En type muskelbundt med skulderlangt, svart, krøllete hår

 Del 6

Vi har nå lagt bak oss jula 2024 og nyttårshelgen, som betyr at vi nå er godt plantet inn i 2025.

Så, hvordan står det til med Roshild og hennes befatning med yoga??

Det skal jeg si deg, jeg har faktisk prøvd. Egentlig vet jeg ikke helt hva jeg har prøvd, om det er rett eller feil - men jeg har prøvd.., på noe.

Det jeg har gjort er rett og slett å tenke at jeg helt til å begynne med ikke må bry meg så veldig mye om alle de tanker jeg har om yogatimer, yogatyper, yogamennesker, stemmer, instruksjoner, videoer med lyd, lydfiler osv. Jeg bestemte meg på et tidspunkt for at nå må du bare gå i gang med noe Roshild, før det blir for teit - før du ikke har klart noe og bare gitt opp.

Så, jeg bestemte meg for at jeg skulle ta meg tid til å bare ligge ned, eller sitte i en god stol, og rett og slett bare puste. Jeg bestemte meg for å puste med bevisste og tydelige inn- og utpust. Hei og hå, så gikk jeg i gang -

Pust inn gjennom nesa sa jeg til meg selv, inni meg selvfølgelig. Så trakk jeg pusten kontrollert så langt inn jeg klarte, fyll lungene med luft var tanken som slo meg.

Pust ut gjennom munnen sa jeg så til meg selv, og begynte å slippe luften rolig og kontrollert ut gjennom munnen... og her stoppet det opp... igjen...

yoga i smurfeland

Hva er det som skjer, hvorfor skal det være så inni hampen vanskelig lurer jeg på? Om du har en god kommentar til det må du gjerne legge den igjen, så kan jeg forsøke å ta den med meg til mine neste runder med prøving.

Ga jeg opp tror du..?

Ja, jeg ga opp den omgangen - men jeg ga ikke opp i det store bildet.

Jeg har gjort nytt forsøk, og nytt igjen og igjen - nå vet jeg ikke hvor mange forsøk jeg har gjort totalt, men det er rundt ti tror jeg.

Det jeg etter hvert har gjort er å puste dypt inn gjennom nesen, for så å puste godt og rolig ut gjennom nesen også. Det kan godt være man helst skal puste inn med nesen og ut med munnen, men så lenge det blir brå stopp - og jeg for sikkerhets skyld kjenner meg som en komplett idiot, puster jeg med nesen. Jeg puster med nesen mens jeg ser for meg foreleseren fra vi hadde anatomi på sykepleierskolen, mens han sto der liten og spe, med et utseende som for all del så uskyldig ut - men nerdete.

"Det er hensiktsmessig at vi puster med nesen, for i nesen har vi flimmerhår som har til oppgave å både rense og varme opp luften før vi drar den ned i lungene våre..."

Han sa mer også må vite -

"Dere har kanskje merket det om dere har vært ute i skikkelig kulde og man gjerne puster med munnen, det er lettere å puste - men den kalde luften merkes på vei ned i luftrøret..."

Eeeeeh jaaaah, tenkte jeg ... da - mens jeg satt i en skoleklasse fylt opp av studenter fra sørlandet, vestlandet, østlandet og trøndelag. Hvem her kjenner til den skikkelige kalde luften som river ned gjennom luftveiene? Meg og to tøtter fra Lofoten. Men han skal ha for det, nerden - som var rake motsetningen til den andre anatomilæreren - En type muskelbundt med skulderlangt, svart, krøllete hår og et utseende som sa at han like godt kunne tilhøre et bodybuilding miljø.

Nok om anatomilærere og anatomitimene fra mer enn tyve år tilbake, pusten min - når jeg gjør et hjertelig forsøk på yoga...

yoga i smurfeland

Jeg drar pusten godt inn gjennom nesen, snur og puster ut igjen - også da gjennom nesen. Puste ut gjennom munnen kan jeg lære meg etter hvert som jeg i det hele tatt har lært meg å puste sånn på kommando. Når jeg har pustet ut, ut, ut - tøm lungene skikkelig Roshild, så holder jeg stand. Jeg venter et par sekunder før neste innpust, jeg drar i gang med neste innpust allerede etter et par sekunder for da har jeg begynt å bli svimmel og rar i topplokket. Jeg vet ikke om det er fordi jeg har ventet to sekunder med å puste, eller settingen der stress gjør meg svimmel. Til vanlig kan jeg godt ta meg i at jeg har opphold på både ett, to og tre sekunder mellom utpust og innpust - uten annet enn å registrere det.

Hva er det med androide løsninger som er så ille at det faktisk må sies å gi grunnlag for bekymring?

https://www.moss-avis.no/5-67-2096089

Nettbrett er et verktøy for elevene- som skriveutsyr og skolesekker er andre eksempler på verktøy...

 Bøker har over århundre vært et viktig verktøy for læring og er det fortsatt, om enn aldri så mye at vår tid legger bøkene til side og erstatter disse med nettbrett - unnskyld,  ipader. Det er ipader som har vært erstatning til nå, nettbrett er tross alt bekymringsfullt 🙈

Man har nå gjort en økonomisk vurdering i kommunestyret i  Moss og besluttet å endre leverandør på et verktøy som brukes i skolen, ipaden byttes ut med nettbrett- en nødvendighet mtp økonomien i kommunen.

Så blir det altså grunnlag for ståhei blant lærere, tillitsvalgte og i utdanningsforbundet. 

Seriøst?

Det er krig ikke bare i verden, men rett utenfor Norges vindu - og hva lager vi, unnskyld- hva lager lærere og utdanningsforbundet en greie ut av?

Nettbrett eller ipad...Er dette noe tillitsvalgte, lærere og ansatte trenger å henge seg opp i- evt hvorfor skal vi lage en greie av dette?

Internett er samme greien for alle som bruker det, selv om plattformer er forskjellige.

Det er velkjent at så godt som alle voksne har smartphone, etterhvert også de fleste ungdommer og mange barn.

Det er også en kjensgjerning at veldig mange av de voksnes  smartphone er en iPhone, altså man innehar god kjennskap til Apple sine produkter og hvordan disse fungerer / håndteres.

Det finnes voksne, unge og barn med Android telefoner,  folk som er fornøyd både med selve telefonen, oppsett og funksjoner.

Så er det slik-

Det høres ofte og godt, hvordan (voksne) mennesker snakker opp eller ned egen eller andres mobiler og enheter alt etter hva man innehar selv- alt fra finesser, brukervennlighet, tilganger osv. Noen forsøker å holde argumentasjonen seriøs, noe som er fascinerende ettersom hele dette behovet for i det hele tatt å dra opp varianter av verktøy som brukes med samme formål er noe man kan sette spørsmål ved.

For meg er hele denne diskusjonen like patetisk som å henge seg opp i type bil eller snøscooter man kjører, kvalitet, robusthet, økonomisk, brukervennlig og utseende- min er større enn din opplegg... Det handler til sist om smak og behag, samtidig som det og handler om økonomi for mange av oss.

Jeg trenger ikke gå lenger enn i egen krets for å høre denne praten, eller se forskjeller i praksis.

Det er nemlig slik, også her i heimen-

Majoriteten har Apple og forstår seg ikke på Android, man irriterer seg over android og trenger ikke legge energi i å lære- fordi man ikke trenger forholde seg til androide enheter. 

Minoriteten i heimen har android og forstår på sin side ikke bæret av Apple, som man av behov heller ikke trenger sette seg inn i.

Dersom man ser på lærernes og utdanningsforbundet sine egne mobiler, hvor stor andel av disse er iPhone?

Dersom man ser bort fra lærernes og utdanningsforbundet sine mobiler og KUN ser på hvilke funksjoner man trenger i skolen- 

Hva er det med androide løsninger som er så ille at det faktisk må sies å gi grunnlag for bekymring?

Hva er det, annet enn at lærerne må bruke tid på å sette seg inn i nytt læringsverktøy?

Jeg har ikke tall på alle ganger jeg har fått beskjed fra arbeidsgiver-

Vi får nytt journalsystem, det blir opplæring sånn og så...

Irriterende, tidkrevende, frustrerende, plagsomt- men det er bare å bruke tid på det til det sitter.

Hvorfor skal et verktøy som nettbrett holdes så høyt og aktes så inderlig??

At ei enkelt gruppe ansatte får seg til å snakke ned og med det legge grunnlag for føringer med store økonomiske konsekvenser for kommunen OG deg og meg som innbygger, vil jeg si er mer bekymringsfullt enn at kommunen vil gå over til androide nettbrett.

Når vi i neste sving hører hvordan unge, og barn ned i barneskolen, legger press hjemme på at man må ha iPhone og ikke Android mobil...

Noen barn leser aviser, enda flere ungdommer.  Barn hører voksne snakke, blant annet om hva man leser I avisen...

Lærere og tillitsvalgte, utdanningsforbundet-

Takk-

Takk for at dere fórer barna våre med skyts, takk

 

for at dere er med å legger ekstra press på foreldre og økonomi, når barna krever en iPhone framfor en Android mobil.