Søk i denne bloggen

fredag 2. mai 2025

...de aller fleste søknadene om ufør blir erfaringsmessig avslått i første runde - er det en del av prosedyren mon???

Jeg sendte melding til veileder i NAV etter telefonmøtet med lege på Rikshospitalet. Meldingen var helt enkel - Jeg har hatt time med legen som følger opp min grunnsykdom på rikshospitalet, samt at vi er innom annet som evt. kan påvirke symptombildet i en eller annen retning. Legen min tilbyr seg å være med på et møte med NAV og fastlege, og ber om at man finner dato innenfor et gitt tidsrom for å få det til.

At lege på riksen tilbyr seg å være med i et slikt møte er fordi hun som en av få mennesker kjenner litt til dette spetaklet av en sykdom jeg lever med, hun er en av få personer som kan si litt om hvordan sykdommen arter seg, som kan si litt om kilde til forverring eller forbedring av symptomer og som kan gi noen anbefalinger til øvrig helsepersonell med tanke på håndtering av dette elendet.

Så kom det veldig kjapt ny melding fra NAV må vite -
Hva er dette, hvorfor vil lege på rikshospitalet at det skal settes opp et møte med henne og fastlege, hva er det hun tenker å snakke om / formidle?

Enden på denne visen ble møte med NAV som planlagt 30 april, for så å vurdere aktualiteten av et teams møte med lege.

Jeg møtte til avtale 30 april, der det raskt ble klart at jeg har tre alternativer framover;
1. Vi kan sende en søknad om ufør nå, denne vil med all sannsynlighet bli avslått med oppfordring til mer dokumentasjon - og det allerede før den forlater NAV lokalt her i Moss...
2. Vi kan sørge for å få på plass noe mer dokumentasjon, for så å søke og håpe på at søknaden går gjennom lokalt - sjansen for at det blir stopp når det når gjengen som skal saksbehandle søknaden er fortsatt absolutt til stede. Det ble så informert meg om at de aller fleste søknadene erfaringsmessig blir avslått i første runde.
3. Vi kan sørge for at jeg har både fått på plass mer dokumentasjon, mest mulig egentlig - i tillegg vil det også være veldig gunstig om jeg drar meg gjennom en runde til med arbeidsutprøving...

Vel, hva skal man så si til dette??

"Det er slik at du avsluttet forrige arbeidsutprøving før det ble gjort noe konkluderende rapport, ja du ble plutselig frisk og gikk tilbake til jobb i 70% stilling..."

Eeeeh -
Dette var i 2020, Covid hadde vist seg og Norge stengte ned i 2020.
Barn i hjemmeskole, kjerring på hjemmekontor.
Jeg ble ikke brått bare frisk!!
Misforstå meg rett, jeg har verdens beste og snilleste kjerring - men det er noe med å gå rundt og på hverandre 24 timer i døgnet - ikke én dag eller ei uke, men i ukevis og på ubestemt tid - de som kan holde på sånn er ikke normale mennesker tenker jeg, i alle fall ikke i normale relasjoner.
Jeg konkluderte på denne tiden med at 70% vikariat over ett år, det klarer jeg å stå i - om det kræsjer så får det bare kræsje, heller i jobb enn hjemme var min tanke.

"Ja, jeg forstår det.., men det gjør ikke byråkratiet eller de som sitter og saksbehandler kun ut fra dokumenter som ikke sier mer enn bokstaven"

Alternativ 1 er uaktuelt, det kunne vi slå fast temmelig umiddelbart i møtet, det er ingen vits i å sende en søknad som både jeg og min kontakt vet at vil bli stoppet før den er kommet ut døra.
Når jeg ble fortalt at jeg kan settes opp på utprøving ett eller annet sted, men det er ingen som kan kreve at jeg stiller opp på en eneste arbeidsdag - ettersom det er uaktuelt for meg i det hele tatt å være i jobb slik situasjonen min er nå, så forstår jeg veldig, veldig lite.

