Å leve med en usynlig funksjonsnedsettelse synes ikke umiddelbart

Det er så mange skap i dette livet -

Noen skap skal man stelle pent med og jobbe for å at det skal være både komfortabelt og behagelig å bli værende i - eksempler er de fleste partnerskap og ekteskap.

Andre skap skal man ikke stelle så godt med, de har man godt av å komme ut av.

Jeg kom for mange år siden ut av skapet som kristen, lesbisk kvinne- det ble litt oppstyr, men skulle med litt tid gå fint også utenfor dette skapet.

Faktisk- med byrden det var å holde tilbake, late som man var en annen enn man egentlig var, engstelsen for å bli avslørt, frykten for å bli utstøtt osv - var det en befrielse og en lettelse å endelig bare være, uansett nye utfordringer.

Nå dreier det seg om å komme ut av skapet som person med usynlig, nedsatt funksjonsevne- det sitter et stykke inne, men jeg har vært på vei en stund og tenker det vel er på tide å ta steget helt ut.

Man skal være forsiktig med å sammenligne for mye, men det er en gang slik at når det kommer til personer med synlig nedsatt funksjonsevne, så er det synlig med det blå øyet og ikke til å unngå å merke seg.

Om en person sitter i rullestol, bruker gåstol, rullator, blindestokk eller krykke - så synes det. Om en person får tilført ekstra Oksygen via nesekateter eller maske, så vises det.

Å leve med en usynlig funksjonsnedsettelse synes ikke umiddelbart, kan hende vil man ikke fange det opp i det hele tatt - om man ikke kjenner til at begrensningen eksisterer. I tillegg finnes det usynlige funksjonsnedsettelser som ikke har sitt utspring i fysikk, disse kan være like begrensende og vanskelige å forholde seg til som fysiske begrensninger - kan hende er de også mer stigmatiserende.

Hva mener jeg med å komme ut av skapet som en person med usynlig nedsatt funksjonsevne?

Har du ikke enda trykket på knappen for å følge meg, gjør det - få med deg neste innlegg der jeg tar deg med ut av dette skapet.