om jeg kjenner godt etter kan jeg muligens ane en liten frø av velvilje

 Del 5

Jeg tok mot til meg og bestemte meg for å bruke fem minutter på å gjøre en innsats, trykke på lenken og høre han karen snakke litt lenger enn til der han ber meg om å finne et behagelig sted å slå meg ned... det motet forsvant i det jeg satte meg ned med enheten der youtube ligger inne - svosj, så var jeg et helt annet sted enn i enn døvende sus med han karen på øret - igjen en nedtur med andre ord.

Nå har det gått en stund siden forrige innlegg om yoga, det betyr likevel ikke at jeg ikke har prøvd meg på noe... jeg har bara hatt liten anledning til å skrive...

Lite anledning til å drive med forsøk på yoga har det også blitt, i alle fall når jeg er av den sorten som trenger at det ligger til rette for ditt og datt.

Det jeg har gjort, er å gå noen turer. Jeg har gått ute, sakte, med kamera i hånden. Jeg har sett meg rundt etter motiver og jeg har knipset. Jeg har vasket bil som jeg vil si var nødvendig før jul, og selv om det ble en kattevask denne gang fikk jeg kjenne på behaget og roen ved å gjennomføre denne kattevasken. To dager etter bilvasken og i det regnet plasket ned fikk jeg igjen kjenne på stress når jeg kom ut med bilen, stress over regnet, stress over møkka som igjen setter seg på bilen, stress over møtende biler som av en eller annen grunn er redd for å kjøre nærmere enn en meter fra der asfaltkanten stopper på dems side, stress over dritt som smeller om på bilen fra andre biler som kjører over i min kjørebane, stress over at bilen igjen er møkkete...

I tillegg til å vaske bilen, som jo påfører mer stress i det jeg etterpå kommer kjørende ut i regnvær, har jeg faktisk også gjort noen pusteøveler. De pusteøvelsene jeg har gjort har vært så korte at de har gått over alt fra halvt minutt til et par minutter, og de har foregått mens jeg har sittet i en stol eller ligget i sengen.

Hva jeg har gjort?

Jeg har klipt igjen øynene mens jeg har dratt gode pust inn gjennom nesen og ut gjennom munnen, mens jeg har sittet i stolen. I sengen på sin side er det av naturlige årsaker en helt annen greie. Jeg bruker C-pap når jeg sover, altså en slags pustestøtte. I det jeg har fått på meg masken til C-pap`en begynner det å blåse lett i nesen, for å hjelpe meg til (best mulig) pusting. Når maskinen blåser luft inn i nesen min for å hjelpe meg til å holde systemet åpent, så skjer det noe når man åpneer munnen - det som skjer får meg til å bli som en fisk på land, har du sett det noen gang? Om jeg åpner munnen må jeg stenge i halsen og blir liggende å gispe, gape opp og igjen som en fisk som ligger i fjærasteinene - uten å puste. I det jeg forsøker meg på å åpne luftveien ned i halsen vil det komme et ubehagelig bråk fra maskinen, et bråk som får det til å høres ut som om det er en stor luft lekkasje et sted - og det er det for så vidt også da - fra munnen og ut.

Så, det jeg gjør er å sette på meg masken og legge meg til rette. At jeg bruker masken er rett og slett fordi jeg da får hjelp til å dra de lengste og beste innpust, som vel er en god ting når man skal gjøre yoga. Jeg trekker pusten godt inn gjennom nesen, så langt jeg bare kan, jeg holder et sekund eller to før jeg slipper luften sakte ut samme vei som den kom inn - ut, ut, ut, så langt jeg bare kan klare. Dette har fungert for meg de gangene jeg har gjort det og jeg skal fortelle deg hvorfor. Jeg har pleid å legge meg ned tilkoblet maskinen, jeg har pleid å legge meg ned for nettopp å puste på denne måten - men jeg har aldri tenkt på det som yoga. Jeg har lagt meg ned slik når jeg hav vært ekstra tung i pusten, eller jeg har rett og slett ligget slik og pustet noen gang før jeg sovner, tenkt at jeg må få best mulig nytte av maskinen, la den gjøre jobben sin best mulig ved å hjelpe til gjennom bevisste åndedrag. Herlighet, dersom jeg tidligere hadde tenkt over at dette pr. definisjon er litt yoga Roshild, det er rett og slett Yoga du driver med - da hadde jeg blitt stresset av det også så hadde jeg fucka opp hele innsovningen min... det skulle tatt seg ut...

Uansett-

Om jeg kjenner godt etter, veldig godt, så kan jeg muligens ane en liten frø av velvilje som er i ferd med å slå rot der inne et sted - en velvilje som med litt omsorg vil slå rot håper jeg, og så handler det om å være tålmodig med tanke på hvor mye tid dette lille trenger for å vokse, for å ta seg til overflaten og deretter videre voksing og utvikling.

Ønsker deg en nydelig dag, lillejulaften faktisk <3

💖😊