Dersom du fortsetter som i dag kommer du kanskje halvveis - kanskje, så klarer ikke kroppen mer...

Jeg har hatt besøk av Anette i poden min. Anette er kronisk syk og har vært det noen år, dette til tross for at hun er for ung å regne når det kommer til alder.

Å være kronisk syk og bli ufør er ikke noe som umiddelbart behøver å føre til full stopp verken i hobby eller det å være en nyttig samfunnsborger - dette er Anette et levende bevis på.

Jeg står i en fase og situasjon i livet der ufør er det som kommer naturlig som neste.

Etter noen år med spørsmål og kommentarer som eksemplene under viser;

"Tenker du ikke det kan være greit å vurdere å søke om uføretrygd snart Roshild?"

"Nå er det full jobb og bråstopp, full jobb og bråstopp om og om - kanskje skulle du vurdere ufør snart, i alle fall en grad av det?"

"Du har ikke kropp til å jobbe sånn som du har jobbet Roshild, du har egentlig mer enn nok med å klare de hverdagslige tingene hjemme..."

"Jeg skal ikke be deg om å gjøre noe, men du har cirka tyve år igjen av arbeidslivet... Dersom du fortsetter som i dag kommer du kanskje halvveis - kanskje, så klarer ikke kroppen mer og du vil kanskje ikke ha det greit etterpå heller..."

Disse og mange flere spørsmål og kommentarer har jeg fått, mitt svar har vært kontant og utelukkende -

"Det er helt greit for meg å søke om uføretrygd, når tiden er der. Når jeg søker om ufør skal jeg vite at jeg har gjort alt jeg kan og prøvd alt som kan prøves for egen del - da er det greit å søke." 

Vel, nå er tiden der dere- dessverre.

Kroppen klarer ikke mer, uansett hvor mye jeg både vil, pusher og forteller meg selv at dette klarer du- kroppen vil rett og slett ikke mer. Det å få Covid skulle bli vendepunktet for meg, da denne infeksjonen har snudd opp ned på tilstedeværelsen av symptomer, for ikke å snakke om graden av disse. For sikkerhets skyld har jeg hatt Covid minst to ganger, der hver gang har gjort sitt inngrep i en allerede utsatt skrott.

Jeg faller sammen med infeksjoner, skader og forverring av symptombildet tilhørende grunnsykdom...

Ikke nok med det, så faller jeg sammen mentalt i tillegg.

Selvtillit, selvbilde, opplevelse av egenverdi - alt stuper.

I takt med at selvbildet og selvtillit faller- faller også humøret. Når humøret faller, faller trivsel - og det ikke bare hos meg...

Jeg er en del av en familie, del av et drivverk som får familien til å gå smood. Når jeg faller i ubalanse gjør det naturlig nok også noe med dynamikken i hele flokken, i hele smurfeland.

Det gikk, til det ikke gikk mer.

Det kom ei tid, kom en dag, der jeg måtte bite i det sure eplet og ta de tunge og dystre ordene i min munn-

"Nå er tiden der, nå kan vi gå i gang med prosessen rundt ufør- Jeg kan ikke kjenne at jeg orker mer av denne runddansen..."

Følg meg og få med deg når jeg nå velger å dele videre med deg fra denne prosessen.