torsdag 31. juli 2014

...da feis hun en kjempefjert...

Lillemann har vært hjemme denne uken, lillemor på sin side er startet opp i barnehagen.

Lillemor spør tidlig om morningen om det er barnehage i dag, og danser lykkelig mens hun synger jippi når hun får et bekreftende svar...
Lillemann på sin side har gått fra å nyte hjemmedag alene med eadni i starten av uka, fra kos med nødvendig besøk i matbutikker etter ferien, fra museum, utelunsj og tv hjemme i sofa til at han ikke synes noe er spesielt fristende nå mot slutten av uka.

Jeg tror jamen sant gutten vår kjeder seg jeg, det blir lange dager, det blir rolige dager, det er for mye energi i skrotten til å sitte inne eller bare å tasse rundt. I går klarte jeg etter noe om og men å få med junior ut på sykkeltur - over ei mil med karn, men tydelig ikke tilstrekkelig nok til å få ut energien som fyller poden...

Det passer bra med litt farting på lillemann i helgen, aktivitet og kos på hytta tenker jeg - nok til å få ut litt energi før skolestart til uken.
En merkelig og rar greie, at lille tassen vår skal starte på SFO og skole om veldig litt - han har blitt så stor, og før vi får sukk for oss er han seksten og vi har langt mer å tenke på enn at det er rart han starter på barneskolen...

Vi har en stor liten gutt, det er ingen tvil om det - og vi har en stor liten gutt med mye rart i hodet sitt.

I går da jeg gikk inn til han etter leggetid lå han og ynket seg for vondt i magen sin. Jeg kjente forsiktig på magen hans, trykket og strøk før jeg sa at jeg tror han har luft i magen som gjør vondt. Ja,  sa han og fortsatte -
Mamma lå her inne i sta og da feis hun en kjempefjert, og da pustet jeg og fikk den inn gjennom nesen og halsen min og nå er den i magen min, og nå må jeg fise den ut igjen og derfor har jeg vondt...
Du og du, hvordan klarer han å sette i hop disse tankene sine lurer jeg på...


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Hold fast i kjerneverdier

Jeg har brutalt nok forstått at jeg aldri kommer tilbake til somatikken igjen- da kroppen / musklene mine ikke håndterer det stresset som fo...