Matsikkerhet bidrar til god psykisk helse

I en verden  som den vi befinner oss i pr nå, er matberedskap viktigere enn noen gang før.

Vi trenger alle mat, det finnes ingen unntak- la det være klinkende klart!!

Nettopp fordi ingen av oss kan klare seg uten mat er mat viktig beredskap, og noe vi på INGEN måte har råd til verken å ta for gitt, eller å gamble på at er noe som vil komme trygt seilende inn i vårt lille land uansett hvordan verden blir framover. 

Vi er heller ikke alene om å trenge mat, det gjør man også i andre deler av verden. Det er derfor både tid for å se lenger enn til vår egen nesetipp, SAMTIDIG som vi må fokusere betydelig mer på nettopp oss selv og våre nesetipper.

Matberedskap handler altså om vår egen, din og min, beredskap- samtidig som det handler om beredskap for mennesker som bor på helt andre steder i verden. Å sikre mat til verdens befolkning er et felles ansvar, og noe vi ikke løser ved konsekvent å se bort fra det særlige ansvaret vi som ressurssterke land har. 

Å verne om dyrkbar mark er derfor viktigere enn noen gang, fordi det handler om viktig beredskap for oss lokalt, regionalt og nasjonalt- men også fordi det er en viktig del av verdens beredskap - Som jeg har skrevet om tidligere.

Debatt, Kronikk | En forbrytelse mot menneskeheten? https://share.google/8bKHtXOs4khWH79kM

Debatt, Meninger | FN` s bærekfraftsmål og meg..? https://share.google/mvBQdawwOeNQrLuzA

1%,  kun én prosent av all vår norske jord, brukes til menneskemat. Denne lille 1% av all vår norske jord, er på sin side veldig godt egnet for å dyrke mat- spesielt her i Østfold. 

Ca 2% av jorden vår er egnet for annen dyrking.

Det vil si dere, at vi har 97% av jorden vår tilgjengelig for bruk til alt mulig man måtte komme på- Vei, bolig, næring, regulerte fritidsaktiviteter osv.

Likevel-

Norske politikere skal altså på død og liv skrelle av lag på lag på denne ene, skarve, stakkarslige, vesle 1% som står til dyrking av menneskemat -

Jeg får lyst til å rope det ut høyt, skrive det i store bokstaver;

SYNES DERE VI HAR FOR MYE MATJORD???

Videre lurer jeg på-

Hvor vanskelig kan det være å tenke følgende tankerekke?

Folk-beredskap-mat-jordvern!!?!

2026 er totalberedskapsåret, i alle fall på papiret.

Jeg vil dra det så langt å si at så fremt ikke politikerne får med seg matberedskap og psykisk helse som en faktisk del av totalberedskapen,  så er ikke totalberedskapsåret verdt mer enn blekket det er trykket i.

Kalkulert beredskap, beregnet beredskap, ca beredskap, enkel beredskap, gjettet beredskap- er alle eksempler på hva man kan erstattet begrepet totalberedskapsåret med dersom man ikke kan få seg til å ta totalberedskapen på alvor.

Om vi lar begrepet matberedskap ligge, og ser pitte litt på psykisk helse - Bare pitte litt, fordi jeg har skrevet om det tidligere mtp beredskap. 

Å være psykisk rustet til å stå I krisesituasjoner krever sin mann eller kvinne.

Vi trenger å ruste befolkningen psykisk, slik at man blir mentalt sterke og motstandsdyktige ovenfor påkjenninger utenfra, fysisk og psykisk  stress / press. Tilgang på mat eller manglende tilgang på mat påvirker både fysisk og psykisk helse. 

God psykisk helse gir utholdenhet mentalt, men påvirker også fysisk helse og utholdenhet. God psykisk helse bygger selvtillit og opplevelse av mestring. God psykisk helse gir opplevelse av trygghet og stabilitet - sånn kan man fortsette.

Min påstand er at Matsikkerhet bidrar til god psykisk helse - fordi mangel på mattilgang gir det motsatte av god psykisk helse. 

Psykisk beredskap er kjempeviktig, og må ikke glemmes i den viktige jobben med totalberedskapen.

Det finnes de som går forran, lyser opp og viser vei i galskapen.

Råde kommune i Østfold-

Klokkeklar med sin nullvisjon når det kommer til bruk av matjord til annet enn mat.

Larvik kommune i Vestfold-

Ut etter Råde, tydelig i talen med nullvisjon når det kommer til bruk av dyrkbar mark til annet formål.