mandag 25. august 2014

Man skal ikke undervurdere verdien i dyrene rundt oss...



Vi har passet nabohunden i uken som har gått, og jeg må si - det er en opplevelse å se ungene sammen med hunden. Det første de spurte om på morningen var om han var hos oss, de kosa, de lo, de viste han stolt fram for barnehagebarna.

Når lillemor tok til tårene, gråt hjerteskjærende at hun liker nabohunden, men savner vår egen Toya...
Når det var drag og bjeff ute...
Når lillemor gråt og minnet oss på da vi kom ut, om vi kunne huske at Toya elsket å være på tur...
Når det var kvinelyder fra bakerst i bilen hele den timen vi kjørte for å gå tur...
Når ungene spurte igjen, på tross av at de allerede vet, hvorfor Toya måtte dø...

Da kjentes savnet etter Toyamor vår godt i hjertet.
Da var det godt å se at ungene kunne kose seg og nyte samværet med en annen hund.
Da fikk man enda en gang sett hvor store spor vår egen Toya har satt i små barnesinn.

Lillemor var bare tre år og lillemann fire da vi ble uten Toya, at de fortsatt bringer fram konkrete minner, detaljer, opplevelser, følelser og undringer knyttet til henne er både rørende og i det hele tatt veldig sterkt.

Man skal ikke undervurdere verdien i dyrene rundt oss, om det måtte være hund eller katt, kanin eller fugl.
Vi har pratet litt om hvor bra det er for ungene og omgås dyr, om verdien og gleden i dyrene... jeg vet likevel ikke om selv vi er helt klar over hvor stor denne verdien og gleden er...

Nabohunden på sin side, har ikke bare vært en glede for ungene denne uken -
Nabohunden har vært heldig som har fått være sammen med ungene denne uken, han har vært heldig som har fått så mye kos og oppmerksomhet, og ikke minst vært gjenstand for lillemanns enorme glede ved fotografering...





Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Hold fast i kjerneverdier

Jeg har brutalt nok forstått at jeg aldri kommer tilbake til somatikken igjen- da kroppen / musklene mine ikke håndterer det stresset som fo...