Samtalen jeg hadde med Anette etter opptak til psykt bra samtale ( https://open.spotify.com/show/3Mz2cOfiBKwovsxOOMVVFc?si=b525b1fa4796446e )var en interessant samtale...
Jeg skal erkjenne at jeg forstår meg lite på yoga, det jeg kan er det jeg har lest og det jeg har hørt av andre i forhold til hensikten med å gjøre yoga.
I og med at jeg får mine fysiske symptomer så snart noen visker yoga inn i øret mitt, sier det ut høyt eller verst av alt - om noen skulle foreslå yoga som aktivitet med meg tenkt innblandet i aktiviteten, har jeg så langt funnet ut at jeg kan ha min egen form for yoga.
Dersom hensikten er å ta ned stress- få rolig pust, senke skuldrene, senke pulsen osv - dersom hensikten mentalt er å komme til et sted som er godt og gir opplevelse av velbehag - så er min yoga å vaske bil, eller å stå et sted med fiskestang i hånda mens jeg venter på at det biter i enden av snøret.
Bilvask og fiske er altså min type yoga, men så er det denne mer tradisjonelle yogaen da, den man gjør på en stol, ei matte eller hva enn - i en sal med andre eller for seg selv - innomhus eller ute... den mer tradisjonelle måten å tenke yoga på.
For å gjøre en lang historie noe kortere -
Jeg fikk en tanke, en idé, mens jeg snakket med Anette... etter å ha begitt meg ut på overnattingstur alene i skogen - mørkeredd som fy - har jeg lært at slike idéer kan være skumle... men også nyttige...
"Hva om jeg og du gjør en slags avtale Anette, rundt dette med yoga?"
"Spennende!"
"Jeg kan snakke med deg, du kan gi meg noen tanker og tips, jeg prøver meg fram - og skriver om min erfaring rundt dette?"
"Kjempeidé, og du trenger ikke gå så hardt ut"
Nei, det kan jeg hilse og si dere - jeg har visselig ikke gått hardt ut... Jeg skal si dere en sak jeg, dere som orker å lese - det gikk fullstendig i stå for meg allerede et par dager etter denne samtalen, da første melding fra Anette kom inn med spørsmål om jeg har kommet i gang med noe...
Så satt jeg der da, med store øyne og leste meldingen hennes - mens jeg tenkte... og svarte...sånn cirka slik;
"Hei. Nei jeg har ikke kommet i gang, det har vært en del greier siden vi snakket sammen. Yoga skal jo ta stresset ned, men ettersom jeg blir stresset av det kjenner jeg at jeg må få ryddet unna noe som ligger og tar fokus før jeg kan gå i gang."
Det var første responsen fra min side.
Neste melding fra Anette gikk i retning av at jeg ikke må gå for hardt ut, ikke for det - jeg tror nok ikke hun hadde en mistanke om at jeg hadde gått for hardt ut, men man kan vel aldri være sikker vel... I denne meldingen var det også lagt ved en lenke til et sted på nettet der man kan hente noe veiledning og greier - seansen skal bare ta rundt fem minutter...
Dette er straks to uker siden, og jeg har hatt det kjempetravelt disse dagene...
Jeg har sett denne lenken ligge der noen ganger, uten å åpne den. Jeg ser i meldingen fra Anette at hun anbefaler meg å ha et stille sted, et sted med dempet belysning, ikke for kaldt - eller varmt osv - altså at det legges til rette for en rolig og behagelig stund.
Er det her jeg skal fortelle dere om hva jeg kjenner på, hva som rører seg på innsiden?
Jeg tenker for det første -
"Stakkars Anette, som har begitt seg ut på dette sammen med meg". Når jeg har tenkt dette så vet jeg med meg selv at hun ikke har forpliktet seg til noe oppfølging, hun har gjort hva hun kan egentlig - med å gi meg tips til hvor jeg skal gå inn på nettet å søke opp, hva jeg skal gjøre, hvordan forberede osv.
Videre tenker jeg -
"Du har faktisk hatt det travelt Roshild. Du har flyttet kontor, dere har hatt besøk, du har planer og avtaler ut hele denne uken og neste uke - det er ikke bare å komme i gang om en aldri så mye du vil".
Vi har nå flyttet mental helse Moss og omegn inn til Moss sentrum, jeg har fått mitt eget lille avlukke der inne og jeg skal si dere en sak - Det nye kontoret mitt er lunt og godt det, selv om det står på halv tolv akkurat nå... Når jeg bare får flyttet riktig inn og får på plass møbler osv slik at innredningen blir ferdig- da blir det kontoret så lunt og godt at jeg kan bruke det til å gjøre min yoga.
Hva kjenner jeg?
Jeg har kjent så mye ubehag bare ved å se denne lenken som ligger inne på messenger, at det vekker motstand... opplagt nok til å ikke åpne lenken for å se på den en gang...
Jeg hører allerede stemmer i hodet mitt som instruerer meg;
"Pust godt inn gjennom nesen, kjenn at du fyller lungene dine med luft..."
"Når du puster inn gjennom nesen slik, aktiviserer du parasympatikus... jadda jadda jadda..."
Jeg kjenner på irritasjon dere, irritasjon over at jeg ikke bare kan få ut fingeren og ta meg tid. Hvor vanskelig kan det være å bare ta seg tid til å sette seg ned med dette, er det så viktig å være mentalt forberedt på å skulle gjøre disse tingene? Jeg kjenner også irritasjon bare med tanken på at noen skal sitte der med sin tilgjorte stemme å fortelle meg at jeg skal puste sånn og så, for ikke snakke om å kjenne etter etter her og der.
Tanken på å skulle bli fortalt gjør ditt og datt, nå vil jeg at du skal, prøv å, kjenn etter... gjør meg nesten kvalm... og svimmel...
Vi kan slå fast at jeg ikke har gjort noe yoga til nå, annet enn bilyoga - det gjorde jeg her om dagen, og takke meg til altså - så godt det er å ha denne å gå tilbake til når det svikter i forhold til den tradisjonelle yogaen...
Trykk følg og få med deg fortsettelsen...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar