Jeg bruker den tiden jeg bruker...

Moppe gulv gjør jeg stort sett daglig.

Vi har hund, og ikke bare har vi hund - vi har en golden retriever.

Vår firbente golden-venn røyter. Om enn aldri så periodevis, det røytes alltid - fra noe til inn i granskauen masse... som jo er store deler av tiden. En annen greie med hund er turer ut, for det meste i marka eller langs kyststien. Turer ut i vårt vakre Norge med nedbør som er langt mer nå enn da, betyr møkkete hund inn fra tur. Møkkete hund inn fra tur betyr skitne gulv,  som igjen betyr vask. Herav daglig mopping av gulv, noen dager også flere gang.

Tørke / vaske av fronter på kjøkkenskap, stort sett daglig.

Vet ikke med deg, men jeg har en utfordring med finger-merker og flekker- hvitt kjøkken skal helst forbli hvitt, som betyr gnikk og gnu. Denne oppgaven er en oppgave jeg er usikker på hvor vidt man får med seg at blir gjort i et hus. Jeg er usikker på hvor mye man legger merke til, eller tenker over at disse frontene stort sett vaskes daglig. Det jeg tror man får med seg er dersom disse ikke vaskes- iallf om det går et par tre dager uten vask som av ymse grunner har skjedd. "Æhh, det er noe på håndtaket" er ei setning som har kommet noen ganger spesielt da barna var litt yngre.

Gnikke og gnu over vask og  kran på badet, daglig - ofte flere ganger om dagen.

Igjen er det dette med finger-merker, som jeg hater. Vedlikeholdsvasken foregår daglig, den mer grundige vasken foregår en gang i uken eller ved behov.

Jeg er faktisk en av de man ikke kan forstå at ble sykepleier, fordi jeg er så dårlig på mikrober. Baselusker og usynlige urenheter er noe som får det til å knyte seg i magen. Derfor er det slik at jeg kan ikke gå inn på badet uten å gå over vask og kran før jeg forlater igjen... eller toalettet om noe skulle tilsi et behov der... For å tegne det enda mer opp for deg- jeg har vanskelig for å la en vask være i fred... uavhengig av om den er i vårt eget hus eller andre steder...

Tørke støv i huset, støvsuge og/ eller vaske oppe i andre etasje, bytte på senger, brette tøy... er oppgaver som gjøres så der - etter andre rutiner eller ved behov. Disse oppgavene spres utover uken for å komme gjennom.

Når jeg sier jeg pusker med disse tingene, er det fordi det er hva jeg gjør - pusker med de. Kroppen min er konstant stiv i en eller annen grad, i perioder så stiv at det er vondt å bevege seg rundt. Så er det slik, jeg kan likevel gjøre mitt - jeg må bare bruke tid på det jeg gjør. Dette betyr at jeg noen dager kan sette i gang og jobbe meg nedover listen min (jeg lager liste for å huke hva jeg har planlagt for dagen). Andre dager gjør jeg en ting som feks å støvsuge, så trenger jeg en pause før jeg kan gå videre... kanskje allerede halvveis i støvsugingen...

Det går sakte med det jeg gjør, om det er ting i huset eller en tur jeg går, det får bare være. Jeg vet jeg er treg på å gjøre ting, vet jeg bruker mer tid enn de fleste rundt meg, vet at det kan oppleves både teit, tåpelig og unødvendig at jeg skal knø som jeg gjør med tidsbruk - men sånn er det.

Jeg bruker den tiden jeg bruker, om det har vært hjemme, på arbeideller i frivilligheten.  Man kan le av det, gjøre narr av det- på ekte eller på tull, man kan forstå det og aksepter det - hva enn,  det får meg ikke til å bruke mindre tid, i alle fall ikke uten at det slår tilbake på meg i etterkant i form av enda mer stivhet, enda mer vondt, dårlig humør, dårlig søvn og enda dårligere selvbilde.