søndag 27. mars 2016

Dagen i dag symboliserer nye starter og den symboliserer nytt liv.

I dag er selveste påskedagen, og det er på tide å ønske god påske om man ikke har gjort det tidligere.

Påsken feires forskjellig fra gruppe til gruppe av mennesker, og noen feirer ikke påske i det hele tatt. De fleste rundt oss har påskeferie og nyter godt av fridager med kan hende hytte, fjell, hav, reiser, familiesamlinger eller hva dette være.
Noen må faktisk jobbe for å holde velferdsnorge i gang.

Det er med påsken som med jula- om man har et bevisst forhold til høytiden eller ikke, vi er blitt et folk som gjerne vil skumme fløten der det er mulig, som gjerne vil ha alle fordeler som er mulig å innhente, som ikke trør til sides for noen så fremt det ikke bringer med seg en fordel også for oss selv.

Vi er blitt et folk som kjenner mindre og mindre til høytidene våre, det vi kjenner til dere mot er hva disse gir oss her og nå, helt konkret. Vi kjenner til hvilke rettigheter vi har til fritid, til ekstra i lønningsposen, til åpningstider både i eget land og nabolandene og til de påsketilbud som gjelder.

Om noen spør hvorfor vi feirer påske blir mange av oss  svarskyldig, og om noen spør konkret om enkeltdagene i påsken er det mange som ikke aner verken hva man snakker om eller kan se noe hensikt i hvorfor man skal ha kjennskap til dette.

For noen av oss er høytidene enda høytider, de er viktige markeringer, de forteller om historisk viktige hendelser og de er hellige.

Vi har etterhvert blitt så gjestfrie, så mottakelige, så antirasistisk og så likestilt i samfunnet vårt - at vi mer enn godvillig kaster bort vår egen religion for å tilpasse oss alle de mennesker som har besøkt eller søkt tilflukt i landet vårt.
Det er ikke bare trist synes jeg, det er skremmende å se hvor tilretteleggende vi på ene siden er blitt, samtidig som vi har blitt mer og mer selvutslettende på den andre siden.

Jeg har stor respekt for at det finnes mennesker som tror annerledes enn meg, de har rett til det og det må gjerne legges tilrette for det.

Det som skremmer meg er en heller aggressiv framtoning, fanatisme i uansett religion, nedlatende og respektløs holdning til personer og grupper som tror og mener annerledes...
Det som skremmer meg er en lite hensiktsmessig og heller lite taktisk underkastelse hva tro og religion angår.
Det som skremmer meg er at vi er blitt så redd for å trå andre på beina hva tro angår, at vi har lagt oss selv langflat i sanda.

Men-
Akkurat nå er det høytid, det er påske og det er 1 påskedag.
Dagen i dag er selve påsken, det er dagen hele min tro bygger på - det er dagen for oppstandelsen.
Dagen i dag symboliserer nye starter og den symboliserer nytt liv.
Det er tid for å ønske god påske 🐣





Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Hold fast i kjerneverdier

Jeg har brutalt nok forstått at jeg aldri kommer tilbake til somatikken igjen- da kroppen / musklene mine ikke håndterer det stresset som fo...