Del 6
Vi har nå lagt bak oss jula 2024 og nyttårshelgen, som betyr at vi nå er godt plantet inn i 2025.
Så, hvordan står det til med Roshild og hennes befatning med yoga??
Det skal jeg si deg, jeg har faktisk prøvd. Egentlig vet jeg ikke helt hva jeg har prøvd, om det er rett eller feil - men jeg har prøvd.., på noe.
Det jeg har gjort er rett og slett å tenke at jeg helt til å begynne med ikke må bry meg så veldig mye om alle de tanker jeg har om yogatimer, yogatyper, yogamennesker, stemmer, instruksjoner, videoer med lyd, lydfiler osv. Jeg bestemte meg på et tidspunkt for at nå må du bare gå i gang med noe Roshild, før det blir for teit - før du ikke har klart noe og bare gitt opp.
Så, jeg bestemte meg for at jeg skulle ta meg tid til å bare ligge ned, eller sitte i en god stol, og rett og slett bare puste. Jeg bestemte meg for å puste med bevisste og tydelige inn- og utpust. Hei og hå, så gikk jeg i gang -
Pust inn gjennom nesa sa jeg til meg selv, inni meg selvfølgelig. Så trakk jeg pusten kontrollert så langt inn jeg klarte, fyll lungene med luft var tanken som slo meg.
Pust ut gjennom munnen sa jeg så til meg selv, og begynte å slippe luften rolig og kontrollert ut gjennom munnen... og her stoppet det opp... igjen...
Hva er det som skjer, hvorfor skal det være så inni hampen vanskelig lurer jeg på? Om du har en god kommentar til det må du gjerne legge den igjen, så kan jeg forsøke å ta den med meg til mine neste runder med prøving.
Ga jeg opp tror du..?
Ja, jeg ga opp den omgangen - men jeg ga ikke opp i det store bildet.
Jeg har gjort nytt forsøk, og nytt igjen og igjen - nå vet jeg ikke hvor mange forsøk jeg har gjort totalt, men det er rundt ti tror jeg.
Det jeg etter hvert har gjort er å puste dypt inn gjennom nesen, for så å puste godt og rolig ut gjennom nesen også. Det kan godt være man helst skal puste inn med nesen og ut med munnen, men så lenge det blir brå stopp - og jeg for sikkerhets skyld kjenner meg som en komplett idiot, puster jeg med nesen. Jeg puster med nesen mens jeg ser for meg foreleseren fra vi hadde anatomi på sykepleierskolen, mens han sto der liten og spe, med et utseende som for all del så uskyldig ut - men nerdete.
"Det er hensiktsmessig at vi puster med nesen, for i nesen har vi flimmerhår som har til oppgave å både rense og varme opp luften før vi drar den ned i lungene våre..."
Han sa mer også må vite -
"Dere har kanskje merket det om dere har vært ute i skikkelig kulde og man gjerne puster med munnen, det er lettere å puste - men den kalde luften merkes på vei ned i luftrøret..."
Eeeeeh jaaaah, tenkte jeg ... da - mens jeg satt i en skoleklasse fylt opp av studenter fra sørlandet, vestlandet, østlandet og trøndelag. Hvem her kjenner til den skikkelige kalde luften som river ned gjennom luftveiene? Meg og to tøtter fra Lofoten. Men han skal ha for det, nerden - som var rake motsetningen til den andre anatomilæreren - En type muskelbundt med skulderlangt, svart, krøllete hår og et utseende som sa at han like godt kunne tilhøre et bodybuilding miljø.
Nok om anatomilærere og anatomitimene fra mer enn tyve år tilbake, pusten min - når jeg gjør et hjertelig forsøk på yoga...
Jeg drar pusten godt inn gjennom nesen, snur og puster ut igjen - også da gjennom nesen. Puste ut gjennom munnen kan jeg lære meg etter hvert som jeg i det hele tatt har lært meg å puste sånn på kommando. Når jeg har pustet ut, ut, ut - tøm lungene skikkelig Roshild, så holder jeg stand. Jeg venter et par sekunder før neste innpust, jeg drar i gang med neste innpust allerede etter et par sekunder for da har jeg begynt å bli svimmel og rar i topplokket. Jeg vet ikke om det er fordi jeg har ventet to sekunder med å puste, eller settingen der stress gjør meg svimmel. Til vanlig kan jeg godt ta meg i at jeg har opphold på både ett, to og tre sekunder mellom utpust og innpust - uten annet enn å registrere det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar