mandag 11. november 2019

Da er det jo ikke til å undres at man kommer til kort -

En dag jeg var på vei til en avtale da jeg jobbet som hovedtillitsvalgt for NSF (norsk sykepleierforbund) ble jeg stoppet på veien. Det var ikke en hvem som helst som stoppet meg skal du tro, neida - det var mor-Mossa i egen person, altså damen som står bak den kjente rorbudronninga, Mossa.

Æ har hørt om dæ førstår du, som hovedtillitsvalgt for sykepleieran.
Det er viktig at sånne som dæ ængasjere sæ, og æ vil at du skal bi medlæm i arbeiderpartiet. Kain du ikkje bli medlæm i arbeiderpartiet, vi træng sånne som dæ - du kain jo bære melde dæ ut igjæn om du finn ut at dettan ikkje e nåkka førr dæ..?

Jeg gikk videre etter å ha skrevet meg opp og meldt meg inn i arbeiderpartiet.
Etter noen få dager bare kom det post til meg fra arbeiderpartiet sentralt, papirer med informasjon, en fin liten rose-button og ei penn.
Etter ytterlige et par tre uker, noe informasjon rikere og jeg må si også en hel haug av tanker rikere når det kommer til politikk og innhold i politiske partier og greier - ja da meldte jeg meg ut av arbeiderpartiet igjen… det var rett og slett bare ikke helt meg.

Politisk interesse der i mot var noe som ikke bare skulle vekkes til liv gjennom jobben min som hovedtillitsvalgt, det var en interesse som skulle feste seg og vokse seg stadig større og sterkere.
Det er nemlig politikk det handler om forsto jeg -
Uansett om det er snakk om arbeidstider, arbeidsmiljø, pasientsikkerhet, barns beste i skolene, pedagog-tetthet, brøyting, vern av natur osv. osv - uansett område, uansett om det er stort eller lite, det er politikk det handler om.

Når man sitter rundt et bord og diskuterer situasjoner, prosjekter, organiseringer, drift og lønn og mer til -
Det er politikk det handler om, uansett!!
Det er de politiske partier som sitter bak roret både sentralt og i et hvert lite eller stort lokalsamfunn, det er de som legger føringer for alt sammen.

Da er det jo ikke til å undres at man kommer til kort -
Som barn, som innbygger i et lokalsamfunn, som lærer, som sykepleier, som leder, som rektor, som fagleder, som brøytebilsjåfør, som prest, som frontfigur i diverse lokale vernesaker, som tillitsvalgt osv. osv.
Uansett hva man foretar seg, uansett hvem stakkar man sender søknader til, ber om hjelp til noe, ytrer behov for økning av ressurser og mer til -
Den stakkars tøtta eller karen som sitter med ansvar for budsjetter og tildelinger av ymse slag, må i tillegg til lov og regelverk forholde seg til de føringer som er lagt fra politikerne i kommunen eller sentralt.

Hallo ja, vi trenger politi innover til bygda - kan dere sende noen snarest???
Det er små barn som er kasta ut vindu for å hente hjelp midt i natta og 24 minusgrader…
Det er ei gravid kjærring som sitter i vinduet klar til å hoppe med sin fire år gamle sønn i 24 minusgrader…
Vedkommende har allerede vært i slosskamp, han har også til nå slått ei hylle ned fra veggen med telefon og det hele på, han sier han skal drepe alle i huset…
Hva sier du, dere kan ikke komme..?
… Ikke før dere har fått med dere folk i nabokommunen, de må vekkes først ja... og komme seg til kontoret først ja….?…

Det er politikerstyrt!

Dere må sende ambulanse omgående, jeg sitter med en pasient som har et kraftig hjerteinfarkt og det står om liv.
Dere sender ut en bil nå og kommer så snart dere kan ja, vi venter… og håper…

Tiden går, sakte -
Ambulansen kommer etter cirka tre kvarter, når ambulansefolket kommer inn døra vinker sykepleier de ut igjen - hun sitter med pasienten liggende i armene sine, han har vært død i tyve minutter allerede.

Det er dels politikerstyrt!
Distriktene har ambulanser stasjonert ut på strategiske steder, noen kommuner er dette fem mil unna bygdefolket - man har ikke lagt opp til noen back up ordning for å ivareta utrykningstider.

Ja, folk velger hvor de skal bo.
Ja, man kunne bare flytte fra bygdene og inn til byene for å sikre seg tjenester og dermed oppleve trygghet.
Ja, de som velger å bo i distriktene er klar over risikoen dersom noe skulle inntreffe.

Er det likevel slik at vi ønsker å flytte alt folk fra distriktene og inn til byene for at folket skal være ivaretatt og kjenne seg trygge?
Eller er det mulig å se på sårbarhet og lage generelle beredskapsplaner for kommuner med utsatte områder, for så å la kommunene tilpasse planene til sin kommune?

Jeg er tilhenger av det siste.
Jeg er også tilhenger av at politikere i de kommunene man bor, har hele befolkningen sin i fokus.
Vi skal ivareta folket uansett om de bor i by eller bygd.
Folk skal ha tilbud om gode tjenester uavhengig av bosted, kjønn, alder, legning, tro eller noe annet.

Når jeg valgte å gå inn i politikken så var det dette som drev meg inn -
Hva skal til for å sikre en pasient gode tjenester- uavhengig av om denne bor hjemme, på institusjon, i by eller på landet…
Hva skal til for å ivareta barns beste- hjemme, på skole, i barnehager og hvor det måtte befinne seg…
Hva skal til for å sikre folk gode arbeidsforhold, arbeidstider og hele stillinger?


Arbeiderpartiet var ikke mitt parti, det fant jeg raskt ut - og det på tross av at det er mange gode verdier i partiet.

Hva var det så som førte meg over til senterpartiet, det tror jeg faktisk at jeg vil dele noen tanker om i neste innlegg…

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Hold fast i kjerneverdier

Jeg har brutalt nok forstått at jeg aldri kommer tilbake til somatikken igjen- da kroppen / musklene mine ikke håndterer det stresset som fo...