Brått en torsdag, eller hvilken som helst annen dag, blir du bevisst en tanke som flyter på innsiden av hodet ditt

Det jeg nå skal dele med dere er tanker jeg har brukt en del tid på å vurdere om faktisk er noe jeg ønsker å dele, eller skal la forbli tanker i mitt eget hode...

Som du allerede forstår har jeg besluttet å ta dere med inn i min verden av tanker og følelser knyttet til noe jeg og mange, mange med meg - kan hende faktisk også noe akkurat du som leser har et anstrengt og motvillig forhold til...

Det jeg skal dele med dere er tanker og følelser knyttet til det å ta imot hjelp.

Orker du å ta ned den boksen øverst oppe på skapet til meg?

Hadde du orket å gi meg en håndstrekning med å flytte dette bordet?

Gidder du bare å støtte litt opp denne her sammen med meg?

Kan du legge denne opp dit for meg?

Er tingene jeg har nevnt over ting som er vanskelig for deg å be om hjelp til?

Jeg vil ikke tro det er disse tingene som er utfordringen for deg, det er det ikke for min del i alle fall. Grunnen er at dette er helt konkrete og fysiske tilfeller, det har absolutt ikke noe med meg som person å gjøre.

Nå -

Se for deg at du går i butikken og ser etter en spesiell ting, du finner ikke det du leter etter så du gir deg selv ekstra tid på å lete. Først går du gjennom et område én gang, så går du gjennom området en gang til - det burde da være i dette området det du leter etter befinner seg. Så ser du en som jobber i butikken -

Unnskyld, jeg leter etter... Vet du hvor jeg finner det?

Unnskyld, dere har ikke .., jeg finner det ikke?

Eller du har en greie ved deg selv som du lurer på hva er, burde du kan hende oppsøke lege - eller er dette noe som er helt vanlig og trolig ordner seg selv - det lurer du på. Ringer du legekontoret for å sjekke, eller spør du en venn som du vet kan en del om slike ting?

Hei, ja jeg har en greie med.., så lurer jeg på om dette er noe jeg burde sjekket nærmere - eller om det bare er noe som kan komme og vil gå over av seg selv?

Du, jeg har oppdaget noe greier... Er dette ting jeg burde følge med på, skulle det vært sjekket ut eller kan jeg bare ta det helt rolig med at det ordner seg selv?

Er eksemplene over noe du finner vanskelig å ta opp, sjekke ut?

Jeg vil tippe at for noen er det fortsatt ikke noe problem, for eksempel for meg - koster meg ikke en kalori å spørre om hjelp i butikken eller ringe for å sjekke ut noe. For andre kan det være en utfordring å skulle ta tak i eller sjekke ut / spørre om råd - fordi disse tingene er noe som i tillegg til å være konkrete, er noe rører ved en selv direkte; Jeg klarer ikke å finne noe jeg burde finne, jeg har en opplevelse av, jeg er usikker på osv. I disse eksemplene er vi i et grenseland mellom noe som er konkret og fysisk, og noe som rører inn på meg som person og mine opplevelser av ting - det kan fort gjøre det vanskelig.

Så -

Tenk deg at du har en kronisk sykdom, noe du som leser kan hende har for alt jeg vet. Tenk deg at denne sykdommen gjør noe med deg, den påvirker deg på en måte som gjør at du brått eller over tid opplever at enkelte ting som har vært greit - blir vanskeligere.

Se for deg at mobiliteten din, altså evnen din til å bevege deg rundt, begrenses.

For noen kan det være at man høres ut som en elefant når man kommer labbende, spesielt ned trapper (helt tilfeldig eksempel...).

Det kan være utfordringer med balanse som gjør at man vagler over gulvet som om man har promille innabords.

Kan hende er det på det finmotoriske du opplever utfordringer, hendene dine oppfører seg ikke slik de har pleid å gjøre - du har blitt mer klomsete, du mister tidvis ting.

Du har ikke lenger inne pinsettgrepet, det lille grepet med fingrene dine vet du - som gjør at du kan plukke opp en pille, en perle eller knyte sko.

Sånn kan man fortsette, konklusjonen blir likevel den samme - spørsmålet om behov for hjelp / støtte er et faktum.

Brått en torsdag, eller hvilken som helst annen dag, blir du bevisst en tanke som flyter på innsiden av hodet ditt - Kanskje jeg skulle forhørt meg om muligheter for å se på aktuelt / aktuelle hjelpemidler? (altså hjelp / støtte)

Kan hende kommer det ikke over deg en torsdag, eller hvilken som helst annen dag, men det blir nevnt for deg av fastlegen eller fysioterapeuten dersom du går til en sånn en - Kan hende skulle du ta kontakt med kommunens ergoterapeut for å se på muligheter for å få det eller det hjelpemidlet?

Hvordan ser du for deg de siste eksemplene over?

Er det noe som umiddelbart sier ingen problem, det hadde jeg bare gjort?

Eller kjenner du umiddelbar motstand til å be om denne typen hjelp, hjelp i form av hjelpemidler i hverdagen?

Jeg sa i starten av innlegget at jeg har gått runder med meg selv i forhold til hvorvidt jeg skal dele eller ikke dele de tankene jeg har rundt å motta hjelp. Det jeg tenker med deling av tanker, er tanker rundt den siste delen i innlegget over - det som handler om å motta støtte / hjelp i form av hjelpemidler.

Om du vil vite mer om disse tankene kan du henge på, så vil jeg dele de i neste innlegg.