Søk i denne bloggen

mandag 18. august 2014

...i smurfeland pakket vi sekken og barnevogna...

Tromsø, sykkelbyen Tromsø - byen for finalen i arctic race ...

Før sykkelrittet kom til byen gikk man ut og oppfordret folk til både å møte mannsterke og til å bruke sykkel eller kollektivt for å ta seg inn til byen - opplysningen gikk til små og store, man vil sette opp massevis av ekstra busser for eksempel vil det gå buss mellom fastlandet og sentrum hele tiden.
Tromsøbrua ville bli stengt ble det opplyst, den skulle være forbeholdt kollektivt og de som går eller sykler - flott, da kan man se for seg at det enten blir kaos på den ene gangveien som er åpen, eller at det blir veldig bra fordi man slipper sykler inn i bilbanen sammen med buss.

Vi i smurfeland tenkte at dette var en flott idé, Tromsø sentrum stengt for annet enn kollektiv trafikk hørtes bra ut, masse myke trafikkanter i sentrum hørtes bra ut, og nok med busser til at man uansett tid kommer seg greit hjem hørtes flott ut.

Her i smurfeland pakket vi sekken og barnevogna, kledde på både store og små og dro inn til sentrum på formiddagen.
Det var veldig kjekt og oppleve sentrum bli fylt stadig mer opp, boder med både mat og reklame gjennom gågata, hundrevis - over tusen skulle det vise seg - barn på sykkel i sentrum, helt fantastisk.
Opplevelsen av et vellykket arctic race i Tromsø bredde seg godt gjennom skrotten, kommunen hadde tydeligvis lagt til rette for et nærmest perfekt opplegg.
Barnerittet var en opplevelse å se på - massevi av grønnkledde småtasser som syklet for harde livet, gleden over å få medalje og brus når de kom i mål... våre egne småsmurfer syklet med en konsentrasjon og et fokus som var en opplevelse å se på i seg selv.

Men -
Når klokka nærmet seg tre fant vi ut at det ville være best for jentene å komme seg hjem, de var slitne og egentlig veldig mettet på byen og alle inntrykk der - så fikk det være så som så med sykkelrittet, i hensyn til småsmurfelinene trakk eadni seg tilbake, det går alltid en buss var jo tross alt blitt opplyst om i den varme oppfordringen til kommunen om å bruke føtter, sykkel og kollektivt for helgen.

Vi kom oss til det provisoriske busstoppet, og der skulle vi altså se bussen gå over til fastlandet når vi kom, for så å bli stående der en hel time i vent på neste buss. Borte var shuttlebussene som var reklamert høyt for, og borte var alt som kunne minne om reklamen i forbindelse med oppfordringen om kollektivt "vi setter inn oftere avganger til og fra sentrum / fastlandet" ble for de små jentene til "sitt helt i ro du lille venn, så kjenner du ikke så godt at du må tisse - bussen kommer nok snart skal du se..."
Jeg skal ærlig erkjenne at en i utgangspunktet optimistisk og positiv holdning til både arrangementet og verden for øvrig, fikk kjenne på sine prøvelser da jeg så de slitne små jentene som byttet på å sitte, løpe, rase, gå, stå, sitte på busstoppet.

Tromsøbrua var selvfølgelig ikke åpen for gående og syklende på mer enn en side, da den andre siden har vært mer eller mindre i fritt fall siden sjakk-OL begynte 1 august.
På hver side av brua sto det en vakt og peivet bussene inn på brua etterhvert som det ble klart, hvor vanskelig hadde det egentlig vært å satt ut noen kjegler og en kar som kunne anvise syklister innenfor disse mens bussen kunne ha om så mer enn halve veibanen? Det ville lettet kjøret på gangveien for syklister med og uten sykkelvogn, for barnevogner, løpende, gående, personer med og uten kamera osv.
Neida, ikke de som styrer her hos oss - her oppfordrer man folk til å gå, til å sykle i sykkelbyen Tromsø, til å ta kollektivt i bussbyen - samtidig som man ribber syklister og gående for steder å sykle / gå, samtidig som man opplyser folk på bussen når den endelig kommer "neida, vi kjører ordinære søndagsruter en gang i timen..."
Det er faktisk ikke en gang latterlig, det er irriterende for folk som ønsker å ta buss, ønsker å møte opp i byen, ønsker å få med seg folkelivet og delta i det...
Det er en skam for byen vår at man rett og slett narrer innbyggere og turister slik, og det er veldig irriterende for smurfemammaer som lurer på om det kunne vært bedre for sine søte små å vært hjemme fra starten i stedet for å gi de noen flotte timer i byen og en slutt som ødelegger alt for de...

Vi kom oss hjem til klokka nærmet seg halv fem, da hadde vi brukt halv annen time fra vi forlot de andre i byen.
Jentene var søkkslitne og slo seg ned på hvert sitt rom med hver sin Ipad og film, mens eadni endelig kunne få med seg noe av sykkelløpet... i alle fall slutten...
Sykkelløpet var perfekt å se på, uansett reisen hjem fra byen. Jeg satt i sofa med beina opp så lenge det var normal kjøring på syklistene, og etter hvert som det tok seg til ble det og mer bevegelse og lyd på eadni...
Jeg tror jeg kan slå fast at jeg er en blautfisk når det kommer til gode sportslige avslutninger for sterke nordmenn... kan vel og slå fast at det er åreit jeg er alene i disse stundene, både når det kommer til engasjement og sipping...



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Alenetid- frivillig eller..?

  Alenetid- Facinerende hva man får seg til å tenke på, når man har tid for seg selv... Mens noen higer etter alenetid, er ikke andre så o...