Søk i denne bloggen

mandag 29. mai 2017

Jeg har slått alt dødt som går an å slå rundt meg

Når man først driver med selvskading, når man først slår for å påføre seg selv vondt - da kommer man til et punkt der man uansett hvor man er vil se etter potensielle steder som er mulige å slå på. Dersom man først påfører seg selv smerter ved hjelp av belastning eller overbelastning, da vil man benytte en hver anledning til nettopp det - man vil tøye grenser for å ta ut og påføre det lille ekstra.

Jeg kan ikke si så veldig mye om øvrige former for selvskading egentlig, annet enn å anta at man trygt kan overføre de sentrale tingene ved selvskadingen som i tidligere innlegg og som over - med utnyttelse av områder, aktiviteter og nærliggende til skading.

Ustabilt kne, har du hørt om det noen gang?
Kneet er ustabilt og holder / støtter ikke kneet slik det skal, det medfører en del smerter spesielt i perioder og det har en tendens til at det også kan gå i lås... dersom det skjer er det med smerter av en annen verden.
Den tiden jeg brukte på sykkel i en periode for 20 - 25 år siden, den tiden ble utnyttet til fulle. Jeg tråkket i vei på asfaltsletter, opp bakker, ned bakker, gjennom skog osv. Jeg var dritredd for å velte med sykkelen - ville tross alt ikke skade meg, samtidig presset jeg knærne mine til det ytterste - noe som ga direkte og vonde konsekvenser for mitt ustabile kne.
For hver sykkeltur jeg hadde som i utgangspunktet kunne vare i kan hende en til halv annen time, hadde jeg sterke smerter resten av dagen. Sykling var helt opplagt beste form for påkjenning til kneet, i tillegg kunne andre aktiviteter som fotball og faktisk jogging være gode til avløsning.

Jeg liker å gå tur, har gjort det i alle voksne år. Tjue til faktisk opp i nesten tredve år tilbake gikk jeg også en del tur, i all hovedsak gikk jeg da enten gjennom landsby og turveier eller langs furumo, i skog og lett utmark.
Kan du tenke deg en galskapens verden der man går tur i utgangspunktet for å komme ut, for å klarne hodet, for å tenke, for å bevege seg, fordi det er godt - og så gjør man seg opp noen helt syke tanker på veien; 
Der er et tre som passer å slå i, den stolpen vil kjennes godt, gelenderet til broen der kan man bruke til å slå, murveggen der passer å ta ut energi på, den veggen passer også og står litt mer egnet til...
Det er jo helt psyke tanker når man tenker på det, samtidig som det i aktuell periode i livet til en som driver med selvskading er en helt daglig og vanlig tanke.

Selvskading i form av slag har vært min hovedgreie når det kommer til selvskading. Jeg har slått alt dødt som går an å slå rundt meg for å få vondt, jeg har vært ut og inn på legevakter og sykehus til sjekk av hånd - undersøkelser og røntgen.
Jeg har fått kjeft og tilsnakk fra både leger og kirurger -
Du har ikke knekt noe, men du skulle ha gjort det så har du kan hende lært noe...
Du har vært heldig denne gangen, men du hadde fortjent å ødelegge noe...
Nå var du veldig heldig...
Dette er ikke bra, du må slutte med det...

Det hjelper ikke med tilsnakk, nedsettende og kritiserende utsagn gjør ting ennå verre for den som skader seg, selvbildet synker ytterligere og det er ikke bare å slutte med ... eller er det bare å slutte..?
Det kommer litt an på hvem som sier det er min opplevelse, motivasjonen som ligger bak sammensatt med det målet man setter seg fore ved det å skulle slutte .

Hånden min holdt seg den, tross ut og inn på sjekk var det aldri noe knekt - etter snart femten år siden siste slag har jeg noen deformerte, flate knokler på den utsatte hånden - ellers er jeg faktisk fin.

Hva var det som fikk meg til å slutte med galskapen tenker du kan hende?
Jeg bestemte meg ved et punkt for at jeg ikke har tenkt å være en person som er avhengig av deg og andre, av trygdesystemet i Norge. Jeg bestemte meg for at min framtidige inntekt ikke skulle styres av og være prisgitt hva den enkelte regjering finner for godt å legge på eller trekke fra trygden. Jeg bestemte meg for at jeg selv skulle definere inntekten min i den grad det lar seg gjøre med valg av yrke og utdanning.
I tillegg til mine økonomiske beslutninger skulle jeg råkes til å møte på hun jeg i dag er gift med, et møte som skulle få store konsekvenser for meg på mange måter egentlig. Da vi møttes var jeg vel egentlig kommet ganske over selvskadingen, hadde en utdanning og jeg hadde flere måneder uten slag bak meg - så slumpet vi inn på tema selvskading en vakker torsdag.
Det er bare helt uaktuelt sa hun som i dag er konemor mi, hun fortsatte like godt med å si at dersom jeg skulle komme til å slå en gang til ville vi være ferdige med hverandre først som sist.
Jammen sant, ei berte etter eget kaliber - ei som vet å sette rammer, ei som vet hva som er greit og ikke... ei som faktisk ikke aksepterer visse handlingsmønstre. Jeg hadde ikke slått på noen måneder da, og ettersom vi fortsatt er både sammen og gift kan man vel slå fast at jeg ikke har slått med annet enn ord i etterkant heller.

Det handler om å finne tak i den riktige, indre motivasjonen - hva er det i meg som gjør at jeg vil slutte med en handling?
Det handler om å finne tak i de rette målsettingene - hva er det jeg ønsker med å slutte, hvor vil jeg hen?

En ytre, pågående motivatør som eksempelvis krav fra andre vil virke mot sin hensikt er min påstand. I stede for å slutte vil man kan hende ende opp med at oppmerksomheten leder an til ennå mer av den skadelige handlingen - all oppmerksomhet er som man kjenner til god oppmerksomhet.
Derfor -
Man må finne tak i hva det er man har i seg selv som er viktig nok til å motivere, hva er det i en selv som er sterkt nok til å hente fram den vilje og den styrken som skal til for å endre en usunn og skadelig handling.

Målsettinger satt av andre eller ut fra andres forventninger vil bære dårlig av sted.
Derfor -
Man trenger å gå i seg selv, finne tak i ens egne indre ønsker, hva er det jeg ønsker å oppnå i livet mitt, hva er det som blir bedre for meg ved å slutte denne handlingen?

For min del ble det økonomiske aspektet og tanken på å være avhengig av andre resten av livet, kombinert med mitt eget ønske og behov ikke minst for selvkontroll den avgjørende motivasjonen. Målsettingen likeledes, jeg bestemte meg for at jeg skulle ha valgfrihet hva jobb, aktivitet, inntekt angår - hva hverdagslivet mitt skulle defineres ut fra kort og godt.
Bonusen min skulle bli at jeg godt ute i prosessen møtte på en kjærlighet de aller fleste bare kan drømme om - den sorten som tar pusen fra en ikke bare en gang, men om og om over mange år - hele tretten år så langt.

Dersom du der ute har et usunt, uheldig og/ eller skadelig handlingsmønster av noen art og kjenner deg igjen i noe som er skrevet over eller i tidligere innlegg (det behøver strengt sett ikke være noe som har med selvskading å gjøre selv om det handler om usunt handlingsmønster) ;

Gå i deg selv, finn tak i hva det er som er bra for deg. Hva er det du har iboende i deg som er sterkt nok til å gi deg den motivasjonen du trenger for å endre handlingsmønster..?
Hva er det du ønsker å oppnå med livet ditt, finn tak i en målsetting som er bra for deg - som gir deg noe.
Dersom du i tillegg er heldig dukker det opp en bonus i form av en person som stiller helt konkrete krav til deg - krav som ikke lar deg sitte igjen og undre på om du kanskje skal vurdere å endre på noe, du bare går i gang med endringen.

Lykke til med endringen.







Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

hvilehjemmet, fatcampen, treningscampen

 Tiden min begynner å renne ut her på hvilehjemme t, fatcampen , treningscampen - om to dager reiser jeg hjem 😊 Jeg har gjort meg en kort o...