onsdag 6. oktober 2021

Med tanke på intimsonen min er det kanskje ikke så nødvendig å understreke opplevelsen av nesten å være utsatt for overfall i middagskøen...

Nå har jeg altså begitt meg ut på noe jeg ikke helt vet hva er tror jeg, foreløpig er jeg dratt mellom positivt innstilt, nysgjerrig, tilfreds, undrende og faktisk også skrekkslagen... mulig det har å gjøre med at jeg har sett for mye på tv - i alle fall fengselsserier...

Jeg har nådd midten av førtiårene det er en ting, men jeg har i tillegg ymse utfordringer med denne muskelsykdommen min som gjør at professorinnen på rikshospitalet fant det for godt å foreslå et rehabiliteringsopphold.
Joda, det hørtes fornuftig ut - og velvillig, positiv og klar for en konstruktiv framtid som jeg er - så takket jeg ja til å søke.
Brått etter et snaut halvår siden søknad, så sitter jeg innstallert på et av de heller godt omtalte rehabiliteringsstedene landet har - nemlig Vikersund Bad - i Vikersund, selvfølgelig.

Rommet er ca fire meter langt med et vindu rett fram når man kommer inn døra. Rommet er drøyt to meter på det bredeste inne i kråa og knapt to meter for øvrig.
Jeg har et lite badrom for meg selv, heldigvis.
Innenfor døra til badet har jeg følgende - toalett til høyre, et lite dusjkabinett til venstre og en vask rett fram - da er det fullt.
Rommet er koselig innredet med ei vanlig seng for en person innerst til venstre (det er helt fint, ettersom jeg så vidt jeg vet ikke har tenkt å dele seng med noen den tiden jeg er her), på siden står det et vanlig nattbord av sorten som sier institusjon. Ved siden av nattbordet er det plassert en enkel lenestol med høy rygg, denne går akkurat mellom nattbordet og inn mot klesskapet som står på det bredeste partiet av rommet.
Rett innenfor inngangsdøren til rommet, til venstre- står en enkel skrivepult, en enkel stol til å sitte på mens man skriver og det henger en liten flatskjerm på veggen slik at denne kan beskues fra både sengen og lenestolen innerst i rommet - altså ca 3-4 meter unna.

Er det noen av dere som har lest det ovenfor, som lurer spesielt på hva dette minner meg om..?
Nettopp, jeg er sikker på at du tenker fengselscelle - det gjør i alle fall jeg...
Nå har jeg aldri vært i et fengsel, annet enn på besøk en gang i tiden da jeg gikk på bibelskole og hadde besøkstjeneste sammen med presten som et fast gjøremål på ukeplanen.

For et par timer siden gikk jeg ned til middag i den store spisesalen jeg ble vist da jeg kom hit tidligere i dag.
Du vet - 
Når man kommer og blir del av en laaaaang kø i forbindelse med spisesal og middag...
Først kø til håndsprit, videre til der man finner serveringsbrett, bestikk, tallerken, servietter, vann og så til middagsbuffeten...
I denne køen står det ikke tre stykker, ikke fem, ikke ti, heller ikke 20 stykker... Jeg ga opp å telle antall mennesker, men har raskt estimert med at det er rundt omkring 20 bord med rundt omkring 4 - 8 stykker pr. bord... det blir en del mennesker... i kø...

Trenger jeg å si at den køen ikke var noe for meg, eller at den forsterket fengselsfantasien..?
Vet du, de jeg hadde framfor meg kunne jeg regulere avstanden til, men de bak... hjelpes meg altså!!
Jeg gikk liksom litt slalom for å både holde avstand fram og riste av meg spesielt de to som konsekvent plasserte seg i underkant av en meter fra meg.
Jeg har som mange vet en intimsone som trolig er på to til tre meter - om man ser bort fra kjerringa, barna og spesielle personer utover disse. Med tanke på intimsonen min er det kanskje ikke så nødvendig å understreke opplevelsen av nesten å være utsatt for overfall i middagskøen...

Rehabiliteringssenteret har en ordning med at man har faste plasser, som er merket med romnummer og ikke navn så -
Når jeg endelig hadde røsket med meg et par poteter og litt fårikål fant jeg fram til bordet jeg var blitt vist litt tidligere, med den faste plassen min som er merket med B-221 omtrent som i B-gjengen...
Jeg skal si deg en sak-
Når jeg satt der og kikket på dette kortet så tenkte jeg faktisk følgende - Nå er det bra, nå dropper jeg hele måltidet og kryper til sengs...

Skal jeg si deg en ting -
I den grad jeg måtte ha gått inn i en fengselsfantasi da jeg tråkket inn på rommet mitt, så har det ikke blitt bedre verken av middagskø eller når jeg satt ved bordet og kikket på kortet B-221
Faktisk, så kunne jeg nesten kjenne meg kriminell der jeg satt... om ikke kriminell, så i alle fall uskikkelig som har vært så heldig å få plass på et sted som dette - for så å tillate meg å tenke alle disse tankene om både rom, matsal og korridorer...

Nå skal jeg ta på meg litt tøy, så skal jeg spasere meg en tur ut i frisk luft, utenfor området dette stedet befinner seg på.
Når jeg kommer tilbake skal jeg først psyke meg opp til ny kø for å innhente litt kveldsmat... om jeg ikke dropper hele greien.
Deretter skal jeg ikke gjøre så mye mer ut av mine fengselsopplevelser, heller skal jeg finne fram strikketøyet mitt å nyte gleden ved å kunne beholde strikkepinnene da disse ikke regnes som stikkvåpen.





Med tanke på at jeg kjenner meg selv, ganske godt faktisk, så tenker jeg det er klokt å sove litt på denne opplevelsen- må nesten sove på saken, for det er ikke mye plass til å sove på siden av den i alle fall...
Jeg tror det blir en fin dag i morgen, et konstruktivt opphold og det gjør meg faktisk ikke noe at det er smått-
Jeg skal ikke bruke mye tid inne på rommet uansett...
...Eller jeg kan late som jeg er i fengsel, for så å få en opplevelse av hvordan det er..??...



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Utålmodig etter å komme hjem...

 Jeg er nå ca halvveis i dette treningsopplegget, og godt er det- jeg er nemlig ganske utålmodig etter å komme hjem til både familie, egen s...