de to meterne som befinner seg mellom enden på sengen og dassringen

Dagens kort fra uncle reisende Mack, om man ser bort fra at jeg ikke er verken onkel, heter Mack eller  er skallet og ser ut som jeg er over nitti...

Over nitti ja, når man alt er inne på det - Etter tredje natten i bestemor sengen, kjennes det ut som jeg er over nitti, det ser trolig ut som jeg er over nitti også- både på hvordan jeg går og etterhvert muligens også hvordan jeg ser ut etter dagevis med dette elendet.

I natt som de to første nettene her, våknet jeg utallige gang med vondt, jeg satte meg opp for å snu om i sengen og faktisk du - ut på tiiiiidlig morgen, så klarte jeg ikke mer i natt heller. Jeg lirket meg rundt på rett side, stablet meg opp i sittende, stotret meg ut på gulvet i skikkelig bestemorstil, akket over gulvet og de to meterne som befinner seg mellom enden på sengen og dassringen, vaklet tilbake til sengen og rigget til bestemorstolen. Videre - jeg kledde på meg og satte meg i stolen, la stolen bakover og la så dynen over meg.

Vet du - jeg bråvåknet ut på morgenen en gang etter nesten tre timers søvn i stolen - kikket ut vinduet og så at man er i full sving med frokosten, kikket meg rundt i rommet og slo fast at nå Roshild, nå har du faktisk sovet bedre.

Etter å ha tasset ned, fått i meg litt frokost og fikset litt niste for dagen, har jeg tasset ut med kurs for europris og håndklær. Ikke de beste håndklær på europris heller, når sant skal sies - men de er betydelig bedre enn disse som finnes på bruket her i et heller begrenset antall og med rasjonering for sikkerhets skyld. Ikke lange turen til sentrum, men det ble da litt frisk luft på veien - og bilder ble det også i dette grå, men vakre høstværet. 

Folkene på huset her, de uniformerte, er det absolutt ingenting å si på. Hele den hvitkledde gjengen er snille og hjelpsomme, omsorgsfulle og hyggelige. I tillegg er de gode i jobbene sine - Kjøkkenfolket lager ikke bare næringsrik, men god og fin mat... (bare ikke den brunlapskausen, som jeg ikke skal si mer om...) Fysioterapeutene kjører visst nok hardt kjør, krever masse av sine pasienter hører jeg andre si - noe som jo er bra på et sted der trening, fokus, endring og framgang er hensikten. Selv har jeg oppdaget at den fysioen jeg har fått gjerne vil pushe, også på meg. Det som gjenstår å se er hvor hensiktsmessig det er å pushe på mine muskler, de er liksom noe for seg selv - som i de siste 40 år har krevd gjevnt driv uten push. Uansett - vi jobber for å finne nettopp det opplegget som passer for meg.

I dag da jeg kom fra trening, lå det en lapp på sengen min, jeg så den før jeg så endringen - og jeg ble skikkelig glad, det må jeg si. Lappen var lagt inn av en hyggelig sykepleierinne som har vært med overmadrass til meg, og hun har ordnet med sengen min så alt er klart til jeg skal legge meg.

Senere, da jeg møtte til middag kom den hyggelige sykepleierinnen bort til meg , lurte på om jeg var nummer 221 (tilbake til fengselstankene mine, de blir av en eller annen grunn stadig næret på dette bruket... og ærlig talt, jeg vet ikke hvor sunt det er i lengden...). Sykepleierinnen beklaget at hun hadde bøkset inn på rommet mitt uten at jeg var der, hun ville ringe meg sa hun- men telefonen min lå igjen på rommet. Jeg formidlet på en ryddig og okey måte at hun ikke på noen måte må tenke på at hun har vært inne på rommet,  jeg ble bare glad for at bestemorsengen er gjort noe med og takket pent for hjelpen.

Selvfølgelig lå mobilen på rommet, er i min verden idioti å vandre rundt med mobilen på et sted der jeg enten trener - og ikke skal forstyrres, sitter i matsalen - der det er forbudt med mobiler, er i en avtale med en eller annen hvitkledd - og ikke skal forstyrres...

Nei, sånn mobilnød har jeg ikke at jeg drar den med meg - det gjør jeg når jeg går tur, da tar jeg nemlig bilder... og det hender jeg ringer hjem til de beste jeg vet.

Kjenner forresten at jeg både gjør meg noen tanker om, og kjenner på noen emosjoner i forhold til at det ringer mobiler inne i spisesalen - som blir håndtert naturlig nok, og det på tross av skilting i alle retninger om at det av hygieniske grunner ikke er tillatt med bruk av eller berøring (!!!) av mobiler i spisesalen.

Meg i et nøtteskall - hva skal man med regler, dersom disse ikke skal følges?

Jeg er som kjent en person som digger regler og retningslinjer, og hater at disse blir brutt... Unødvendig stress, eller unødvendig å la seg stresse tenker du kan hende... samma det, stress blir det likevel...

Jeg har for øvrig gjort meg noen tanker om dette stedet, og steder som dette, sett i lys av offentlig eller privat sykehus eller leverandør av helsetjenester, politikk, kvalitet, kjøp av plasser osv. Tenker jeg skal bruke litt mer tid på disse tankene, så skal jeg dele litt av de i morgen kanskje...