Forrige melding fra NAV ble jeg informert om at det er satt opp møte med veileder 8 april, oppmøte i NAV sine lokaler.
En drøy time før møtet skal finne sted dukker det opp sms fra NAV på mobilen min, "melding om vedtak" er det som står i denne pop-up`en som varsler om meldingen.
Seriøst, jeg kjenner pulsen stige når jeg får denne typen meldinger. Jeg blir nervøs for hva som ligger i andre enden når jeg åpner meldingen, men jeg må jo bare åpne disse - det endrer seg ikke selv om jeg lar de ligge...
Så, jeg tenker -
Aller først Roshild må du gå på do, sørg for at du i det minste ikke pisser på deg når du leser meldingen. Tilbake fra toalettet, med nyvasket hender og greier, setter jeg meg til. Jeg logger meg inn og er klar for hva som måtte komme i andre enden.
Avlysning av møtet, faktisk...
Det er greit, en hver kan bli syk og det er lite å gjøre noe med, men likevel -
En drøy time før møtet, som ikke er satt til klokka åtte om morgenen, men rett rundt lunsj. Det må da for svingende gå an å sende melding litt før tenker jeg.
Overskriften man velger når man tekster er også noe for seg, og overskriften "melding om vedtak" gjør meg langt mer irritert enn avlysning på kort varsel!!!
NAV sender ut utallige vedtak i løpet av et år, og av alle vedtak som går ut er et ukjent antall avslag på ett eller annet.
Helt seriøst folkens, når jeg så denne pop-up`en som dukket opp på mobilen min - første tanke var ikke jippi, det er bare et utsatt møte.
Min første tanke var "Farsken, nå kommer det avslag på en søknad som ikke en gang er sendt - type avslag på i det hele tatt å sende søknaden pr. nå".
Kan hende var det godt at jeg tømte blæra før jeg åpnet denne meldingen, for i det jeg tenkte min første tanke hadde jeg nemlig også et sukk som var så kraftig og tungt at det trolig kunne bragt med seg en skvett i underbuksa dersom det var noe å skvette av.
Er det bare meg undrer jeg så på, trolig er det ikke det - det kan rett og slett ikke være det...
Nordmenn som lunker rundt med en eller annen sykdom som gjør at formen og dagen svinger verre enn trollstigen både med svinger og motbakke, eller som sliter psykisk på en måte som gjør at man bare trenger trygge rammer, forutsigbarhet og tilrettelegging for seg selv...
Slike meldinger må da være minst like ubehagelige for disse som den var for meg, kanskje også bringe med seg forverring av symptomer som angst, depresjon, isolasjon osv. om man først har disse - tror du ikke det?
Uansett dere -
Det skulle vise seg at melding fra veileder kolliderte med melding fra NAV ytelser som i vedtak informerer om forlengelse av dagens opplegg... snakk om altså...
For min del forlenges prosessen enda litt til, med utsettelsen av dette møtet som jeg egentlig ikke helt har forstått at man trenger - men som opplagt må til. Jeg skal tross alt møte opp for å snakke om videre arbeidsutprøving før man så på ny kan vurdere å sende inn søknad om ufør som allerede var besluttet av forrige veileder å gå i gang med.
Så skal resten forskyves i tid, for det er jo slik at alt som skyves på medfører at det som ligger bakom også må skyves på. Denne forskyvningen på alt mulig betyr for min del at jeg skal gå enda lenger i uvitenhet, i usikkerhet. Jeg skal være på alerten i forhold til dersom NAV finner på å ta kontakt for ett eller annet de tenker er smart - så skal jeg hoppe i det. Jeg skal psyke meg opp til og forberede meg på ytterligere påkjenninger i form av mulige tiltak man vil ha meg i gang med, for å tilfredsstille ikke bare et system - men enkeltpersoner i dette systemet som muligens trenger å vite at de kan sjekke ut ditt og datt fra listen sin - hva vet jeg...
I mellomtiden går jeg rundt med en kropp som ikke fungerer verken slik den burde eller slik jeg ønsker. Jeg lunker rundt med smerter og stivhet som varierer i grad, så mye at jeg teller på knapper, vurderer opp og ned og må tenke bredt og helhetlig på hver eneste tur jeg vil gå og ting jeg vil gjøre -
Dersom jeg går tur nå, eller gjør ditt og datt, vil det påvirke / begrense meg på noe annet?
Hva skal jeg etterpå?
Hva skal jeg i morgen?
Har vi noen planer her hjemme?
Svar på spørsmålene over avgjør om jeg skal gå tur eller være hjemme, gjøre et stykke husarbeid eller hvile, reise på kontoret eller sitte hjemme, delta på et arrangement eller la være osv. osv.
Selvfølgelig er det kjedelig, det er dritkjedelig å hele tiden ta hensyn til ett eller annet. Det hjelper ikke på at ting stadig kompliseres av andre ting som kommer på i tillegg, om det er en direkte konsekvens av muskelsykdommen eller om det er noe annet - ikke viktig, kompleksiteten er likevel et faktum som må hensyntas.
Nå sitter jeg på kontoret.
Jeg har lagt opp til å få unna noen praktiske ting på kontoret i dag, i forbindelse med at jeg likevel skal på møtet hos NAV som er like bort i gata her. Så skjedde ikke møtet med NAV i dag, men jeg har fått gjort det jeg måtte få unna på kontoret, men nå er det slutt - Nå krever nakken avlastning, så nå bærer det hjem og lukter egentlig en spasertur som er medisin for nakke.
Foreløpig fortsetter relasjonene til NAV som den har gjort det siste tre år altså...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar