Søk i denne bloggen

torsdag 15. mars 2018

At man setter, unnskyld meg - egen latskap og sine egosentriske behov og ønsker framfor mine barn og barn generelt, det får det til å koke i meg!

Skolen våre barn går på ligger fint til en par - tre kilometer fra oss. Veien som går forbi skolen er ikke av de bredeste, når det i tillegg kommer snø er den ganske så lei å kjøre på, den er verre å snu på og den er elendig å møte biler på.
Sjansen for at man havner i grøfta eller i alle fall soper bort i noe eller noen man helst ikke skulle sopet bort i er ganske stor også.

Rektor har via skolesekretæren gjentatte ganger oppfordret foreldre og taxiselskap til klok kjøring og enveiskjøring i forbindelse med levering og henting av barn, etter hvert har oppfordringen også nådd skolens egne ansatte.
Vi snakker smal vei og ikke smal sti, likevel - vi som ofte kjører på den smale vei har erfart at lærere nå for det meste har begynt å forholde seg til regelen innkjøring i sør og utkjøring i nord etter oppfordring... fra selveste rektor... lederen deres...
Det vi også opplever, vi som holder oss på den smale vei - er at foreldre har blitt bedre til å kjøre inn i sør og ut i nord, noen unntak er det - det er alltid noen som av en eller annen forsmådd grunn ikke skal la seg styre til noe som helst, er det ikke forbudtskilt satt opp, så kjører man.
Vi opplever mer, vi som holder oss på den smale vei - nemlig at taxibilene, de driter i mailer og anbefalinger - nærmest alle som en.

Hva er det egentlig med taxibiler og måten man kjører på, om du vet det må du gjerne legge igjen en kommentar på det - jeg lurer nemlig veldig stort på en del greier rundt disse...
De fleste taxibiler jeg har møtt i min tid som sjåfør, eller passasjer, har en tendens til bare å peise på - de kjører som om de hadde stjælt bilen de kjører.
Hva er det som får folk til å dure hensynsløst fram i trafikken, uten tanke for verken at du kan treffe levende vesener eller møtende biler?
Jeg har en fantasi om at noe må være gått feil ett eller annet sted for folk som kjører taxi, ettersom denne gruppen sjåfører ser ut til ikke å la seg verken diktere, formane eller på noen annen måte ta til seg korrigering i forhold til verken måten de kjører på eller hvor de kjører.

På møter i FAU har man gjentatte ganger tatt opp dette med spesielt vinter, snø, smal vei og hensynsløs kjøring. Rektor har svart like mange ganger som vi har bedt om at det sendes ut mailer også til de som kjører taxi; "jada, det har gått ut mailer til drosjeselskapene også med beskjed om å formidle til sine sjåfører, men de tar det ikke til seg..."

Her om dagen hadde jeg hatt dårlig søvn gjennom helgen pga. sykdom i heimen, smerter i kropp og trøtt som en dupp, i tillegg så fikk jeg levert barna til skolen noe senere enn jeg burde - og så møter jeg altså en taxibil etter at jeg hadde kjørt rundt om halve strekningen av den smale veien.
Det var glatt ute og selv om jeg kom sigende i 20-25 km/t så sklei bilen bare framover når jeg bremset. Jeg var sikker på at taxilurvet skulle ta bilen min, det skjedde heldigvis ikke... Det som der i mot skjedde var at pulsen min gjorde et ganske solid hopp, som følge av et ganske så stort adrenalinhopp - man får gjerne det når man opplever at noen skal kjøre på en - ikke uvanlig det...

Da både min bil, drosjebilen og bilen drosjebilen hadde bak seg hadde stoppet satte taximannen i gang med å peive til meg, med type veiving som sa at jeg skulle rygge.

Dere som kjenner meg, litt bedre enn andre... dere kan kanskje se for dere at jeg nikker høflig og setter i gang å rygge???
Neida, dere som kjenner meg litt bedre enn andre vet at noe av det minst lure taximannen kunne finne på var å peive til meg, med type veiving som skulle be meg om å rygge... når instrukser fra skolen har vært entydig - kjør nordover på denne veien...
Dere som kjenner meg litt bedre enn andre vet også at dersom noe gjør meg redd, sint eller sur for den del - da våkner kvenen til liv, og da skyter temperamentet i været...

Jeg åpnet bildøren, pekte i vei mot han og viste han hvem som skulle rygge. Ettersom de sto der to biler og den vevre og hjelpeløse taximannen satt inne i bilen og brått verken forsto norsk eller tegnspråk, så satte jeg i gang med å rygge mens jeg kjeftet godt for meg selv- jeg hadde tross alt bare dobbelt så lang vei å rygge som de to bilene framfor meg hadde.
Da jeg hadde rygget nesten dit jeg skulle kom jeg litt ut mot kanten og taximannen ville bryte seg forbi meg (igjen, hensynsløs kjøring av taxibiler). Jeg satte bilen i gir framover og duret i vei mot han, som naturlig nok gjorde at han valgte å stå stille. Etter at jeg hadde rygget noen få meter til stanset jeg, satte bilen i fri, tok opp håndbrekket og labbet ut og til taxien framfor meg.

Den vevre og trolig nervøse taximannen tok ned vinduet sitt, og jeg har i tiden etterpå forstått at jeg nok trolig var ganske streng og sint i stemmen... men ikke ufin i språket da, heldigvis.
"Det har gått ut undrevis av mailer fra skolen angående kjøring i denne veien, hvor vanskelig er det for dere å lese og forstå mailene som kommer..????"
Stakkars karen inne i bilen -
"jeg skal kjøre den andre veien neste gang..."
Jeg fortsatte -
"Ja det skal du nok, jeg må altså ikke møte deg på denne veien igjen..."
Stakkar karen inne i bilen -
"nei nei, jeg skal ikke kjøre her, jeg skal kjøre andre vei neste gang..."

Synes du jeg framsto streng ut fra dialogen beskrevet over?
Tverr kan hende, vanskelig, sur, sint?

Jeg tenker det er så fullstendig unødvendig, hele settingen.
Om alle fulgte en enkel oppfordring på bakgrunn av både sikkerhet, ressursbruk og praktisk tankegang - i stedet for å opptre ut fra sin egen latskap og egosentriske tilværelse.
Det er unødvendig bruk av tid, kjeftestemme og kalorier - at man må knote og rygge og for noen også se seg nødt til reparasjoner på bilen etter at man unødvendig har vært bort i møtende biler eller i grøfta pga. møtebiler.

Oppfordringen til folk som fartes bak rattene der ute;
Dersom man får en oppfordring, instruks, anmodning, forespørsel eller hva enn om å forholde seg på en spesiell måte - spesielt i forbindelse med skole og barnehage der våre barn er inni bildet, der det til sist handler om sikkerhet for de vi er aller mest glade i, de som er aller mest avhengige av at vi ter oss som ansvarlige og empatiske voksne;
Følg oppfordringene, de kommer ikke uten grunn, de er ikke for moro skyld!

At man setter, unnskyld meg - egen latskap og sine egosentriske behov og ønsker framfor mine barn og barn generelt, det får det til å koke i meg!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Alenetid- frivillig eller..?

  Alenetid- Facinerende hva man får seg til å tenke på, når man har tid for seg selv... Mens noen higer etter alenetid, er ikke andre så o...