Søk i denne bloggen

tirsdag 23. september 2014

Postkasse til besvær...

Vi fikk oss nytt postkassestativ i gata i fjor sommer da vi gjorde om på søppelskur og greier, og i den forbindelse bestemte vi oss for å innvestere i ny postkasse.

Jeg dro ut på jakt etter ny postkasse en dag jeg hadde fri fra jobb og var strålende fornøyd da jeg kom hjem med vår nye, litt store, sorte postkasse med lås fra Jula. Jeg tror jeg betalte 149 kroner eller 179 kroner for postkassen - ganske så fornøyd med at kassen ikke kostet verken skjorta eller gikk på bekostning av hårstripene til konemor den måneden.

Da konemor og co drev på med det nye søppelskuret og postkassestativet, skulle den slitne og gamle kassen vår vike plass for den fine nye. Konemor skrudde ned den bulkete og skitne hvite kassen vår, med en fin "nei takk til uadressert reklame" påklistret. Opp på det nye stativet kom den rene og skinnende, litt store og sorte kassen vår med lås og ingen "nei takk til uadressert reklame" lapp påklistret.

Det første som skjedde var at vi gikk fra å hente posten hver dag, til å se i postkassen annen hver dag,  hver tredje dag og hver dag igjen...
Fordi?
Jo, det var fordi vi måtte huske å ha med oss nøkkel ut til postkassen. Når vi ikke gikk rundt med nøkkel på oss, ble det ikke til at vi orket å gå ut igjen etter først å ha kommet inn. Etter tre dager forsto vi at vi var nødt for å gå ut igjen, fordi postkassen sto med en stor kul på seg ettersom den ikke hadde sånn fin lapp med "nei takk til uadressert reklame" på seg.

Etter første frostdagene var vi rett og slett så uheldig at den myke nøkkelen til den fine nye postkassen vår knakk - vips, så gikk det flere dager før vi igjen fikk hentet post. På dette tidspunktet lurte vi av to grunner på om vi skulle bryte opp postkassen - for å få ut posten som var i den, og for ikke å måtte bryte kassen ned fra stativet når vi ville bytte tilbake til den gamle som vi selvfølgelit tok vare på.
Etter at konemor, handy som hun er, fikk dirket ut den nøkkelbiten som satt i låsen - slapp vi heldigvis både å bryte opp kassen eller bryte den ned av stativet.

Gjennom hele fjor vinter hadde vi en utfordring med låsen pga. sensitivitet mot kulde. Kjære tid - her snakker vi varsomhet med nøkkel, varsomhet med smøring og oppvarming før man fikk ut posten. Jeg bare sier det - det er ikke meg som henter posten om vinteren, det har jeg rett og slett ikke tålmodighet til...

Utpå våren og sommeren har det gått bra med postkassen igjen, nøkkelen har fungert og vi har hatt et fast sted der vi har oppbevart den...inntil for fire dager siden...
Jeg har vært bortom postkassen i dag, men har ikke kommet inni den...
Jeg har og vært på let etter postkassenøkkelen i fire dager uten å finne den...
Jeg er sikker på at jeg har sett den et sted, husker bare ikke hvor - og i mellomtiden er i uten post...

Håpet mitt nå, ligger i at nøkkelen kan være gjenglemt i bilen - som jeg ikke har vært i på fire dager...

En ting er sikkert -
Jeg begynner å bli lei hele den fine, store, sorte, sikre postkassen vår med lås på... og er i ferd med å lete fram den gamle igjen... må bare bryte den nye ned av stativet først :-/


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

hvilehjemmet, fatcampen, treningscampen

 Tiden min begynner å renne ut her på hvilehjemme t, fatcampen , treningscampen - om to dager reiser jeg hjem 😊 Jeg har gjort meg en kort o...