Jeg er klar over at jeg med stor sannsynlighet framstår negativ i skrivingen

 Del 4

Så har jeg altså tatt meg så langt at jeg har lastet ned en app på mobilen min, riktig nok ikke gjort annet enn å trykke åpne på den - men den er lastet ned. I tillegg til det har jeg trykket meg inn på en lenke som tar meg med til youtube og en veilednings video - der stoppet det.

En kar denne gang, med en stemme som nesten kunne vært AI - så kunstig oppleves den.

"Finn deg et behagelig sted å sette deg eller legge deg ned."

dunk - dunk - dunk - dunk ...

Hva er det med disse stemmene tar jeg meg i å tenke. At man skal si det man skal si er en ting, men hvor vanskelig kan det være å bare si det - rett ut, med vanlig stemme?

Jeg tror, oppriktig, jeg har litt å jobbe med når det kommer til å bruke energi på det en vant yoga-person trolig ville si er å kaste energi på unødvendige greier.

Okey, så nå har jeg en app. I tillegg til denne appen har jeg altså en lenke som sender meg rett inn på youtube og stemmene fra det hinsidige som ber meg finne et behagelig sted å sitte eller ligge - trolig for at jeg derav skal få best mulig utgangspunkt til å gjøre det jeg skal gjøre - yoga, eller meditasjon for å bruke det uttrykket.

Jeg er klar over at jeg med stor sannsynlighet framstår negativ i skrivingen min nå, det er absolutt ikke meningen - jeg jobber iherdig med meg selv, i den sammenheng velger jeg å bare trykke ut det som tar veien inn av tanker og følelser - om enn aldri så negative i denne omgang.

Målet mitt er at jeg faktisk skal komme til et punkt der det kjennes ålreit og naturlig å sette seg ned, eller legge seg ned, for å gjøre denne meditasjonen - denne yogaen. Jeg vet jo at det helsemessig er en god ting, jeg må bare finne min vei dit, den veien byr på at jeg skal ta meg gjennom et kratt av ugress og torner i form av ubehag, følelser, negative tanker som må bort osv.

Det jeg vet er at jeg har tatt meg gjennom kratt med torner og ugress tidligere, gjørme og myrer, steinete og snublete - i form av en både uheldige, skremmende, triste og traumatiserende historie. Så denne yogaen - Bekymringen min ligger ikke i om jeg skal klare å ta meg til et sted der jeg fint kan gjøre yoga, om jeg bestemmer meg for det. Uroen min ligger i veien dit, hva jeg skal utsette meg for - men jeg har klart verre ting tidligere så dette skal gå, bare være tålmodig tenker jeg.

Her om dagen fikk jeg melding fra en person som leser bloggen min. I meldingen anbefalte hen at jeg skulle finne min egen vei, min egen yoga - noe som fungerer for meg. Jeg setter veldig pris på slike kommentarer / tilbakemeldinger, når noen engasjerer seg har jeg oppnådd mer enn jeg trodde ved å skrive / dele.

Dette er en god tanke, og noe jeg allerede har gjort. Jeg vasker bil og jeg går tur i marka. Begge disse seansene er greier som senker skuldrene mine, som roer pusten, som tar meg til et sted med stort velbehag og masse gode stoffer som slippes fri fra mitt indre et sted.

Likevel -

Det er noe med yoga, meditasjon, slik vi tradisjonelt ser for oss denne - som trigger ett eller annet i meg. Det å da være mulig, også for selveste sjefssmurfen, å finne ro og velbehag på den tradisjonelle måten ved å sitte rolig, konsentrere seg om pust og derav lande. Det kan da ikke være slik at eneste måten for meg å finne denne roen og dette behaget, er ved å holde meg aktiv på utsiden av husveggen en hel lørdag mens jeg vasker og pusser på bil?

For all del - Dette med å vaske og pusse bil er en nødvendig yoga. Jeg trenger mine dager til å ordne med bilen og kjenne at denne formen for yoga er god for meg. Palmer, bilen min, trenger det også - absolutt.

