Hmmm...

De gangene du opplever at en person som vanligvis snakker helt alminnelig med deg, er opptatt av konkrete greier og ikke har spesielt for vane å ha fokus rettet mot den indre siden av deg-

De gangene en sånn person brått blir mer vennlig eller behjelpelig, blir mer nyansert og kan hende får et sterkt fokus på din indre person-

Hva tenker du da..?

Foretar du deg noe, evt hva..?

Noen ganger råker jeg bort i en sånn person-

Vi er 24 timers mennesker-

Vi er på jobb, vi er hjemme fra jobb og vi bedriver ting på fritiden sammen med folk.

Vi har mange, mange arenaer der vi kan møte på denne type kaliber, og jeg må erkjenne at det gjør noe med meg de gangene jeg råker bort i noen av typen.

Vennlig,

Behjelpelig,

Omsorgsfull,

Hyggelig,

Snill...

Listen er nesten utømmelig, når det kommer til godord og velvilje- likevel;

Usikker,

Betenkt,

Irritert,

Sint,

Trist,

Ille berørt...

Listen for hvordan jeg opplever disse tilfellene er nesten like utømmelig som den forrige.

Hva gjør jeg så?

Jeg gjør ca ikke en dritt, rett og slett.

Greia er at jeg blir like satt ut hver gang det skjer, noe som heldigvis ikke er for ofte.

At jeg ikke foretar meg noe har å gjøre med klima jeg gjerne skal fortsette å være en del av, dette er trolig gjenkjennbare..?

Det jeg gjør er å lukke den delen av øyne som ser mer enn det blå øyet, jeg lukker den delen av ørene som hører mer enn den støyende lyden, og jeg stenger den delen av sinnet mitt som kan risikere å ta skade-

Når det er gjort, så kan jeg fortsette livet, jobben, funksjonen min.

For hver gang man har råket bort i en sak og fått seg en saftsuser, men kommet seg videre uten at ting har eskalert- så tenker jeg man kan notere seg et pluss i boka, en seier.

Det er ikke bare meg, vi hil alle tåke bort i noen slike ladninger, det er bare å erkjenne, og det er bare å stå han av når det skjer.

Lykke til 😉😉