Jeg er altså anbefalt å gå i en ny periode der jeg skal prøves ut i arbeid på ett eller annet område og sted.
Hensikten er å få en rapport som sier at jeg ikke har helse til å arbeide, jeg har ingenting å gå på rett og slett.
Målet er at når NAV kan hake av i boksen for at jeg har vært på denne utprøvingen, så er jeg klar - DA kan man gi grønt lys for å søke ufør.



Hva er greien?
Har vi, eller har vi ikke, mangel på arbeidstakere også innenfor NAV systemet vårt?
Jeg har trodd og forstått at de stakkars folkene som er i jobb, jobber ræva av seg - eller er sykemeldt...
Likevel har man kapasitet og ressurser til å sette inn i tilfeller som dette?
Man har altså dette tilfellet som sikkert ikke er alene - tilfeller som er helt opplagte, som er beskrevet opp og ned av fastlege, rehabiliteringssenter og spesialist - professor faktisk...

Likevel skal NAV bruke ressurser på en lengre prosess, en prosess som for deres del er ressurskrevende både hva tid, ansatte og penger angår??
At en slik prosess er ikke bare krevende for meg som er gjenstand for, som utsettes for, denne unødvendige prosessen - det er ikke noe som koster NAV / systemet verken en kalori eller noe annet å tenke på?..!!...
Det irriterer meg, faktisk - det provoserer meg!

Jeg bruker min energi, energi jeg egentlig ikke har, energi som strengt sett skulle gått til familie og hjem - på å gruble over, forberede meg på, grue meg til, stresse over og organisere alle mulige greier i forbindelse med mer dokumentasjon og mer push som alle med noe mellom ørene vet at tar meg mer ned i stedet for opp.

"Det beste du gjør nå er å kontakte legen din på Rikshospitalet, be henne om en grundig legeerklæring - det vil være mye bedre enn at hun skal delta på et møte der jeg skriver referat..."

Ja, så var kanskje dette det klokeste som ble sagt i det møtet vi hadde...
Jeg tror kan hende at legen min på Rikshospitalet kommer til å skrive en erklæring som de ber om, jeg tror også hun kan komme til å være veldig tydelig - bruke store nok bokstaver til at man kan lese det som står... jeg håper i alle fall det...



onsdag 9. april 2025

Det er frustrerende hvor mye energi som går i forsøk på å nå inn til NAV

Etter timen med lege på riksen i går, opplever jeg et snev av lys i dette NAV-styret.


En av legene på riksen med litt tyngde, om enn faglig og ikke kroppslig, følger opp meg og denne sykdommen min. Ettersom sykdommen jeg har ikke er av de vanligste eller mest kjente, er det ikke så mange som egentlig kan si seg god på den... ingen for å være korrekt. Dr. Ørstadvik er av de som kjenner best til sykdommen, hun er likevel tydelig på at det også for henne i stor grad handler om å lære - fra de som bærer sykdommen hver dag og kjenner den best.


Jeg har forsøkt å nå inn til NAV gjennom så lang tid at vi snakker mer om år enn måneder. Når jeg tror jeg når inn endrer forutsetningene seg og jeg mister de igjen. I samtale med legen min på riksen i går formidlet jeg min frustrasjon over dette, hvor mye energi forsøkene på å nå inn til NAV tar, og ikke minst alle tilbakeslag.

Det er ikke mer å hente av verken energi eller funksjon, for sikkerhets skyld er tilværelsen aldri blitt som den var før Covid, og før vaksinen mot covid. 

Tilstanden på kroppens funksjon er opp ned fra før Covid, og det endrer seg ikke til det bedre - tvert i mot.

Muskelstivhet og smerter er konstante. Jeg har konstant mindre energi enn før og jeg er konstant mer trøtt enn før. Mens jeg tidligere kunne pushe en del på bruk av energi, er det ikke reserver å ta av lenger - i den grad jeg nå pusher slår det tilbake nesten umiddelbart i form av mer smerter, mer stivhet og enda mer slækk i energien.


Legen min forstår greien, hun forstår også at det må gjøres noe og hun kommer med forslag til handling.

