Hvorfor i huleste jobber man ikke bedre sammen med andre profesjoner innenfor helse?

Om vi rykker helt tilbake til start i det første av disse tre innleggene-

Fastlegen er til for at vi skal ha en fast lege å gå til, det skal sikre kontinuitet og kvalitet. I tillegg skal det også gjøre det lettere å samhandle med spesialisthelsetjenesten - som igjen skal gjøre det bedre for pasienten. Så var det dette med overarbeidet, merarbeid, kapasitet osv som gjør at færre blir fastlege, mangelen er et faktum og man rasler med ordet fastlegekrise.

Det jeg opplever får meg til å undre på en sak, når det er så ille stelt med oss-

Hvorfor i huleste jobber man ikke bedre sammen med andre profesjoner innenfor helse?

Hvorfor kan man ikke ta til seg den kommunikasjonen som kommer fra andre profesjoner?

Hvor vanskelig er det å lese et notat; Merke seg avsender; ååååh, fysioterapeut.

Snappe opp overskriften; åååh, MR fot.

Merke seg beskrivelser fra undersøkelse hos fysioterapeut; ååååh, smerter,  stivhet, vart over tid, blir ikke bedre, tungt å belaste...

Konkludere; Jeg har ikke sett, unnskyld - jeg har ikke undersøkt pasienten. Likevel- fysioterapeut har undersøkt og dersom jeg legger godviljen til, kan jeg ta innover meg at mens jeg kan litt, så kan fysioterapeut mye, om slike ting.

Enden på visa; Henvisning sendes.

Dette skjer altså ikke, i stedet skjer følgende - her med kunstneriske friheter selvfølgelig;

Notat fra fysioterapeut; åååh, hva vil denne?

Snappe opp overskrift; MR fot, ja særlig.

Merke seg beskrivelse i notat; åååh, smerter, stivhet, vart ei stund, ingen bedring, tungt å belaste - uusj da...

Konkludere; Undersøkt av fysioterapeut,  ja særlig - han tror han kan bare komme her...

Enden på visa; Du må komme å snakke med meg på kontoret for å få henvisning. 

Tenk om sier jeg bare, tenk om fastlegen kunne spille litt mer på fysioterapeuten og andre i helse?

Litt tillit til hverandres fagområder, respekt for hverandres styrker og med det spare pasientene for både det jeg mener er unødvendige økonomiske utlegg og belastninger- det hadde gjort seg.

Det hadde gjort seg for pasienten,  men også for en presset tjeneste. Alt det fokuset vi har på fastlegekrisen, grupper og utvalg som skal se på og jobbe med krisen.

Hva med å se på også hvordan fastlegene ødelegger for seg selv, og trenerer ting for pasientene ved noe som kan løses så enkelt som å støtte seg på andre faggrupper?

Det ville ikke løser krisen, men det ville være et klokt sted å starte...

OG-

Det ville definitivt lette på en god porsjon frustrasjon blant pasienter som bruker masse verdifulle ressurser av forskjellig art på å fly i mellom de forskjellige.