Søk i denne bloggen

tirsdag 16. juni 2015

...ikke så rart ettersom det er hva han er - en unge...

Tre dager igjen til det er sommerferie for lille gutten vår - Han gleder seg som en unge, og det er jo ikke så rart ettersom det er hva han er - en unge...

I dag har mamma møte i Tigerstaden, og lillemann ble både vekket og fikk en times tidligere avgang til skolen... ikke lett for en trøtt liten kropp...

Men -
Selv om øynene var små og det var tungt i det hele tatt å tenke opp av sengen for han i dag, så ble det lettere og fart - i den grad det er snakk om fart - når eadni fortalte han hva planen er etter skoletid :-)

Det er nemlig slik at det er planlagt avslutning for 1 klasse med grilling om to dager, og denne skal være på ei strand i nærheten.
Etter skoletid i dag skal jeg og lillemor ordne oppakking på sykkelen - niste, frukt, drikke, ei lita jakke for sikkerhets skyld, kamera og et strandspill - så skal vi sykle tur og sjekke ut stranda før torsdag... skulle vi dristet oss til å ta med et håndkle også tro, i tilfelle vi finner ut at vi vil dyppe tærne i vann..?... får se...
Ja sa lillemann med et halvåpent øye og det andre full av nattesøvn, det vil jeg - så spratt han opp av senga... i den grad man spretter opp av senga en alt for tidlig morgen...

Vi har noen gårder her rundt forbi som er verdt å iaktta litt ekstra - gamle, store, velstelte, nydelige gårder som gir en opplevelse av velbehag å passere - og sykle gjennom.
Verneområder er det en del av her også - blant annet i tilknytning til gårder, alt ligger rett utenfor døra - snakk om å være priviligert!

Lillemann skal få fortsette på SFO når skolen tar ferie, en liten stund i alle fall - være sammen med vennene sine, leke og få ut masse energi. Samtidig skal det ikke stresses og vases med han, det blir sikkert kjempegodt å ha rolige morninger og tidlig henting.
Lillemor og meg på vår side, får bare henge i å sykle - farte rundt og suge til oss alt vi kan. Småføttene til jenta vår går tidvis som trommestikker bortetter veien, mens jeg ruller bak og lirer ut av meg "rolig jenta mi, så du ikke mister kontroll på sykkelen og stuper..." Etter hvert har lillesmurfen blitt kjempeflink til å balansere tempo på tråkking, rulling og hvile.

Nå der i mot, mens dagen enda er nesten prematur;
Høydeopphold (les opphold i halvhøy seng), vondt, gjentatte oppvåkninger og en alt for tidlig tid å stå opp på har satt begrensninger på søvnen min i natt.
Øynene svir av trøtthet og ber pent om å få en hvil på sofa... Ettersom denne bønnen er så intens og masete, samt at det er høvelig med både energi og tålmodighet til sykkelturen senere i dag, har jeg bestemt meg for å etterkomme den...
...








Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Alenetid- frivillig eller..?

  Alenetid- Facinerende hva man får seg til å tenke på, når man har tid for seg selv... Mens noen higer etter alenetid, er ikke andre så o...