Ved å tilby seg å være med på møte med NAV, samt be om at også fastlegen er med, for der å kunne forklare det hun kan om situasjonen,  vil hun opplagt være en hjelp for min del - som hun også har vært tidligere.



På min side er oppgavene-

Gjøre det jeg kan for å holde symptombildet så lite som mulig, noe som i seg selv er en jobb.

Det betyr at jeg skal gå mine turer, om enn ikke for krevende og ikke for ofte...

Det betyr å gjøre ting hjemme, om enn å bruke tid.

Det betyr å delta på ting, om enn å tilpasse etter form.

Det betyr også å gå litt lenger / mer,  gjøre litt mer og være med på mer her og der - selv om det innebærer at kroppen vil trenge mer tid på å ta seg inn etterpå, fordi det noen ganger er viktig prioritering.






tirsdag 8. april 2025

Pop-up`en "melding om vedtak" provoserer meg!

Forrige melding fra NAV ble jeg informert om at det er satt opp møte med veileder 8 april, oppmøte i NAV sine lokaler.

En drøy time før møtet skal finne sted dukker det opp sms fra NAV på mobilen min, "melding om vedtak" er det som står i denne pop-up`en som varsler om meldingen.

Seriøst, jeg kjenner pulsen stige når jeg får denne typen meldinger. Jeg blir nervøs for hva som ligger i andre enden når jeg åpner meldingen, men jeg må jo bare åpne disse - det endrer seg ikke selv om jeg lar de ligge...

Så, jeg tenker -

Aller først Roshild må du gå på do, sørg for at du i det minste ikke pisser på deg når du leser meldingen. Tilbake fra toalettet, med nyvasket hender og greier, setter jeg meg til. Jeg logger meg inn og er klar for hva som måtte komme i andre enden.

Avlysning av møtet, faktisk...

Det er greit, en hver kan bli syk og det er lite å gjøre noe med, men likevel -

En drøy time før møtet, som ikke er satt til klokka åtte om morgenen, men rett rundt lunsj. Det må da for svingende gå an å sende melding litt før tenker jeg.

Overskriften man velger når man tekster er også noe for seg, og overskriften "melding om vedtak" gjør meg langt mer irritert enn avlysning på kort varsel!!!

NAV sender ut utallige vedtak i løpet av et år, og av alle vedtak som går ut er et ukjent antall avslag på ett eller annet.

Helt seriøst folkens, når jeg så denne pop-up`en som dukket opp på mobilen min - første tanke var ikke jippi, det er bare et utsatt møte.

Min første tanke var "Farsken, nå kommer det avslag på en søknad som ikke en gang er sendt - type avslag på i det hele tatt å sende søknaden pr. nå".


Kan hende var det godt at jeg tømte blæra før jeg åpnet denne meldingen, for i det jeg tenkte min første tanke hadde jeg nemlig også et sukk som var så kraftig og tungt at det trolig kunne bragt med seg en skvett i underbuksa dersom det var noe å skvette av.


Er det bare meg undrer jeg så på, trolig er det ikke det - det kan rett og slett ikke være det...

Nordmenn som lunker rundt med en eller annen sykdom som gjør at formen og dagen svinger verre enn trollstigen både med svinger og motbakke, eller som sliter psykisk på en måte som gjør at man bare trenger trygge rammer, forutsigbarhet og tilrettelegging for seg selv...

Slike meldinger må da være minst like ubehagelige for disse som den var for meg, kanskje også bringe med seg forverring av symptomer som angst, depresjon, isolasjon osv. om man først har disse - tror du ikke det?




Uansett dere -

Det skulle vise seg at melding fra veileder kolliderte med melding fra NAV ytelser som i vedtak informerer om forlengelse av dagens opplegg... snakk om altså...


For min del forlenges prosessen enda litt til, med utsettelsen av dette møtet som jeg egentlig ikke helt har forstått at man trenger - men som opplagt må til. Jeg skal tross alt møte opp for å snakke om videre arbeidsutprøving før man så på ny kan vurdere å sende inn søknad om ufør som allerede var besluttet av forrige veileder å gå i gang med.

Så skal resten forskyves i tid, for det er jo slik at alt som skyves på medfører at det som ligger bakom også må skyves på. Denne forskyvningen på alt mulig betyr for min del at jeg skal gå enda lenger i uvitenhet, i usikkerhet. Jeg skal være på alerten i forhold til dersom NAV finner på å ta kontakt for ett eller annet de tenker er smart - så skal jeg hoppe i det. Jeg skal psyke meg opp til og forberede meg på ytterligere påkjenninger i form av mulige tiltak man vil ha meg i gang med, for å tilfredsstille ikke bare et system - men enkeltpersoner i dette systemet som muligens trenger å vite at de kan sjekke ut ditt og datt fra listen sin - hva vet jeg...

I mellomtiden går jeg rundt med en kropp som ikke fungerer verken slik den burde eller slik jeg ønsker. Jeg lunker rundt med smerter og stivhet som varierer i grad, så mye at jeg teller på knapper, vurderer opp og ned og må tenke bredt og helhetlig på hver eneste tur jeg vil gå og ting jeg vil gjøre -

Dersom jeg går tur nå, eller gjør ditt og datt, vil det påvirke / begrense meg på noe annet?

Hva skal jeg etterpå?

Hva skal jeg i morgen?

Har vi noen planer her hjemme?

Svar på spørsmålene over avgjør om jeg skal gå tur eller være hjemme, gjøre et stykke husarbeid eller hvile, reise på kontoret eller sitte hjemme, delta på et arrangement eller la være osv. osv.

Selvfølgelig er det kjedelig, det er dritkjedelig å hele tiden ta hensyn til ett eller annet. Det hjelper ikke på at ting stadig kompliseres av andre ting som kommer på i tillegg, om det er en direkte konsekvens av muskelsykdommen eller om det er noe annet - ikke viktig, kompleksiteten er likevel et faktum som må hensyntas.



Nå sitter jeg på kontoret.

Jeg har lagt opp til å få unna noen praktiske ting på kontoret i dag, i forbindelse med at jeg likevel skal på møtet hos NAV som er like bort i gata her. Så skjedde ikke møtet med NAV i dag, men jeg har fått gjort det jeg måtte få unna på kontoret, men nå er det slutt - Nå krever nakken avlastning, så nå bærer det hjem og lukter egentlig en spasertur som er medisin for nakke.

Foreløpig fortsetter relasjonene til NAV som den har gjort det siste tre år altså...





mandag 7. april 2025

Bedrevitere og dømmende kristne, ikke dra med deg meg i søla!

https://www.dagbladet.no/nyheter/norsk-biskop-sett-av-millioner/82925296

Vi mennesker består av kropp, psyke og det eksistensielle.

De senere år har vi begynt å ta innover oss at det er viktig å ivareta psyken. Dessverre har vi en enda lenger vei å gå for å innse at vi og må ivareta den eksistensielle delen av oss- alt henger sammen med alt nemlig.



Jeg synes det er fantastisk å se en biskop som tenker annerledes, som våger å la tro, psyke og kropp komme sammen i en enhet - det er faktisk ikke verre enn det, at man bringer sammen noe som hører sammen.

For at jeg som besøkende i kirken skal få med meg mest mulig av budskapet i det som snakkes om, trenger jeg å være mottakelig. Vi har forskjellig måte å åpne opp på, å gjøre oss selv mottakelig for prekens budskap.

Å bruke yoga som et verktøy til å finne ro, til å finne fokus - jeg kan ikke se hva som skal være så ille med at det er egne Gudstjenester for dette, ivareta hele mennesket på en gang, supert tenker jeg.

https://open.spotify.com/episode/2AQ26TrctevSTbRhS99uty?si=gsk-neoSTVqqPV4igS9bDA

Det finnes mange former for yoga. Varianter som er av mer religiøs art ja, men hjelpes meg så mye yoga det finnes som ikke er religiøs på en flekk- men som til de grader er beroligende og helsefremmende. Medisinsk yoga av forskjellige varianter for eksempel, er bevist å ha god effekt på både vår mentale og fysiske helse.

