lørdag 5. mars 2016

det er for meg den aller største lykke!!

Skal jeg fortelle deg om et av livets største gleder?

At konemor er på reis er ikke noe stor lykke i seg selv, men når hun først har dratt på reis er det veldig dumt å sitte med hakaslepp og hengleppa - da finner man de gode sidene ved å være alene med barna, og de utnytter man :-)

Så tilbake til et av livets største gleder.
Når konemor drar på reis, om det er med lengre mellomrom eller tettere, om det er for ei overnatting eller flere - når hun først drar, får ungene lov til å sove i storsenga hver sine netter.

Aller først går ungene raskere til ro når vi er alene, de kjenner nemlig på goden ved å sove i storsenga - det er stas.
I går natt hadde jeg lillemor sammen med meg -
Før jeg legger meg går jeg alltid inn til ungene, susse på de og visker de i øret at jeg elsker de. Den opplevelsen når man bøyer seg over og legger kinnet inntil det myke og deilige barnekinnet, rører akkurat nok på hodet til å kjenne hvor deilig myk de er og hvor deilig de snuser - før jeg visker et stille og hjertelig "jeg elsker deg lille gutten min, du er min yndlingsmann - snille, gode gutten til eadni"
Det røres på hodet, samtidig som det smattes og pustes ekstra fra den store, lille skatten min. Jeg stryker han alltid varsomt og kjært over det rufsete hodet hans før jeg forlater rommet.

Når jeg så kommer inn i storsenga og legger meg, bøyer jeg meg forsiktig bort til lillesmurfen som ligger stolt på mamma sin plass.
Jeg gjør samme prosedyren inne hos henne, kjenner det deilige lille fregnekinnet hennes, løfter opp den mørke og tette panneluggen hennes før jeg susser henne i panna og en gang på kinnet mens jeg sier "jeg elsker deg lille jenta mi, du er ei snill og god lita jente, gode lille jenta vår..."
Det røres på hodet også her, men litt mer forsiktig. Noen ganger visker hun tilbake at hun er glad i meg, andre ganger gir hun mer signaler på at hun vil sove videre...

Lykke-
Dette er for meg stor lykke, og vet du hva som gjør denne lykken enda større - enda mer fullkommen?
Det skal jeg fortelle deg, det er når vi får morninger som i dag når vi har fri...
Jeg våkna da klokka så vidt var passert syv i dag, rørte litt forsiktig på meg og kjente på hvor deilig det var bare å hvile.
Plutselig kjenner jeg at en liten tass begynner å røre på seg bak ryggen min, før jeg hører et forsiktig og muntert "god morgen eadni..."
Det var lillemann min som våkna. Vi ble liggende å småprate, mens han kom krypende med dyna si så nærme at han fikk lagt seg kinn mot kinn i praten.
Etter hvert vi lå og snakket om hist og pist kunne vi høre lillemor komme tassende, hun hørte prat og trodde mamma var kommet hjem fra reis... LITT nedtur når mamma ikke var kommet hjem, men glad og smilende for å komme inn i storsenga.

Å ligge slik om morningen, med uthvilte småsmurfer, småprate om hvordan det var når de var kommet til verden, lillemor elsker å spørre om det - og enda mer når vi svarer.
Vi lå slik en stund - spørsmål, svar, prat, latter og kos...
Lillemann liker å høre om hvordan han knør om natta, hvordan han krøller seg hit og dit - og alltid har gjort det. Han elsker å høre om føttene sine som sparker hit og dit, fletter seg inn i beina våre, om hvordan han smatter og lager koselyder osv. Når han i tillegg får høre at det er litt av sjarmen med å ha små barn, sjarmen ved at de ligger i storsenga - at det blir knotete, at de knør og er barn - da blir han enda gladere.

Å ligge slik om morningen, det er for meg den aller største lykke!!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Hold fast i kjerneverdier

Jeg har brutalt nok forstått at jeg aldri kommer tilbake til somatikken igjen- da kroppen / musklene mine ikke håndterer det stresset som fo...