Alenetid- frivillig eller..?

 

Alenetid-
Facinerende hva man får seg til å tenke på, når man har tid for seg selv...

Mens noen higer etter alenetid, er ikke andre så opptatt av den.
Mens noen trenger alenetid for å ha det bra, ser ikke andre behovet for å være alene.
Mens alenetid for de fleste går under radaren som selvvalgt, oppleves den for andre som pålagt, ufrivillig og kanskje tilfeldig.

Jeg har stort sett alenetid på morgenen Mens resten av familien befinner seg i sengene sine.
Jeg velger min alenetid,  samtidig velger jeg den ikke- er det forståelig for deg?
Jeg står opp tidlig, av egen fri vilje, setter meg så til i stolen ved peisen eller i hjørnet av stua.
Stort sett står jeg opp til tross for ønske og behov om å sove mer- fordi jeg enten har for vondt til å ligge lenger eller er tett i ventilasjonssystemet - noen ganger også fordi jeg faktisk kjenner meg ferdig å sove.

Mens den andre halvdelen min har vært tydelig på at hun trenger alenetid, har jeg på min side uttrykket at jeg ikke kjenner behov for alenetid.
Likevel dere, når jeg sitter oppe alene som nå, er hjemme alene en formiddag eller ute og gjør ærender alene-
Jeg har lært meg både å sette pris på alenetid, og å se at jeg trenger den til tross for å ikke se det før den er der.
Jeg trenger ofte(st) erfaring med ting, før jeg kan ta stilling til hva jeg egentlig synes- dette fordi jeg ikke liker nye ting, endringer osv- men jeg tar ti g innover meg, kjenner på de og formes.

Alenetids-tankene mine kretser rundt alle de som ikke velger alenetid, som ikke ønsker alenetid, som ikke erfarer og lærer at alenetid og er positivt og nyttig, som kjenner ubehag ved å være alene, som er engstelig for å være alene, som jobber med seg selv hver dag når de er alene- kanskje hele dager, som ikke mestrer å være alene, som blir syke av å være alene, som ender med å skade seg selv eller ta livet sitt med bakgrunn i en opplevd uoverkommelig alenetid.

Vi har alt for mange rundt oss som er gjenstand for en alenetid de verken har valgt selv eller ønsker, som blir syke av den.
Vi har, heldigvis, frivillige, organisasjoner og for så vidt også et hjelpeapparat som ivaretar mange av disse.
Like-
Det er for mange vi ikke er klar over er ufrivillig alene, det er for lang ventetid på hjelp og det er knappe ressurser hos frivillige.

Jeg håper og ønsker at psykisk helse får nødvendig fokus in2023.
Jeg er glad for at  Moss-Rygge Senterparti , og regnbuealliansen deler samme syn som meg.

Hvordan sykdommen påvirker meg enten direkte eller inndirekte, avhenger i stor grad av meg selv

 Jeg har gått noen runder med meg selv før jeg nå velger å legge om bloggen min fra generell deling fra hverdagslivet her i smurfeland, til mer å handle om hvordan det er å leve med kronisk og sjelden sykdom og alt det innebærer av symptomer, hensyn, begrensninger, tap, gleder, tilpasninger, mestring osv.

Å dreie innholdet i bloggen min dit jeg nå gjør vil umiddelbart legge et annet fokus på både bloggen og meg, et fokus som ikke uten videre er utelukkende positivt og i alle fall ikke lett for undertegnede.

Bakgrunnen for at jeg har valgt å dele som jeg nå gjør, er todelt;

1. Det er ikke veldig mange blogger jeg har kommet over, om i det hele tatt noen, med fokus ligger innenfor der jeg har lagt meg.

2. Denne sykdommen har så vanvittig mye rart for seg - direkte og inndirekte. Hvordan sykdommen påvirker meg enten direkte eller inndirekte, avhenger i stor grad av meg selv, noe som er selve nøkkelen til det å ikke bare eksistere - men fungere og leve med den.

Ved å dele fra hverdagen min håper jeg på å treffe personer som lever med kronisk sykdom om enn den er arvelig eller ikke, synlig eller ikke, smertefull eller ikke, gir funksjonsnedsettelse eller ikke. Det å leve med kronisk sykdom uansett type, har noen fellestrekk - kan hende vil noen kunne kjenne seg igjen i det jeg skriver. Jeg håper også på å treffe personer som lever med en med kronisk sykdom, det er nemlig ikke noe som bare går av seg selv - det krever sin mann eller kvinne skal jeg si deg, vi kan nemlig være et herk å dele hverdag med.

Jeg håper til sist på å treffe deg som ikke har en kronisk sykdom eller lever tett sammen med en som har det, kan hende kjenner du - eller kjenner ikke - noen som har en kronisk sykdom. Uansett om du kjenner eller ikke kjenner en som er kronisk syk, så vil du fra tid til annen råke på oss enten når du er å handler, går tur i marka, på jobben, på trening med barnet ditt, når du leverer eller henter barn på skole eller barnehage osv - vi er egentlig overalt, man ser det nødvendigvis bare ikke.

Om innholdet i bloggen i det hele tatt vil treffe noen, og hvordan, er for meg helt uvisst. Det jeg er sikker på er at av personer som leser bloggen min vil man ha delte meninger om innholdet - Noen vil trolig finne det kjekt at man deler og synliggjør, mens andre vil finne det unødvendig.

Du som har tatt deg tid til å lese dette er uansett velkommen til å følge meg videre.

Blinklys, parklys og bønder / mopedister i trafikken...

 Blinklys, parklys og bønder / mopedister i trafikken...

Blinklys-

Om du ikke skulle ha kjennskap til når og hvordan man bruker blinklys, skal jeg forsøke å forklare det enkelt for deg - følg med nå;

Blinklys er noe man har lagt til på bilen for at man lett skal kunne gi tegn til andre trafikanter om hvor man har tenkt seg, hensikten er at trafikken skal gli både lettere og tryggere.

Den lille hendelen på venstre side av rattet i bilen du kjører rundt i - Om du beveger hendelen opp setter du på blinklys mot høyre, om du beveger hendelen ned setter du på blinklys mot venstre.

I nord er det langt færre kryss, rundkjøringer og biler enn det er i sør, likevel er folk jevnt over flinke til å sette på blinklys når man skal ut på veien, ta av fra en vei, når man stopper kort opp et sted, når man kommer til kryss og rundkjøringer og mer til.

Etter at jeg flyttet sørover og kjører om det er til og fra jobb eller andre steder, har jeg måtte lære meg både å følge med på en annen måte og å lese trafikken noe annerledes enn hva jeg er vant til - fordi folk ikke kan få seg til å bruke blinklys!

Søringene, både opprinnelige og etter hvert også tilflyttere, er noen slurvpeiser når det kommer til bruk av blinklys - det irriterer meg kolosalt!!

Hvorfor?

Når jeg beveger meg fra A til B med bilen, driter jeg fullstendig i hvor du i bilen framfor meg eller på siden av meg har svingt, jeg driter også fullstendig i hvor du svinger akkurat i det du svinger - så lenge du holder deg unna meg.

Det jeg er interessert i er hvor du har tenkt deg, så jeg vet hva jeg skal forholde meg til- jeg er altså interessert i at du sier i fra før du gjør noe!

Den irritasjonen, og tidvis det sinnet, som rører seg i meg i det en bil brått svinger inn framfor meg og jeg står på bremsene... vær glad du ikke hører meg!

Den irritasjonen, og sinnet, som rører seg i meg i det en bil brått tråkker inn bremsen framfor meg - fordi den skal svinge av i et kryss og gjør at jeg må stå på bremsene også her... igjen- vær glad du ikke hører meg!

Jeg kan ikke la være å undres på hva som gjør det så ille vanskelig for folk å bare bevege på den hendelen jeg har beskrevet lenger opp... De fleste vet hvor man har tenkt seg, det kan da ikke være så vanskelig å sette på blinklys noen sekunder tidligere..? (For mange også i det hele tatt, da det ser ut til at de ikke har kjennskap til at det er noe som heter blinklys).

Parklys -

Nå kan det være at vi nordpå er ekstra opptatt av parklys i forhold til søringene, det skal jeg ikke si at er verken sant eller usant.

Det jeg vet er at vi nordpå lever store deler av året i mørketid, det er også veldig få veier eksempelvis om man ser hele Finnmark under ett, som er opplyste.

Nå kan det hende du som leser tenker at da må det være gunstig å ha på kjørelysene når man tar seg en pissepause midt på en eller annen fjellovergang, når man tar en pause på ei veislette, står ved barneskolen eller barnehagen for henting eller levering - eller kirkegården for den del - kan fort finne en kirkegård midt på ei lang slette, og om enn det er få folk i Finnmark - så besøker man kirkegårder både i forbindelse med begravelser og for å besøke ymse graver.

Vel, har du noen gang lagt merke til eller tenkt over hvor vanskelig det er å se / observere ting og levende vesen mellom egen bil og en motgående bil - eller bil som er parkert mot deg med lysene på?

Lysene på og ingen hjemme, kan godt bruke det ordtaket i denne sammenhengen tenker jeg.

Parklysene var tidligere på samme hendel som blinklysene, du bare vridde litt på den. På nyere biler er det gjerne et hjul på dashbordet - lokalisert på venstre side av rattet. Om man vrir på dette hjulet finner man et symbol som viser to små lys som lyser til motsatt side av hverandre - det er parklys.

Parklys skal brukes når man sitter parkert i bilen.

Eksempel -

Henter du eller leverer du barn ved en barneskole, tenk deg hvor farlig det kan være når jeg kommer kjørende mot deg som står med kjørelysene rett i fleisen min. Jeg ser ikke en dritt, om du da har sluppet ut seks, syv, åtte åringen din og denne løper i vei framfor meg - kan jeg i teorien kjøre ungen rett i flata- fordi du stjeler sikten fra meg!

Om du har kjørt til speideren, fotballarenaen eller annen plass for å hente din håpefulle - og du står der og venter en vinterkveld, med motor på for ikke å fryse, og kjørelys fordi du ikke tenker deg om - Da ikke bare er du et miljøsvin, du blender også all motgående trafikk og står i teorien ansvarlig for skumle situasjoner når det kommer til fotgjengere - i dette tilfellet egne og andres tilfredse barn etter speidertreff, fotballtrening, håndballtrening eller what ever.

Jeg gikk ved et tilfelle til en parkert bil og spurte den voksne damen som satt bak rattet om hun kunne være snill å sette på parklysene, da lysene hennes både blender trafikken i mot - og meg som sto parkert framfor henne og fikk lysene via speilene og rett i fleisen.

Ja selvfølgelig svarte damen, før hun ikke gjorde en dritt med det... Jeg mistenker at damen i bilen, sammen med største parten av søringene trolig, i det hele tatt ikke vet hva parklys er...

Bønder på veien, og for så vidt også mopedister -

Nå er jeg på farlig grunn kjenner jeg...

Jeg har vokst opp i det som da jeg vokste opp omtaltes som verdens nordligste bondebygd, det var da - for nå er det jammen ikke mer enn et par bønder igjen i bygda.

Jeg digger og har stor respekt for bønder og den jobben de gjør for at du og jeg skal få mat på bordet, har historisk sett også masse bønder i familien min.

Hjemme i nord er det slik at vi har langt dårligere veier enn det veinettet som er i sør, både med størrelse og kvalitet.

Bøndene hjemme er hensynsfulle, de legger seg ikke ut på veien dersom man ser at det kommer andre kjøretøy like ved - eller ser at et kjøretøy som ikke er helt nær, vil være det like etter at man har kommet seg ut på veien. Bøndene hjemme venter til det er hensiktsmessig å legge seg ut på veien.

Bøndene hjemme gjør noe annet flott også, om de ligger på veien og ser at det kommer en bil, to, tre, fire, fem eller flere kjøretøy bak - da finner de første egnede sted for så å blinke seg av veien, stanse og vente til kjøretøyet eller rekken med kjøretøy bak har kjørt forbi - så legger de seg inn på veien igjen.

Bøndene i sør, de opererer på en annen måte - jeg har vært sjokkert så mange ganger, har undret meg og irritert meg over hensynsløs og egoistisk kjøring - helt i motsatt ende av hva jeg er vant med.

