Jeg lar meg irritere og provosere av at ikke instanser oppover i systemet, med myndighet, krever et bedre samarbeid

 Man har de forskjellige profesjonene innen området helse, profesjoner som alle har en statlig autorisasjon. Denne autorisasjonen vil si en godkjenning og dermed også en anerkjennelse for sin profesjonalitet innenfor sitt yrke/ fagområde.

Når man har dette på stell, mener jeg at man som pasient må kunne forvente at partene innenfor helse, som vil si disse forskjellige profesjonene, kan samarbeide på vegne av pasienten.

Jeg forventer faktisk at fysioterapeuten min sender aktuelle opplysninger til fastlegen, som har en særlig rolle i å holde en kontinuitet og helhet for meg som pasient. Jeg forventer jo, når jeg er og tar et bilde av en eller annen art, at dette bildet oversendes en radiolog, altså en lege med spesialisering innen feltet, for tolkning. Beskrivelse av bilder forventes alltid tilbake til fastlegen, som vi alt har vært inne på er den som besørger kontinuitet og oppfølging.

Det jeg ikke forstår, som irriterer meg og faktisk provoserer meg, er når dette samarbeidet, når den samhandling jeg forventer for å gjøre det lettest mulig for meg som pasient - og billigst mulig for både meg og samfunn - ikke fungerer.

Jeg lar meg irritere og provosere av at ikke instanser oppover i systemet, med myndighet, krever et bedre samarbeid, bedre kommunikasjon, mellom profesjonene.

Eksempelvis går jeg til fysioterapeut én gang i uken.

Hvem er fysioterapeuten igjen?

Jo det er personen som antas å kunne mest om muskler og bløtbev knyttet opp til skjelett. Jeg betaler 190 kroner hver time i egenandel til denne karen, uansett hvor mye han gjør det jeg forventer eller hvor lite han gjør av det og heller skravler.

Etter ukevis med behandling blant annet på ett enkeltledd, finner fysioterapeuten at han vil sende et skriv til fastlegen min med anmodning om å henvise til MR.

Dagene Gikk og ukene gikk, etter en måned var jeg innom legekontoret og sjekket ut om brevet var mottatt. Joda, senere på dagen fikk jeg svar direkte fra fastlege- du bes om å komme inn til meg før jeg henviser.

Vel...

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har vært hos fastlegen min, blant annet med smerter og nummenhet i foten. Jeg har tatt bilde av ryggen for å utelukke evt skade der - som er både grundig og greit. Likevel-

Gang på gang har jeg forklart at det er to typer smerter, én som er i forbindelse med nummenhet og én som sitter rundt ankelen.

Ikke en eneste gang har denne fastlegen ville se på foten, heller har jeg blitt henvist til MR av rygg og jeg har vært satt på kraftige medisiner mot nervesmerter. Medisinene var forysatt uten funksjon etter to uker, der i mot var det bivirkninger herfra til månen. Det hadde fastlegen ingen tro på at kom fra medisiner og valgte derfor å øke dosen. Fortsatt ingen undersøkelse av fot. Egenandel hos fastlegen er nesten 300 kroner.

Jeg tok en egen avgjørelse-

Det var helt uaktuelt for meg å fortsette med dette medikamentet som ødela meg, jeg kuttet tvert og har forsøkt å håndtere foten på egenhånd.

Hvorfor forteller jeg dette?

Følg med videre nå, så skal jeg si deg det.