tirsdag 13. mars 2018

ta veska di med deg, levere fra deg nøkkel og kort og puske deg ut av kontoret ditt



https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/WLeKBr/listhaug-advarer-mot-sp-forslag-mener-det-skader-arbeidet-mot-pedofile

Kjære justisminister Listhaug.

Jeg skal være forsiktig med å si at det er sjelden jeg blir sint, for jeg kjenner faktisk fra tid til annen at jeg blir sint - og jeg kjenner stadig oftere at jeg blir sint på barns vegne, på vegne av distriktsNorge, på vegne av helseNorge, på vegne av eldre, på vegne av våre etterkommere...

Nå har du vært ute igjen, med enda et betenkelig og etter mitt syn forkastelig utsagn.

Overgrep mot barn justisminister, du som sitter som leder for politi og rettsvesen, som skal ivareta innbyggernes trygghet, ve og vel.
Har du slått opp i ordboka og tatt en kikk på definisjonen for overgrep?
Krenkelse av annen persons rettigheter står det på wikipedia, videre - overgrep mot barn må ses på i sin helhet der krenkelse av barns rettigheter blir et fokus - et fokus som strekker seg vel utover seksuelle overgrep isolert sett.

Når et lite barn sitter gjemt i en mørk kjellerkrok og venter på at den skumle mannen som truer familien med vold skal forsvinne, når ei storesøster sitter med sin lillebror på fire måneder i armene inne på et lukket rom med vinduet åpent og klar til å hoppe, når ei lita jente på elleve år blir kastet ut vindu  en mørk vinternatt i 25 minusgrader for å få tak i hjelp til familien sin, når ei høygravid mor kaster ut jenta si på elleve år og selv sitter klar til å hoppe, når små barn lærer seg å gå til sengs med klærne sine klar til å hoppe inn i på stolen ved siden av sengen - og har fluktruten klar - jeg har her forsøkt å samle sammen litt av de opplevelsene jeg hadde som barn.
Da justisminister, hjelper det lite at det sitter en kar ekstra i politiet og jobber med seksuelle overgrep mot barn over internett. Det er viktig å jobbe internasjonalt, men vi må da for svingende se til å holde rent i eget hus før vi kan begynne å satse stort utover landegrensene. Det er også slik justisminister, at når man har opplevd å vokse opp som meg og tusenvis av barn med meg, da har man lov til å bli forbannet unnskyld meg, på sin egen justisminister som presterer å lire ut av seg det du gjør.


Misforstå meg rett, jeg har selv vært der - jeg har selv vokst opp med seksuelle overgrep og vet hva det er snakk om. Jeg har også sittet i en mørk kjellerkrok, sittet med min lillebror i fang, hoppet ut vinduet i minusgrader og løpt ute med ullsokker på for å finne tak i hjelp. Jeg har vokst opp med viten om at du må ha en vei ut, du må ha klær klar ved sengen og aller helst på deg i helgene.
Jeg skal si deg en ting jeg justisminister, det verste - det var viten om at politiet som var forventet å hjelpe ikke befant seg i kommunesenteret fem mil unna en gang, de var i nabokommunen hele syv mil unna - fordi det var vaktsamarbeid i helger.

Det jeg lurer på, på vegne av mange barn som har sittet med samme følelser og opplevelse av håpløshet som jeg gjorde, er hvor langt unna man skal forvente at hjelpen kommer fra?
Hvordan skal barn ha tillit til politi, når man ikke en gang har tilgang til de dersom det er behov for det?
Hvem er det som skal fortelle barna at deres sikkerhet ikke er så viktig som sikkerheten til barna i storbyene og byene, kunne du tenke deg å fortelle det til barna som sitter i ei lita bygd ytterst i havgapet eller inne på vidda?

Justisminister, du har selv små barn og jeg regner med at det er viktig for deg å holde disse trygge.
Hva hadde du gjort, hva hadde du vært i stand til å gjøre, hva hadde du tenkt om politiNorge dersom det var dine barn som satt utrygt i helgene, i ukene, i høytidene - fordi de var født på feil side av bygrensene?

Det er ikke bare hjerterått overfor barn og andre i distriktene, det er et ran, det er forkastelig og det virkelig store er at det kun er snakk om ideologi - hele reformen, nedskjæring og elende er resultater av den blå vinden, den blå ideoligien.
Den blå siden i politikken har fått det for seg at alt skal legges til rette for sentralisering - jo større dess bedre.
Det kommer til å gå liv tapt som følge av store reduksjoner og nedleggelser av lensmannskontor og gjennomføringen av reformen er ikke bare tåpelig - den er rett uspiselig.

Det vil dessverre alltid være noen barn som opplever ting de ikke skal, som må ta ansvar de ikke skal osv. Vi som samfunn skal jobbe for og legge til rette for å forebygge overgrep mot barn, alle typer overgrep - seksuelle, fysiske, psykiske, sosiale, økonomiske og what so ever. 

Det skal ikke være nødvendig for politiet å velge om de skal bekjempe seksuelle overgrep mot barn eller om de skal holde barn generelt trygge også ute i distriktene i landet vårt, dersom det er tilfelle justisminister, dersom dette er holdningen din, da gjør du ikke en god nok jobb - da skal du ta veska di med deg, levere fra deg nøkkel og kort og puske deg ut av kontoret ditt - det er nemlig din jobb å se til at det legges til rette for at barn generelt sett skal kunne føle seg trygge.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Hold fast i kjerneverdier

Jeg har brutalt nok forstått at jeg aldri kommer tilbake til somatikken igjen- da kroppen / musklene mine ikke håndterer det stresset som fo...