"Har vi noen planer for perioden fra da til da?"
Av erfaring på det som fra i går er mer enn 22 år sammen, kunne jeg raskt anta at her er det noe muffens...
"Eeeh, nei - ikke som jeg vet om.., hvordan det?"
Det skulle vise seg at jeg aldeles ikke var på ville veier, faktisk ikke på gale veier i det hele tatt.
"Jeg har fått spørsmål om vi kan passe hunden til en kollega."
Ukene har flydd og nå er tiden for hundepass kommet, raskere enn antatt - og det skal vise seg å være noen små justeringer fra tidligere perioder med pass.
Tidligere:
Passet har vært primært i helgene, med noe innom ukedager.
Barna har gått på barneskolen eller ungdomsskolen.
Kjerringa har vært i jobb og jeg har vært i turnusjobb.
Nå:
Passet er primært i ukedagerne, med avreise hjem på lørdag.
Barna er store, den ene er på videregående og den andre er i jobb.
Jeg har blitt ufør og er i utgangspunktet hjemmeværende.
I praksis:
Ettersom vi befinner oss i ukedagene har vi ei som skal opp til varierende tidspunkt for skole, den er egentlig enkel.
Kjerringa starter til samme tid hver dag, som betyr at hun i utgangspunktet skal opp til samme tid hver dag. Nå skal det sies at hun ikke er den enkleste verken å vekke eller til selv å stå opp til fast tid, kjerringa mi, hun liker å sove om morgenen.
Guttungen på sin side, en maskin når det kommer til å følge både regler, avtaler og å stå opp når klokken ringer om morgenen.
Når tid han står opp?
Klokken 05.00, hver dag i ukedagene.
Så var det meg da, når står jeg opp - som tross alt er ufør og ikke skal til verken jobb eller skole?
Vi må se bort fra de nettene kroppen er ugrei og jeg sitter i en stol nede og sover, eller står opp tidlig, tidlig om morgenen fordi jeg ikke klarer å ligge lenger, i så fall snakker vi følgende;
Vekkeklokken står på 05.59 hver dag i ukedagene, for å følge opp den avleggeren som skal på skolen - OG i håp om å rekke en klem hos den avleggeren som reiser ut tidligst av alle i huset. Om du skulle finne på å stusse ved det noe merkelige tidspunktet for vekkeklokken, så er det for å sikre meg mot de dagene kjerringa har vekkeklokken si på 06.00 - og med det risikere hjerteinfarkt av hennes vekkeklokkelyd.
Men, hva gjør jeg nå - nå som kjerringa har sagt ja til å passe hund for en kollega, og pent sjekker ut hjemme - for som hun sier;
"Dersom jeg sier ja blir det ikke bare meg, det blir et felles prosjekt ettersom han blir en del av familien disse dagene..."
Det skal jeg si deg, hva jeg nå gjør;
Jeg som ikke skal i vei på arbeid har da en viss empati med de som skal opp tidlig for å komme seg på jobb og skole - så kl 04.45 begynner mitt venstre håndledd å vibrere, jeg har valgt å gå over fra vekkeklokke på mobilen til vekkeklokke på sportsklokken. (Et tips til deg, da det er langt mindre risiko for å få et hjerteinfarkt ved å våkne på denne måten kontra mobilvekking.)
Jeg står altså opp i god tid før klokken er 05.00 på morgenen, eller natten om man vil, for å være sikker på at jeg er nede før avleggeren, OG med det at den hunden som ligger nede i stuen kommer seg ut for å tisse før det går galt. Det er nemlig slik vet vi som har hatt hund - at når disse våkner, når de begynner å komme til liv og røre... så MÅ de tisse - og fortrinnsvis vil man at dette skal skje ute.
Se for deg følgende morgenrutiner:
Kl. 04.45 - Du våkner av lett vibrering og lyd under dyna di, fra håndleddet må sies.
Du slenger armen din ut fra den varme dynen og inn i det kalde soverommet, famlende etter noe tøy du har liggende til overkroppen - her snakker vi fortrinnsvis noe langermet.
Du setter deg opp på sengen så forsiktig du kan klare med den stive og skralle skrotten. Du vet nå at du ved en evt. anledning utpå dagen får høre fra personen som lå i den andre halvdelen av sengen, at du ikke akkurat er verken stille eller ubemerket når du står opp.
Etter først å ha stabbet deg ut av soverommet med føtter som nesten ikke fungerer før du har vært litt oppe, stabler du deg ned trappen med de samme føttene - og det høres, som en elefant har jeg blitt fortalt.
Vel nede har du skvulpet rundt med din egen urinblære og gjør som man sier om surstoff ombord i fly, du tømmer først din egen blære før du slipper hunden ut av soveburet for at den skal få tømme si blære.
Ikke bare tømmer du blæren, men du besørger å få bukser og sokker på, og røsker tak i ei jakke, slik at du er klar for å tråkke ut med denne pelsdotten som på dette tidspunktet har vært kjempeflink å vente.
Den lodne er ikke vant å være hos deg, ikke er du vant til den heller, så du kan ikke bare slippe den ut som du gjør med egen hund - du må derfor ut å gå med den så den får gjort sitt nødvendige.
Før du kommer deg ut døren har din egen hund i andre etasjens stue fått med seg at det foregår noe nede, og liketil KANSKJE er snakk om å gå ut en tur. Kort eller lang tur ut er ikke så viktig for hunden, i alle fall ikke når man med all sannsynlighet er på vei inn i løpetid og har en konstant greie med at man vil gå ut og inn og ut og inn og ut og inn - til de rundt holder på å bli gal.
Du får på deg sko og går ut med den ene hunden mens du med tungt hjerte lar den andre stå igjen inne, og forsøker å gjøre tisserunden kortest mulig med besøkshunden - for å nå inn før det går skeis med hunden som venter.
Inne i huset igjen slipper du den første hunden, mens du har kurs mot verandadør for å slippe ut den hunden som har fått med seg både deg, besøkshund og bror som er på badet uten at noen av dere har tatt affære og sluppet den ut.
Endelig, begge hundene har gjort det som trengs på morgenen og ligger flat ut uten noe tanke for all logistikken du har utsatt hodet ditt for i løpet av de siste tyve minuttene.
Synes du dette er spennende lesning?
I så fall kan du fortsette å henge på, det stopper nemlig ikke her - mer moro følger med disse hundene utover dagen og dagene med besøk...


Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar