Hvorfor velger jeg å legge igjen deler av min energi på frivilligheten?

Så, hva gjør man da, når man brått er på utsiden av arbeidslivet- for å bli??

Ooooog så kom Jan Eggum til sin rett, også for meg som ikke en gang har sansen for han-

"Påan igjen, påan igjen"...

Korreksjon av meg selv:

Så, hva gjør jeg da, når jeg brått er på utsiden av arbeidslivet- for å bli?

Ordene til Jarle, den unge læreren, sitter brent fast i hodet mitt-

"Det er spesielt i situasjoner som er såre og / eller på annen måte vanskelig, at vi bruker man i stedet for jeg, det er nemlig lettere å forholde seg til man enn jeg..."

Jeg ble spurt om å stille til valg som lokallagsleder for Mental helse Moss og omegn for halvannet år siden sånn cirka, altså før prosessen med å søke ufør startet.

Med noen forutsetninger lagt til grunn sa jeg ja, og har i dag vært lokallagsleder I halvannet år.

Jeg har forstått at det å bruke tid på frivilligheten om enn av hvilken sort, ikke er like lett for alle rundt oss å forstå. 

Det kan være vanskelig å forstå at man kan bruke tid i frivilligheten,  men ikke gå på jobb.

Det kan være vanskelig å forstå at man gidder å bruke tid på noe som ikke er betalt. 

Det kan være vanskelig å forstå at det kan gi en noe, noe av verdi for en selv - og for de man har rundt.

Det  kan være vanskelig å forstå viktigheten av tidsbruken i frivilligheten, for oss som samfunn - inkludert deg og meg.

Jeg vil fokusere på meg selv i min deling fra min relasjon til frivilligheten.

Hva gir det meg egentlig å prioritere så mye av min tid og energi til frivilligheten, og tror jeg det gir familien min noe?