Søk i denne bloggen

torsdag 28. november 2019

Det er pinlig for nasjonen Norge, eier vi ikke skam?

https://www.hoyda.no/riksvei19/?fbclid=IwAR00CZw-WHy2Lm_ofx5eOBYoE2l6-bLDVdeAPP1froNjxSnh5f6uBtUwxek


Alle som forstår at verdi ikke utelukkende er mynt samt betydningen av den verdien som ikke er mynt, kan lett sette seg inn i og forstå denne saken.

Jeg har noen porselensgreier etter min mormor i skapet.
Det har blitt meg fortalt at den ene bollen alene kan jeg sikkert selge på FINN.no for 1500 kroner, noe som sikkert er sant.
For min del er det likevel uaktuelt å selge bollen, fordi den har en helt annen verdi for meg - verdi som ikke verken egner seg for eller er etisk rett for meg å sette pris på. Bollen er ikke en hvilken som helst bolle fra Figjo, det er pannekakebollen til min bestemor.
Ei jeg kjenner har et gullsmykke etter moren sin som er sagt å ha en betydelig større verdi i mynt enn bollen min fra mormora mi. I likhet med meg er det slik at for venninnen min er det absurd å i det hele tatt tenke tanken på kroneverdier. Smykket er for henne deler av mor, smykket er proppet full av minner som er både gode, av de beste og kan hende også med en anelse av sårhet.

Jeg kan ramse opp små greier jeg har etter min mormor, eller etter min mor - som nok er av en slik karakter at en hver med peiling på mynt ville le seg skakk dersom jeg spurte om verdivurdering på disse.
For min del er det likevel slik at både smørdallen i skapet, pannekakeporselenet, ullestene mamma brukte som gamle Ole har strikket, de siste vottene min mormor noen gang strikket, den siste genseren min mamma i sin helhet strikket, eggeglasset fra min mamma var et lite barn, kaffekoppen jeg drakk kaffe i da jeg besøkte gamle Ole osv.
Alle disse greiene er greier som i min verden innehar så mye verdi på bakgrunn av alle de historiene de forteller, alle følelsene som ligger i de osv - det kunne ikke falle meg inn i det hele tatt å tenke kroneverdier på noe av det.

I andre kulturer har man vært flink på å bruke forskjellige ord på hva man faktisk beskriver, for eksempel finnes det språk der det norske begrepet kjærlighet har flere ord som beskriver hvem kjærligheten er rettet mot; kjærlighet mellom par, kjærlighet til sine barn, kjærlighet til gud, kjærlighet mellom venner.
Poenget er som du nok forstår -
Vi har ett norskt ord for å angi noe som er verdifullt, nemlig verdi.
Det er egentlig for dårlig, vi skulle hatt et eget ord for verdier knyttet opp mot kulturarv, ett ord for verdier knyttet opp mot personlig arv og ett ord for verdier knyttet opp mot mynt.
Man kan selvfølgelig si kroneverdi, kulturverdi og affeksjonsverdi - men det blir ikke det samme, nettopp fordi det er sammenbundet av samme begrepet - VERDI.

Carlberg gaard i Rygge er en av få Herregårder som står igjen fra ei svunnen tid, og gården er del av et helt særegent kulturlandskap.
Det er forståelig at eier av Carlberg er oppgitt og at man faktisk kryper ut av komfortsonen og inn i mediebildet for å si noe om hva denne samferdselssaken gjør med en.

Vet du -
Det burde da visselig være flere av oss som krøp ut av komfortsonen og inn i mediebildet for å si vår mening om denne saken også, så her har du meg.

Jeg har som innflytter i utgangspunktet ikke stor kjennskap til verken Moss, Rygge eller all den kulturarv som ligger gjemt her - men jeg lærer, hele tiden.

Vi bor i landskapsvernområdet rundt verne kloster og vi bruker turområder rundt Carlberg gaard rett som det er.
Det labbes rundt i Husebyskogen, vi labber både forbi og tvers over Carlberg gaard alt ettersom - og vi er ikke alene, aldri. Det er alltid folk som er på labbing i skogen, på grusveiene, tvers over gårdstunet på Carlberg - og det er ikke rart i det hele tatt.
Etter hvert man blir kjent med den kulturarven som ligger i området rundt her vi bor, rundt Carlberg gaard, i Rygge og i Østfold så forstår man at her skal man trå varsomt - men man vil gjerne tasse rundt og oppleve den gleden og godfølelsen det gir.

Det er ikke bare eierne av Carlberg gaard sin kulturarv, det er ikke bare vi som bor i verneområdet sin arv, det er ikke bare Ryggefolket sin arv, eller Mossefolket sin arv nå etter nyttår. Det er vår,  nasjonen Norges kulturarv vi som bor her er heldig å omgi oss med - det er vi som har fått i oppgave å beskytte og ivareta denne arven.
Når vi har besøk nordfra, eller vi har hatt besøk fra Carribien for den del - så har vi tatt med besøket til Carlberg gaard. Når vi i framtiden får besøk vil vi gjøre det samme, vi vil ta besøket med oss ut i nærområdet og fortelle de om den historien som bor rundt oss og som faktisk også er del av deres historie som nordmenn.

Vi som nasjon trenger å ta en titt på verdiene våre, og da mener jeg ikke at vi skal dykke ned i Oljefondet og se hva det er vi sitter inne med om du trodde det.
Vi som nasjon trenger å ta en titt på de holdninger vi har, på hvilke type verdier det er vi løfter høyest og hvilke verdier vi trår under fot for å nå målene våre.

Det er pinlig for nasjonen Norge, et av verdens rikeste land, at vi i det hele tatt vurderer å trå under oss vår egen kulturarv for å spare penger i en samferdselssak - eier vi ikke skam?
Det er pinlig for nasjonen Norge, et av verdens rikeste land, at vi ikke skal kunne fjerne ugress og små buskas rundt huset vi bor i uten å snakke med fylket, men vi skal kunne høvle over generasjoner med kultur for å spare penger i en samferdselssak - eier vi ikke skam?

Det er pinlig for nasjonen Norge, et av verdens rikeste land, at vi har sunket så langt ned at de myke verdiene, de det er umulig å sette pris på, mer eller mindre konsekvent blir tråkket ned for å spare penger - eier vi ikke skam?











Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

hvilehjemmet, fatcampen, treningscampen

 Tiden min begynner å renne ut her på hvilehjemme t, fatcampen , treningscampen - om to dager reiser jeg hjem 😊 Jeg har gjort meg en kort o...