Jeg har nå bodd i sør i syv år, på det som omtales som landsbygda. Vi har flotte, hyggelige, dyktige og solide bønder rundt oss - jeg elsker jobben de gjør og varene de leverer, men jeg hater framtoningen de har i trafikken!

Nå vet jeg ikke hvor mange ganger jeg har opplevd å ligge bak en traktor (eller en moped), enten alene eller sammen med opp til syv - åtte kjøretøy til sammen... Traktoren kjører den, og den passerer både første, andre, tredje, fjerde og femte mulighet til å slippe folk forbi - det skjer faktisk ikke før den enten tar av selv eller man klarer å komme seg forbi, gjerne på et ugunstig og lite egnet sted.

Jeg har også kjørt fra A til B, der jeg brått har måtte tråkke inn bremsen fordi en traktor har lagt seg inn på veien framfor meg - tidsnok til at den har klart å legge seg inn i god tid, men så kort tid før jeg passerer at jeg i det traktoren legger seg inn allerede må slippe gassen og bremse ned marsjfarten min - fordi traktoren ikke klarer å komme opp i fart eller holde farten jevnt framover. Resultatet av denne idiotkjøringen er at jeg blir liggende bak traktoren, som for all del ikke har tenkt å stanse noe sted for å slippe trafikken forbi.

Senest i går kom jeg i en situasjon der jeg ser traktor med henger i et kryss, ser for meg at denne blir stående til jeg er passert - men neida du, der tok jeg feil - dumt egentlig, fordi erfaringen med bondekjøring i sør til nå skulle tilsi at den ikke ville vente. Traktoren la seg ut den, jeg slapp umiddelbart trykket på gasspedalen, for etter ytterligere tre - fire sekunder å måtte bevege beinet til bremsen. Så ble jeg liggende der da, med en bil i ræva, etter hvert også to, tre, fire biler i ræva. Traktoren på sin side kjørte forbi ett egnet sted til å stoppe, to, tre og fire steder... Jeg kunne etter hvert se at det kom på en bil nummer fem bak meg, den begynte å kjøre forbi først en bil i rekken, så neste bil...

Sånn får man farlige situasjoner, når man blir liggende i seksti i åttisonen, fordi man har uvettig kjøring framfor seg.

Jeg brukte første reelle mulighet, ikke beste mulighet, til å kjøre forbi denne bonden, også denne gangen.

Hvorfor er det slik?

Hvorfor kan ikke folk bare bruke det farskens blinklyset, bare gjøre det som er pålagt og som både letter og trygger trafikken?

- Det finns bøter på mangelfull bruk av blinklys, jeg tror gjennomsnittet for boten ligger på rundt 2000 kroner, visste du det?

Hvorfor kan ikke folk bare skru på parklys når de må stå parkert i mørket, eller skru av motor og alt som er av lys om det er så vanskelig å sette på lys?

- Jeg vet ikke om det er bøter på mangelfull bruk av parklys, men er det ikke grunn nok at man utgjør en fare for andre mennesker og for dyr..?

Hvorfor skal det være så skrekkelig vanskelig for bønder og evt. andre traktor - og mopedkjørere - å bare svinge inn til siden, eller vente med å legge seg ut på veien når det kommer kjøretøy man vet vil bli liggende bak en?

- Disse situasjonene utgjør en stor fare i trafikken pga. kødannelse og etter hvert uvettig forbikjøringer.

- Disse situasjonene kan så lett unngås, kan man ikke bare ta ansvar?

- Ettersom det i aller høyeste grad handler om trafikksikkerhet- men at disse situasjonene likevel skjer så alt for ofte i forhold til situasjoner der man tar hensyn, så er det nærliggende å undres på om det er fordi man er tankeløs eller legger opp til de.., det skal jeg ikke begi meg mer inn på.

Min oppfordring og bønn til hele klovnrekken over -

Kan dere være så snill å bruke hodet i trafikken, tenk sikkerhet, tenk logistikk, tenk vennlighet - gjør det litt lettere for helheten.

Bruk blinklys!

Bruk parklys!

Legg til rette, slipp folk fram!