Det jeg mener er at det må være mulig å kunne gjøre begge deler. Jeg må kunne senke skuldrene, roe pusten og kjenne at kroppen lander fysisk og mentalt både ved rolig meditering og bilyoga - det er poenget mitt, og det er målet mitt.

dette er et kroneksempel på hvordan kropp og psyke henger sammen

 Del 3

Jeg har vært innom meldinger fra Anette på messenger igjen. Lenken Anette sendte meg ligger der så fint, uåpnet, som en gave med papir og bånd. Jeg ser på lenken som ser både spennende og interessant ut - samtidig er det noe med at jeg ikke aner hva som ligger på innsiden i det jeg trykker på lenken.

Ja, jeg finner denne lenken av en gave skummel.

Nei, jeg finner ikke gaver generelt skumle - Det er kun én gave i historien som har vært skummel å åpne, gaven var fra en nevø i starten på tyveårene - jeg skal ikke en gang starte på den historien.

Yoga er en beroligende greie, det er noe som ut fra erfaring og etter hvert også undersøkelser (kan hende også forskning, hvem vet), viser seg å være bra for oss. Yoga viser seg faktisk å være så bra for oss at vi alle som en egentlig burde ta oss tid til å gjøre litt yoga daglig - om jeg har forstått disse undersøkelsene og erfaringene som er presentert meg rett.

Når det er så inni granskauen bra for oss, hva er det da som gjør det så bort i natta vanskelig å forholde seg til tenker du kan hende?

Her har jeg tenkt litt ser du -

For å forstå min tilnærming til denne farskens yogaen, trenger man å forstå min bakgrunn - jeg er nemlig overbevist om at min motstand henger sammen med ting i min bakgrunn.

Så, da er det bare for meg til å hoppe ut i det - dele min angst og sårbarhet med dere som bruker tid på å lese det jeg måtte finne for godt å skrive...

"Trekk pusten godt inn gjennom nesen, når du gjør det aktiverer du det parasympatiske nervesystemet".

Du gjør det, du aktiverer faktisk det parasympatiske nervesystemet når du puster dypt inn gjennom nesen. I utgangspunktet er dette en veldig god ting - det gir nemlig et lite push til kroppen når det kommer til å legge bort stress. Det frigir det vi produserer selv som kan beskrives som være glad stoffer, eller velbehagsstoffer - og det er en god ting.

For min del er det slik at når jeg hører noen si denne setningen, eller andre setninger for den del - der innholdet er noe som ber meg om å gjøre ett eller annet om det er konkret gjøre, eller kjenne etter på - så kræsjer det.

Vet ikke om du noen gang har opplevd en kræsj av noe slag, det har jeg. Jeg har vært kraftig utfor veien med bil en gang. Vi så den komme da vi fikk en sleng på slush føre, vi skeiset fra side til side før bilen gjorden en fullstendig helomvending hva retning angår og vi smalt utfor og ned i ei grøft. I grøften ble vi slått ned med passasjersiden ned mot bakken og det var fullstendig bråstopp ettersom grøften var så dyp at vi ikke ble slengt videre. Jeg har også opplevd en front mot front kollisjon med fullstendig bråstopp, airbag ut, lukt av krutt, skader, totalvrakede biler...

Nå er ikke yoga verken en frontkollisjon eller en utforkjøring - men bråstoppen er der så snart noen gir en eller annen form for instruks til hva jeg skal gjøre med skrotten eller kjenne på av følelser / opplevelser i meg selv.

Det er noe rart som skjer og det er langt i fra være glad stoffer eller velbehags stoffer som slippes ut hos meg, det er noe helt annet.

Allerede før jeg begir meg ut på yoga er det som å sitte i bilen etter å ha fått den slengen. Jeg kan kjenne at det skeiser fra side til side, jeg vet ikke helt hvordan ting kommer til å fare hen - men jeg er på en måte overbevist om at dette bærer galt av sted. Ved et par anledninger har jeg brått befunnet meg i situasjoner der jeg er tilstede under yoga - fordi noen kloke hoder har funnet ut ikke bare at det er bra å være med på, men de har tatt det som type overraskelsesaktiviteter. Uten sammenligning for øvrig - det har vært litt som da vi kjørte ut med bilen og jeg klep igjen øynene fra det øyeblikket vi forstod at dette kommer vi ikke unna, til det øyeblikket vi hadde opplevd bråstoppen og lå skviset nede i grøfta.

