Genene besørger øyne - både fasong og farge, ører - både størrelse og om de stikker ut eller ikke, hår - både mengde, tykkelse, farge og om vi blir fort grå eller aldri grå og om vi mister det tidlig eller ikke, lengde, tendens til å legge på seg eller være tynn, hender, føtter, personlighet...
Det er helt fantastisk hvordan vi er satt sammen, hvordan ting forplanter seg videre fra generasjon til generasjon.
Det er både sterkt og rørende å se sine egne avleggere og hvordan de ligner på en selv - både med fysisk utseende og ikke minst hvordan selve kroppsholdningen på de er lik oss.
Vi arver likevel ikke bare disse i øyefallende og søte små greiene, vi arver og det man i utgangspunktet ikke kan se - vi arver personlighet, muligens seksuell legning og vi arver dessverre også anlegg for både overvekt, undervekt og sykdommer fra våre foreldre. Det er ikke sikkert vi blir verken overvektige, undervektige eller syke - men det ligger latent i oss. Vi vet det, her er det gener i sving så vi må iaktta oss i forhold til mat - både type og mengde, vi må være bevisst på aktivitet og vi tar våre forhåndsregler i forhold til sykdommer man ser går igjen i familien.
Jeg vet for eksempel at i min familie er det en del hjertesykdom, på begge sider. I tidligere generasjoner har man enten vært død av hjertesykdom før fylte seksti og i bestefall etter passert seksti, eller man har slumpet til å få seg et hjerneslag... I mine foreldres generasjon er det ikke så mange som har dødd tidlig, men det er ei tante her og en onkel der - i mine foreldres generasjon har man vært heldig og blitt undersøkt og blitt operert både den ene og den andre.
Det er likevel opplagt, vi vet det alle som en i min familie - på begge sider, at vi er utsatt for hjerte - kar sykdommer, og vi må ta våre forhåndsregler. Spesielt når man har fått familie selv med søte små avleggere man elsker mer enn noe annet, da vil man helst være rundt de og sammen med de lengst mulig - som igjen fordrer at man tenker livsstil... På den annen side vet man selvfølgelig at det er ikke alt man rår med likevel, uansett livsstil, uansett fysisk form osv.
Man kan og arve ting man ikke er klar over har vært aktuelt en gang, greier man ikke har vært klar over fantes verken i familien eller i det hele tatt nærmest.
Dominant arvegang - en av foreldrene må ha sykdommen for å bringe den videre, foreldre som friske bærere av sykt gen... det er flere muligheter også her.
Og så har man de sykdommene som kommer heftig og plutselig, og ingen vet hvorfor - man kan rett og slett ikke skylde på noen om man vil bruke de ordene, kreft for eksempel - hvorfor får folk kreft, små unger for eksempel?
I avdelingen til lillemor er det en liten tass på et par år som har fått leukemi, blodkreft. Det knøt seg i magen da jeg leste mailen fra foreldrene hans, det setter ting i perspektiv og det bringer fram takknemligheten over gaven det er med friske barn... det skal og sies at angsten for nettopp disse alvorlige greiene har ligget der fram til for et års tid siden.
Jeg er så glad for, jeg er så ubeskrivelig takknemlig for at vi har friske barn. Øreplager, astma, at man reagerer litt på ditt og datt - det er ubetydelig, når man vet at det finnes noen som sliter med langt verre greier, greier man ikke vet om tar livet av ungen ens eller ikke.
Vi er kjempeheldige, og føler virkelig med de som ikke er fullt så heldig som oss.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar