fredag 27. desember 2019

Jeg velger å fortsette skrivingen min

Hvordan går det med deg?
Går det bra med deg?
Får du sove?
Hvordan har du sovet i natt?

Spørsmålene over er ikke i forbindelse med influensa, heller ikke brukne ribben eller forstuet ankel.
Spørsmålene over er spørsmål jeg har fått i et antall man trolig kan gange med hundre, i løpet av de dagene som har gått siden jeg mottok telefon fra den ene lillebroren min, om at vår eldste bror har tatt sitt eget liv.

Har du noen gang vandret rundt i et slags tomrom, venterom, forrom eller hva du vil kalle rommet?
Har du noen gang befunnet deg i et slags vakuum, inni en slags stor ballong, ei boble eller hva du vil kalle det?
Har du noen gang hatt en opplevelse av å være i en slags sinnsstemning som ikke er verken nåtid, fortid eller framtid?

Jeg har tenkt masse disse dagene, jeg har også vurdert hvor vidt det er noe å dele med en verden der ute eller ikke - denne helt absurde tilværelsen å plutselig befinne seg i.

Har du noen gang kommet over / lest noe skrevet av en som har opplevd tap av en som sto denne nær.., der denne av en eller annen grunn avsluttet livet sitt selv?
Jeg har ikke opplevd å komme over / lese noens tanker om dette, i alle fall ikke før det har gått lang tid siden selve hendelsen.
Hender det du lurer på hva som gjør at noen plutselig velger å ta sitt eget liv?
Jeg skal ærlig innrømme at ikke akkurat spørsmålet over, men en tanke har slått meg her og der - de som velger å ta sitt eget liv må virkelig ha hatt det mørkt rundt seg og opplevd en fortvilelse så bunnløs at ingen av oss kan forestille seg den.

Det er så lite og mye på en og samme tid, som surrer rundt i hodet.
Jeg skriver og jeg deler fra hverdagen vår, fra ting som opptar meg - fra opplevelser, tanker og følelser.
Å skrive gjør alltid godt, eller nå lurer jeg faktisk på - gjør det egentlig det..?
De tanker og grublinger jeg nå måtte ha, de få tankene som streifer klartenkt gjennom hodet og ikke minst alt som opplagt ligger og kverner når jeg skal sove - er det noe å tenke mer på, noe å dele med omverden?
Vel -
Jeg velger å fortsette skrivingen min.
I tiden vi nå står midt inne i, vil jeg dele de tankene som måtte framstå klare og hensiktsmessig å dele.
Jeg vil også dele det jeg måtte sortere og definere av følelser - som kjennes hensiktsmessig å dele.


Om du følger med, vil det komme noen tanker... når det er klart...


1 kommentar:

  1. Så utrolig trist å lese dette og så modig av deg å dele. Takk for at du deler i en tid hvor det må føles som å stå i et vakuum og hvor det må føles som dere bare eksisterer. Håper du og dine nærmeste får den hjelpen og støtten dere trenger <3

    SvarSlett

Hold fast i kjerneverdier

Jeg har brutalt nok forstått at jeg aldri kommer tilbake til somatikken igjen- da kroppen / musklene mine ikke håndterer det stresset som fo...