Ved et par anledninger har jeg vært til stede under yoga etter å ha blitt informert om at dette er noe som hører til et behandlingsopplegg ved fysikalsk rehabilitering - og argumentert meg gjennom at dette ikke er noe for meg.

Under disse yogatimene har jeg gjort et hjertelig forsøk på å prøve å delta, men det er veldig vanskelig når jeg blir sittende å se på instruktøren og irritere meg over hver eneste instruksjon som kommer, stemmen, rommet og alt annet. Under disse timene har airbagen blåst ut og jeg kjenner kruttrøyken om man kan bruke det bildet. Jeg har på sett og vis løst ut noen forsvarsmekanismer, jeg kjenner meg angrepet, tap av funksjon der og da og jeg er jo ikke dum - så jeg forstår at det er ting i meg som ikke er helt på plass enda faktisk - ettersom jeg lar meg vrake slik i disse situasjonene.

Det irriterer meg mer enn noe annet!

Å skulle erkjenne for seg selv at selv om jeg har landet for lang tid siden, selv om jeg har bearbeidet alle mine traumer med tilhørende skvip og elendighet, selv om jeg i dag lever det gode liv sammen med familien min og har det så godt som jeg kunne drømme om - så viser det seg altså at det å skulle motta det som pr. definisjon er (enkle) instruksjoner om hva man skal gjøre og hva eller hvordan man skal kjenne etter på ting, så tikker forsvarsmekanismer inn.

Det er fascinerende synes jeg, om jeg velger å se det utenfra. Det er fascinerende å se hvordan hjernen har jobbet seg gjennom ting, hvordan kroppen har jobbet seg gjennom ting. Det er fascinerende å erfare hvor lite energi jeg bruker på å snakke om min historie og ting som har vært, jeg deler enkelt dersom det er en hensikt med å dele. Jeg er ikke verken skamfull eller på annen måte plaget av min historie lenger, likevel - 

Når yoga kommer på banen, med tilhørende instrukser som representerer det å styre meg - da stopper det altså opp - fortsatt!

Dette folkens, dette er et kroneksempel på hvordan kropp og psyke henger sammen. Dette er et kroneksempel på hvordan kroppen vår faktisk har sin egen hukommelse i tillegg til den hukommelsen vi kjenner til fra toppetasjen.

Jeg må finne en måte å omgjøre disse yoga-instruksene fra instrukser som er skumle for kroppen, til å bli noe vennligsinnet som er bra for både kropp og sjel, det er det jeg må få til på en eller annen måte...

Jeg har kjent mye ubehag bare ved å se lenken fra Anette som ligger inne på messenger...

 Samtalen jeg hadde med Anette etter opptak til psykt bra samtale ( https://open.spotify.com/show/3Mz2cOfiBKwovsxOOMVVFc?si=b525b1fa4796446e )var en interessant samtale...

Jeg skal erkjenne at jeg forstår meg lite på yoga, det jeg kan er det jeg har lest og det jeg har hørt av andre i forhold til hensikten med å gjøre yoga.

I og med at jeg får mine fysiske symptomer så snart noen visker yoga inn i øret mitt, sier det ut høyt eller verst av alt - om noen skulle foreslå yoga som aktivitet med meg tenkt innblandet i aktiviteten, har jeg så langt funnet ut at jeg kan ha min egen form for yoga.

Dersom hensikten er å ta ned stress- få rolig pust, senke skuldrene, senke pulsen osv - dersom hensikten mentalt er å komme til et sted som er godt og gir opplevelse av velbehag - så er min yoga å vaske bil, eller å stå et sted med fiskestang i hånda mens jeg venter på at det biter i enden av snøret.

Bilvask og fiske er altså min type yoga, men så er det denne mer tradisjonelle yogaen da, den man gjør på en stol, ei matte eller hva enn - i en sal med andre eller for seg selv - innomhus eller ute... den mer tradisjonelle måten å tenke yoga på.

For å gjøre en lang historie noe kortere -

Jeg fikk en tanke, en idé, mens jeg snakket med Anette... etter å ha begitt meg ut på overnattingstur alene i skogen - mørkeredd som fy - har jeg lært at slike idéer kan være skumle... men også nyttige...

