Bli ferdig og kom dere videre med den store bilen, polstret med reklame for hjelpemidler

 Ståstolen altså-

Jeg fikk stolen levert på døra så raskt etter besøket av ergoterapeuten, at jeg ikke fikk forberedt meg noe mentalt.

"Jaja, dere får bare komme inn med stolen" sa jeg da to av de hyggeligste karene jeg har møtt sto ansikt til ansikt med meg på trappa. Ene karen ble værende igjen ute, mens han andre bar inn stolen, fikk signert sine dokumenter og og begynte å fortelle om hvordan stolen stilles inn og brukes. 

"Jada", "joda", "visst..."

Jeg kjente meg som en klovn der jeg sto høvelig stresset til sinns og forsøkte å henge med på hva som ble sagt, med to ting i hodet:

1. Bare bli ferdig og kom dere videre med den store, reklamepolstrede bilen som sto rett på utsiden og sperret veien.

2. Du kan bite deg i ræva på at i mer enn nitti prosent av tilfeller med noe som står slik at det sperrer veien videre innforbi oss, så kommer naboen med sin store grå bil, tar stand og skal forbi 🙈

Karene reiste så videre med den store bilen dekket av reklame for hjelpemidler, mens jeg satt igjen inne med en liten sort ståstol og lurte på nytteverdien i denne.

Siden da har stolen blitt tatt stadig mer i bruk-

Sitter på den og kutter grønnsaker, står / sitter lett inntil den og kutter grønnsaker.

Sitter på den og rører i mat på komfyren, sittet på den én gang og moppet gulv. Sitter på den og spiser, eller når jeg jobber...

I det hele tatt- den lille stolen har gått fra å være en ubuden gjest i smurfeland, til å bli en venn for både meg og de andre.

Kroppen min?

Muligens tilfeldig, men beina verket mindre de første dagene etter stolen ble tatt i bruk. Så ble det verre igjen, det ble og en mindre hyppig bruk av stolen i samme periode. Nå brukes stolen godt igjen, mens beina på sin side varierer i vondt og ubehag-

I sin helhet, iregnet variasjoner på dagsform, aktivitet,  søvn, vær og temperatur osv-

Må rett og slett bare si at det er mindre vondt både natt og morgen, OG mens jeg holder på med ting.

Altså kan det tyde på at stolen tjener sin funksjon, om enn i kombinasjon med godt vær og god temperatur,  god balanse i aktivitet osv.

Kjenner jeg fortsatt på et visst ubehag knyttet til stolen?

Ja.

Er jeg fortsatt noe ukomfortabel ift stolen?

Ja.

Klarer jeg å leve med, ta ut potensial i stolen?

Det skal jeg godt klare.

Klarer jeg å favne denne stolen, eie den mer enn bare å ha den?

Det skal det jobbes mot.

kule Petra på 92 som bruker en ståstol når hun ernpå kjøkkenet

Vi hadde vært gjennom kartlegging opp og ned, herunder gått gjennom dagen fra morgenen der jeg på daværende tidspunkt ikke klarte å åpne øynene mine om morgenen, ikke uten hjelp fra hånden.

Gjennomgang av den fysiske funksjonen avdekket i første omgang en kropp som får økende grad av smerter ved å stå for lenge, gå for mye, sitte for lenge og ligge for lenge.

Lang historie kort -

Stivheten og smerten i skrotten er av en art som gjør at ergoterapeuten kom med det briljante forslaget om å forsøke seg på en av disse stolene de plasserer ut i hus og hjem, der det gjerne er snakk om tante Klara på 87 år som sliter med å komme seg opp av stolen, onkel Karl som kommer seg opp- men trenger en viss støtte i en stol han gjerne sitter en stund i når han først har satt seg. OG det er snakk om kule Petra på 92 som bruker en ståstol når hun ernpå kjøkkenet, fordi det avlaster og lar henne race i vei med kokkekniven som da hun var 50 år yngre. 

Etter det som først var en oppfordring fra ergoterapeuten på rehabiliteringssenteret i Vikersund, om å søke på en slik elektrisk regulert stol for de nettene jeg er ekstra stiv med mye lirking og uro i rommet, så ble det søkt nå etter kartlegging.

Poenget med stolen er at man kan få enkle endringer i stilling uten å lirke, styre og vondt. Tenke seg til at tante Roshild på faktisk ikke mer enn 50 år, nå har kommet dit hen at man går for en stol i stua der det å trykke på en knapp for å få en lett endring av stilling uten å jobbe for det har blitt tingen...

Men det ble ikke bare med denne stolen må vite.

Da ergoterapeuten forlot huset den dagen hadde vi kartlagt hele døgnet, som sagt tidligere - jenta spurte for seg, høflig riktig nok - likevel, hun sparket virkelig fra seg i spørsmål om hverdag og funksjon.

Resultatet av kartleggingen?

Ergoterapeuten forlot huset med avtale om at hun ikke bare skulle søke om en slik monsterstol...

I tillegg til denne monsterstolen skulle hun søke på det man så pent kaller ståstol- altså en type arbeidsstol, en stol man bruker mens man utfører diverse huslige oppgaver som for eksempel å kutte grønnsaker, skrelle potet, lage vårruller... Man kan sitte på den eller man kan justere på den slik at man kan stå mens man hviler rompe-fjerten lett mot setet på stolen.

Som om ikke det var nok, hadde vi i det hun gikk også avtalt tid til å besøke lageret til NAV for å prøve ut sykler - med tre hjul...

Jeg har vært helt åpen med den hyggelige ergoterapeuten når det kommer til dette med sykkel på tre hjul;

Fysisk aktivitet er kjempeviktig for meg, noe de siste månedene har vist meg veldig tydelig ettersom jeg har hatt veldig begrenset med fysisk aktivitet. Både stivhet og smerter øker veldig når jeg har gått en tur, likevel går jeg turer inni mellom - fordi hodet mitt trenger det minst like mye som kroppen. Jeg har tatt innover meg at min tid på alminnelig tohjulsykkel uten el er forbi.

Kjerringa informerte meg for få år siden om at hun hadde kastet sykkelen min, en sykkel jeg var veldig glad i.

"Du har kastet sykkelen min?"

"Ja"

"Fordi?"

"Fordi den ikke er bra for deg. Du har ikke balanse, enn om du faller?"

"Eeeh..."

"Du blir å slå deg ihjel, så vi kastet den"

Jeg kan jo ikke akkurat anklage verken henne eller poden for dette, de bryr seg opplagt om at jeg ikke skal slå meg ihjel - og helst ikke nesten heller.

Det som er komisk her er at kjerringa mi holdt på å ta knekken på seg selv da hun kastet sykkelen min, fordi hun bar fast og holdt på å følge med sykkelen opp i konteineren med metallavfall... sykkelen min havnet nemlig her og ikke i gjenbruk...

Uansett -

Nå har ergoterapeuten søkt på en elsykkel, et hjelpemiddel som skal femme bevegelse og fysisk aktivitet - uten at man skal utsette musklene for unødvendig belastning og dermed økt stivhet og smerter.

Jeg tror jammen ikke det gikk mer enn to - tre dager etter at ergoterapeuten forlot huset, før det sto en blid kar på trappa mi.

"Dette orker jeg ikke" var min første tanke da jeg så gutten på trappa med notater og penn i hånden, ett eller annet identifikasjonsgreier rundt halsen og en trøye med noe logo på...

"Jeg orker ikke forholde meg til verken selgere eller frivillige som skal ha meg til verken det ene eller det andre" tenkte jeg så, og bestemte meg for å snu ryggen til å gå bakveien ut i garasjen mens han sto på utsiden å knødde...

Så knakket han på vinduet da jeg nærmet meg bakdøren... og jeg var på en måte bare nødt for å forholde meg til han, snakke med han... og så viste det seg at han kom med denne stolen 😂

Stolen har nå vært i hus så mange uker at vi fort snakker snart en måned, i tillegg har også monsterstolen kommet - som viser seg å ikke være et monster likevel.

Følg meg for å få med fortsettelsen 😉