer med grunnlovsdagen, alle varianter av det norske folk :-)





torsdag 12. mai 2016

http://www.dagbladet.no/2016/05/12/kultur/debatt/kronikk/meninger/44201667/

Gratulerer med dagen vennen min, sto det i meldingen som kom til meg på jobb fra konemor i dag tidlig.
Gratulasjonen kommer hvert år på denne dagen - ikke fordi jeg har bursdag, men fordi jeg er sykepleier.

Jeg er sykepleier - det er jeg veldig tydelig på, om enn jeg er noe rusten fra det kliniske livet.
Jeg er sykepleier - en modig sådan, når det kommer til å trå inn i de viktige og sårbare diskusjoner, dilemmaer og beslutninger.
Jeg er sykepleier - og jeg er stolt av det. Jeg er stolt av å bære en identitet, bære kunnskaper og erfaringer som alle - absolutt alle rundt oss er avhengig av.

Konemor husker ikke alltid på bryllupsdagen vår og det er greit kjenner jeg - jeg kjenner konemor mi og vet hun elsker meg likevel... jeg håper i alle fall på det må man vel legge til...
Konemor husker på sykepleierdagen hvert år, hun kjenner meg og vet at denne dagen er en merkedag.  Jeg elsker konemor mi masse, blant annet for at hun kjenner til disse søte, små særegenhetene mine, hun kjenner de og hun ivaretar de... det synes jeg er både morsomt og faktisk også en viss porsjon romantisk - hverdagsromantisk om jeg så må si det selv.

Gratulerer med dagen alle sykepleiere -
Om du tilhører NSF, Fagforbundet eller uansett annet forbund, om du er organisert eller ikke organisert...
Norske, nordiske, europeiske og i det hele tatt...
Et stort gratulerer med dagen til dere alle!

Alenetid- frivillig eller..?

  Alenetid- Facinerende hva man får seg til å tenke på, når man har tid for seg selv... Mens noen higer etter alenetid, er ikke andre så o...