"Hva om jeg og du gjør en slags avtale Anette, rundt dette med yoga?"

"Spennende!"

"Jeg kan snakke med deg, du kan gi meg noen tanker og tips, jeg prøver meg fram - og skriver om min erfaring rundt dette?"

"Kjempeidé, og du trenger ikke gå så hardt ut"

Nei, det kan jeg hilse og si dere - jeg har visselig ikke gått hardt ut... Jeg skal si dere en sak jeg, dere som orker å lese - det gikk fullstendig i stå for meg allerede et par dager etter denne samtalen, da første melding fra Anette kom inn med spørsmål om jeg har kommet i gang med noe...

Så satt jeg der da, med store øyne og leste meldingen hennes - mens jeg tenkte... og svarte...sånn cirka slik;

"Hei. Nei jeg har ikke kommet i gang, det har vært en del greier siden vi snakket sammen. Yoga skal jo ta stresset ned, men ettersom jeg blir stresset av det kjenner jeg at jeg må få ryddet unna noe som ligger og tar fokus før jeg kan gå i gang."

Det var første responsen fra min side.

Neste melding fra Anette gikk i retning av at jeg ikke må gå for hardt ut, ikke for det - jeg tror nok ikke hun hadde en mistanke om at jeg hadde gått for hardt ut, men man kan vel aldri være sikker vel... I denne meldingen var det også lagt ved en lenke til et sted på nettet der man kan hente noe veiledning og greier - seansen skal bare ta rundt fem minutter...

Dette er straks to uker siden, og jeg har hatt det kjempetravelt disse dagene...

Jeg har sett denne lenken ligge der noen ganger, uten å åpne den. Jeg ser i meldingen fra Anette at hun anbefaler meg å ha et stille sted, et sted med dempet belysning, ikke for kaldt - eller varmt osv - altså at det legges til rette for en rolig og behagelig stund.

Er det her jeg skal fortelle dere om hva jeg kjenner på, hva som rører seg på innsiden?

Jeg tenker for det første - 

"Stakkars Anette, som har begitt seg ut på dette sammen med meg". Når jeg har tenkt dette så vet jeg med meg selv at hun ikke har forpliktet seg til noe oppfølging, hun har gjort hva hun kan egentlig - med å gi meg tips til hvor jeg skal gå inn på nettet å søke opp, hva jeg skal gjøre, hvordan forberede osv.

Videre tenker jeg -

"Du har faktisk hatt det travelt Roshild. Du har flyttet kontor, dere har hatt besøk, du har planer og avtaler ut hele denne uken og neste uke - det er ikke bare å komme i gang om en aldri så mye du vil".

Vi har nå flyttet mental helse Moss og omegn inn til Moss sentrum, jeg har fått mitt eget lille avlukke der inne og jeg skal si dere en sak - Det nye kontoret mitt er lunt og godt det, selv om det står på halv tolv akkurat nå... Når jeg bare får flyttet riktig inn og får på plass møbler osv slik at innredningen blir ferdig- da blir det kontoret så lunt og godt at jeg kan bruke det til å gjøre min yoga.

Hva kjenner jeg?

Jeg har kjent så mye ubehag bare ved å se denne lenken som ligger inne på messenger, at det vekker motstand... opplagt nok til å ikke åpne lenken for å se på den en gang...

Jeg hører allerede stemmer i hodet mitt som instruerer meg;

"Pust godt inn gjennom nesen, kjenn at du fyller lungene dine med luft..."

"Når du puster inn gjennom nesen slik, aktiviserer du parasympatikus... jadda jadda jadda..."

Jeg kjenner på irritasjon dere, irritasjon over at jeg ikke bare kan få ut fingeren og ta meg tid. Hvor vanskelig kan det være å bare ta seg tid til å sette seg ned med dette, er det så viktig å være mentalt forberedt på å skulle gjøre disse tingene? Jeg kjenner også irritasjon bare med tanken på at noen skal sitte der med sin tilgjorte stemme å fortelle meg at jeg skal puste sånn og så, for ikke snakke om å kjenne etter etter her og der.

Tanken på å skulle bli fortalt gjør ditt og datt, nå vil jeg at du skal, prøv å, kjenn etter... gjør meg nesten kvalm... og svimmel...

