eadni, jeg er helt tett i ørene...

Jeg husker fra jeg var liten, hvor herlig det var å få sove sammen med mamma når plassen på siden av henne var ledig for noen dager og av noen grunn.
Vi var flere stykker, så det ble til at vi måtte sove sammen med henne etter tur.

Nå er det min tur å ha småtasser sammen med meg i sengen, når konemor er på reis og det er en ledig plass på siden min.

De siste tre nettene har jeg vært heldig å hatt to deilige små som har byttet på plassen til konemor.
Første kvelden hadde lillemann og jeg følgende samtale:

Lillemann: eadni, kan jeg sove på mamma sin plass i natt?
Eadni: jeg tenkte du skulle sove i din egen seng lillemann, så kan du komme inn til meg om du våkner...
Lillemann: nei eadni, kan jeg sove på mamma sin plass - vær så snill?
Eadni: men du har jo din egen seng lillemann, jeg kan komme inn til deg om du trenger det?
Lillemann: Eadni, jeg her helt tett i ørene.
Eadni: er du tett i ørene sier du?
Lillemann: Jeg tror jeg lå for lenge under vann da jeg badet i sta.
Eadni: Gå og legg deg på mamma sin plass du gutten min...

Det er helt vanvittig å legge seg ned - se på lillemann min, høre han puste. Han ligner på mamman sin -øynene, munnen, hendene, håret... Han puster i vei når han sover, flekkvis har han og litt sikkel i munnviken - akkurat som mamman sin...
Lille gutten min, som gjorde om på hele vår tilværelse da han kom, som gjorde eadni både bløt, hysterisk, redd, liten, modig og hel.
Tiden har bare flydd, og den lille gutten min er blitt så stor.
Neste natt lå jeg og kikket på lillemor mi - deilige, lille jenta. Det er rart å tenke på at den store jenta har vært så pitteliten at hun har fått plass i magen min, at halvparten av henne er materiale fra meg.

Jeg kan ikke slutte å tenke på hvor heldig vi er som har ungene, de deiligste og beste ungene man kan tenke seg.
Jeg er veldig takknemlig - og får ikke nok av å se på de, tenke på de, være med de, beundre de, elske de...