tirsdag 30. oktober 2012

Jeg tenker det hele er en stor vits -

Så er den i gang, siste uken av Vågå rettssaken.

Jeg hørte på nyhetene at man, når man ser tilbake til tiden han ordføreren fikk anklagen rettet mot seg, ser at man trolig har gjort en tabbe i forhold til bevis i saken.


Man tenker i ettertid at det kanskje, muligens, trolig... er slik at man skulle vurdert å pågrepet denne ordføreren da anklagene mot han ble kjent, for å unngå at evt bevis i saken blir fjernet / tilintet gjort.

Det er vel vanlig i en hvilken som helst mulig straffesak, at man sørger for å ta hånd om bevis - for man burde vel kunne forvente det i 2012?

Hva er det som gjør at man ikke klarer å få fingeren ut å gjøre det man må i slike saker?
Hva er det som gjør at man er så redd for å tråkke galt når den mistenkte har et heller finere skilt hengende over hodet eller rundt halsen sin?
Hva er det som gjør at man holder igjen?
Er det slik at man velger å ofre en ungdom, et barn, for å unngå en evt. pinlig situasjon i jobben sin?


Jeg tenker at hele denne saken er en stor vits, en slik vits som bare er tåpelig og ikke noe å le av...
Det har vært sørgelige fokus og taking av hensyn fra det i det hele tatt ble noen sak.

Det som er virkelig trist, er at denne saken egentlig ikke gjør mer enn å gjenspeile ivaretakelse av, oppfølging og rettssikkerheten til barna i samfunnet vårt.

Etter mitt syn er det faktisk slik at barn som opplever seksuelle overgrep, eller andre overgrep for så vidt, i realiteten ikke blir ivaretatt som de skulle blitt. Det vi gjør i verdens beste land å bo i er å ivareta overgripere, de som tråkker på barna våre.
Når så skaden er skjedd, og vi er opptatt av å ivareta de som har gjort barna vondt, glemmer vi for sikkerhets skyld og å følge opp disse barna. Hvem sørger for å følge opp disse barna, i etterkant av overgrep - når etterdønningene melder seg?
Når det kommer til barns rettssikkerhet har vi jo et knakende godt eksempel ute og går i mediene i dag, der vi ser en ungdom kjempe for å bli sett og hørt i all fokuset og oppstyret rundt denne ordføreren.

Etter at denne ordføreren nå får seg en klapp på skulderen sin - som en slags "dette var ikke bra, gå hjem og tenk over hva du har gjort", vil det bli interessant å se hva som blir konklusjonen fra politiets gjennomgang av hvordan man har håndtert denne saken.
Jeg regner med det blir en kjapp gjennomgang, og like kjapp konklusjon - kanskje noe i retning av at "vi burde kanskje ha gjort... og vil ta med oss videre at..."

Det er umulig for et barn å kjempe på egen hånd, et barn skal ikke kjempe på egen hånd - et barn skal ha voksne som talsmenn og kvinner...
VI skal være disse talsrørene!!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Hold fast i kjerneverdier

Jeg har brutalt nok forstått at jeg aldri kommer tilbake til somatikken igjen- da kroppen / musklene mine ikke håndterer det stresset som fo...