onsdag 23. juli 2014

Jeg har fortsatt sjøgange og svaier...

Smurfefamilien til havs... Ikke bare på tur til havs, men på overnattingstur til havs -

I går kom vi hjem etter en flott overnattingstur på havet -
Ankring opp på åtte - ni meter, og gummibåt inn til land. Lillemann min er en kløpper på å ro, betydelig bedre enn eadni faktisk - til tross for sine kun seks år.
Lek og kos på ei deilig hvit Strand, bading og slanking av skjell og soling...

Vi har hatt det kjempefint på ei aldeles nydelig Strand, eneste aberet var noen store steiner som lå inne i Sanda ytterst på stranda der vi satt...
Eadni klarte å sparke i steinene ikke bare en, men ti ganger... Så hardt at jeg tror jeg har knekt ei tå faktisk...

Småsmurfene koset seg kjempene på tur, både i storbåten og på land - det er ingenting som er så kjekt som å se småtassene sine leke og ha det kjekt.
Det ble naturlig nok mye inntrykk på tassene, så behovet for avkobling med noe rolig var absolutt til stede nå og da.., da var det kjekt med hvert sitt blad og tilhørende aktivitet i storbåten.

Vi skulle fiske på vei inn, men da hadde vi plutselig fått oss litt urolig sjø - så pass at vi sto utstøtt i skvulpene rundt oss... Eadni var oppriktig redd for at lille fiskeren vår skulle kastes på havet, noe som gjerne kan bli grobunn for kjating og i verste fall krangling ettersom redselen fører til mas, suring og irettesetting...på oss store smurfer...

Vi avslutta fisket ganske snart, og kjørte inn til sentrum for mat og is i stedet.., etter å ha overtalt og inngått avtale med lillesmurfen.
Det gjorde seg veldig med pizza og softis, før jeg la meg på køyra med hodet i retning fram i båten på vei inn...

I dag er vi oppe tidlig igjen, klokka ti over seks. Jeg har fortsatt sjøgange og svaier -  selv når jeg
sitter.
Har ikke vært kvalm, heldigvis - men du og du så svimmel og trillende jeg blir i hodet med litt bevegelse, just som i bil...

Godt å være på havet, godt å komme i land også...





Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Hold fast i kjerneverdier

Jeg har brutalt nok forstått at jeg aldri kommer tilbake til somatikken igjen- da kroppen / musklene mine ikke håndterer det stresset som fo...