mandag 13. oktober 2014

Nettopp sa karen, nettopp sa jeg - så godt at vi snakker samme språk.

Jeg fikk plutselig opp et blinkende gult lys da jeg var ute og kjørte her i starten på forrige uke, og nei - det var ikke blinkelyset...

Første jeg stusset på var at glødingen gikk så fort da jeg startet opp bilen at jeg ikke en gang fikk med meg at det lyste.
Når glødelampen begynte å blinke pent som et blinkelys i rundkjøring og kryss må jeg medgi at jeg ble en tanke varm i topplokket, behovet for å snakke med bildoktoren var absolutt til stede.

Ring - ring...
Velkommen til Sulland Tromsø, for ditt trykk 1, for datt trykk 2 osv.
Jeg trykket pent på 2 tallet og kom videre til verkstedet, hvor jeg fikk forklart situasjonen og samtidig kunne legge på røret med viten om at Emil som bilen vår heter hadde time til sjekk og avlesing et par tre dager senere. Det ble informert og forsikret om at jeg trygt kunne kjøre bilen så lenge vi snakket om gule lys, blinkende eller konstante - men dersom det dukker opp et rødt lys måtte jeg stoppe... noe til og med jeg visste fra før...

Da jeg rullet opp på en parkering ved sykhuset dagen etter at jeg fikk bestilt time, begynte motorlampen også å lyse gult. Men i alle dager tenkte jeg, hva er det som er i ferd med å skje - og så for meg rene multiorgansvikten på vår egen Emil.

De er veldig hyggelige på Sulland, smiler og forklarer uten at man kjenner seg helt dum på siden av de.
Hva er det vi snakker om her spurte jeg i det jeg skulle gi fra meg nøklene, er bilen i ferd med å dø for oss?
Neeei, han dro på det... det er vanskelig å si fordi det kan være så mangt fortsatte han.

Jeg er som jeg trolig har formidlet tidligere i bloggen, en barnlig og enkel sjel - og liker å få ting konkret og gjerne i bilder.
Jeg er også sykepleier med hva nå enn det måtte innebære, blant annet er vi sykepleiere praktiske... vi liker også å være direkte...

Okey, nå skal du høre her sa jeg til den hyggelige mannen - eller gutten om man vil, du må prate et språk jeg forstår...
Jeg er sykepleier og på mitt område snakker vi hjerteinfarkt, lungebetennelser, forkjølelser og mye annet - forstår vi hverandre nå?
Joda svarte gutten, vi skal ta bilen inn til bildoktoren og så hører du fra oss når vi har stillet diagnosen.

Man begynte å jobbe med bilen fredags morgen kl. 0800, og kl. 0900 ringte den hyggelige karen fra Sulland meg og sa at de hadde funnet feilen.
Sensor til turboen måtte byttes, noe som selvfølgelig ville koste litt - men de hadde alt som skulle til og kunne fikse det umiddelbart om jeg ville. Jeg kunne også velge å utsette reperasjonen, kjøre litt i byen - men man ville ikke gi noe garanti for at bilen holdt på langkjøring... og heller ikke i byen for øvrig.
Ting blir vel bare verre av å utsette de, så vi tok det med det samme.

Da jeg kom for å hente Emil om ettermiddagen kunne den samme hyggelige mannen fortelle meg at vi ikke snakket hjerteinfarkt, heller en lungebetennelse. Han fortsatte med å fortelle meg at jeg nok kunne ha ventet med reperasjonen, men at det kunne forverres.
Ja kunne jeg skyte inn, og som vi vet er en ubehandlet lungebetennelse ikke det man ønsker å bære rundt på - da man ut fra erfaring vet at tilstanden ofte forverres.
Nettopp sa karen, nettopp sa jeg - så godt at vi snakker samme språk.

Det er veldig deilig å ha pålitelige, serviceinnstilte og hyggelige bilsykehus - når man først er uheldig.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Hold fast i kjerneverdier

Jeg har brutalt nok forstått at jeg aldri kommer tilbake til somatikken igjen- da kroppen / musklene mine ikke håndterer det stresset som fo...