Vi kan slå fast at jeg ikke har gjort noe yoga til nå, annet enn bilyoga - det gjorde jeg her om dagen, og takke meg til altså - så godt det er å ha denne å gå tilbake til når det svikter i forhold til den tradisjonelle yogaen...

Trykk følg og få med deg fortsettelsen...

Yoga bidrar hos meg til økt puls, ustabil respirasjon og en indre skjelven...

 Yoga, meditasjon eller hva man måtte finne på å kalle det - Jeg har alltid latt meg stresse av disse tingene.

Mens noen mennesker ikke klarer å gå til tannlegen uten at de får både hjertebank og mer eller mindre utfordringer med respirasjonen, blir svette og klamme og bærer høvelige symptomer på hjerteinfarkt - noen faktisk så ille at det kommer bare man vet man skal til tannlegen, eller at noen sier ordet tannlege framfor de...

Om ikke like ille, så har jeg det i alle fall ille - når jeg snakker om yoga på en måte som skulle tilsi at det angår meg. Enda verre har jeg hatt det de gangene jeg mer eller mindre har vært plassert i settinger der det er bestemt av andre at det skal gjøres yoga.

Ikke bare kjenner jeg pulsen øke, pusten bli ustabil og at jeg blir skjelven på innsiden. Neida, jeg kjenner at jeg blir stresset, det legger seg i hver fiber i kroppen, det påvirker både kroppen og psyken. Jeg blir irritabel, faktisk mer enn irritabel - jeg kan bli irritert, hissig kan jeg bli - her snakker vi bensin på bål i det jeg kan finne på å bite fra meg.

Så kom altså Anette på besøk til psykt bra samtale, podcasten min.

https://open.spotify.com/episode/2AQ26TrctevSTbRhS99uty?si=c4ced1e44bc94a95

Anette gjør mye yoga, ikke bare gjør hun yoga - hun holder yogaklasser for både frisklivsentralen, enkelte andre grupperinger - OG hun driver nakenyoga... har i alle fall gjort det...

Bare for å ha sagt det -

Jeg har hørt folk snakke pent om yoga, at yoga er en god ting. Jeg har forstått at yoga er noe som er bra for oss, noe som får oss til å slappe av, puste rolig, senke skuldrene, fjerner stress og på et vis fyller oss med velbehag.

Jeg tror de har rett, jeg tror helt oppriktig at yoga kan bidra til å redusere stress, at det har positiv påvirkning på både psykisk og fysisk helse. Jeg tror at yoga er bra for oss.

Det samme tror folk om tannlegen, ikke bare tror - de aller fleste vet helt sikkert at tannlegen er en bra ting. Faste besøk hos tannlegen hjelper oss til å opprettholde både friske og sunne tenner, samt munnhygiene og munnhelse generelt. Likevel, noen er livredde for tannlegene, noen må ha hjelp til å komme over sin redsel for tannleger og noen kommer aldri over denne redselen.

Tilbake til yoga...

Jeg er kan hende ikke livredd for yoga, jeg vet vel egentlig ikke OM jeg er redd og i fall hvor mye. Jeg vet at jeg får fysiske symptomer om noen begynner å snakke om yoga til meg, og jeg vet at jeg definitivt får fysiske symptomer om jeg skal møte opp til noe som faller i kategorien yoga.

Så hva gjør jeg med det?

Det skal jeg fortelle deg, jeg har bestemt meg for å møte hva enn det måtte være som lager denne motstanden på innsiden hos meg.

Etter at jeg og Anette hadde fullført vår samtale til psykt bra samtale, snakket vi litt om yoga - og jeg delte med henne min motstand og rullegardin som går ned når yoga blir nevnt.

Jeg har tenkt å dele med dere min reise inn i yoga`ns verden - du leste rett, jeg skal ta meg inn i en verden med yoga.

Framover nå skal jeg skrive noen innlegg som handler om yoga, yoga og meg faktisk - faktisk har jeg allerede startet serien om yoga med dette innlegget her.

Heng på videre, trykk på følg - få opp varsel om når neste innlegg er ute, jeg tipper det vil bli noen interessante innlegg... mest for meg selv kan hende...