Hva er egentlig den yoga'n som kanskje i størst grad praktiseres her til lands - medisinsk yoga og type mindfullnes, hvorfor gjør folk disse formene for yoga og hvordan gjør de det?


Det handler om å ta ned stress og den indre uroen mange sliter med.

Det handler om å fokusere, å bevisst konsentrere seg rett og slett.

Det handler om pusteteknikker som forskning viser at roer den delen av nervesystemet som styrer stress.

Det handler om å mentalt slappe av i det tankekjøret slipper.

Det handler om å kjenne at kroppen fysisk slapper av i det man puster rolig og får lavere puls.


Personangrep og forsøk på karakterdrap handler til sist ikke om yoga tenker jeg, yoga er bare en vikarierende unnskyldning for å gi seg selv rett til å gå til verbalangrep.

Biskopen kunne navngitt yoga-Gudstjeneste som Gudstjeneste der man tar hele mennesket i bruk - det ville likevel blitt galt.

Det ville blitt galt, fordi det er noen som er redd for å tenke nytt, redd for at Gudstjenesten skal bli et enten eller og ikke en tradisjonell og i tillegg til tradisjonell Gudstjeneste. Noen er i det hele tatt redd for nye idéer og nytt innhold.


Verbalangrepet,  forsøket på karakterdrap, handler om at vi mennesker har fordommer som vi lar komme til utløp i krasse kommentarer, i billedliggjøring av enkeltpersoner, i å sette navn på det vi ikke kjenner til men finner skremmende osv.


Det man ikke tenker på, når man kaster seg over tastaturet som de bedreviterne man utgir seg for å være, bevisst eller ubevisst, er hvilke signaler og enda tydeligere  - hvilke meldinger og holdninger man sender ut til alle som måtte få det med seg.


Når en person spyr ut av seg med direkte sjikanering på bakgrunn av ikke annet enn uenighet (eller uvitenhet?), når en person bruker kallenavn som ikke ligner noe, når en person definerer hvem som er og hvem som ikke er kristen og med det fordømmer en annen så brutalt på bakgrunn av egen, subjektiv mening - da drar man med seg meg i den søla - er man klar over det tro?

Man drar med seg meg I søla, og alle andre kristne med meg - vi som på ingen måte stiller oss bak denne fordømmelsen av enkeltpersoner og denne svartmalingen av å tenke nye måter å gjøre Gudstjeneste på.


En person som anser seg selv som rett kristen, hva er det som rettferdiggjør at denne kan fordømme andre mennesker?

Hvem av oss sitter med rett til å definere hvilke personer som er eller ikke er rett kristen,  og enda hardere - hvem som er satans barn?

Klarer man i det hele tatt å se det paradoksale i at man ser på, og betegner andre mennesker som ikke rett kristen, samtidig som man setter seg selv på en pidestall i det man fordømmer, forkaster og egentlig forsøker å ta fra folk tilhørigheten til Gud?


Jeg selv er ikke drevet innenfor yoga, men jeg ser absolutt fordelene ved å gjøre yoga- og jeg håper jeg selv skal mestre kunststykket å knekke den koden som skal til for å finne ro i yoga - fordi jeg er overbevist om at det vil være bra for meg.


Personlig kjenner jeg eksempler på kristne, buddhist,  muslim og andre som gjør yoga. Fellesnevneren er at alle disse finner de fysiske og psykiske fordelene ved å gjøre yoga. Ingen av de jeg kjenner til knytter yoga opp mot religion - så er det ekstra fascinerende at folk som ikke vet att fram på yoga fordømmer både yoga og mennesker ut fra religiøse motiv.

Tenk om,

Tenk om en persons fordømmelse av en annen gjør at man står i veien for tro og møter i troen??..!!

https://open.spotify.com/episode/5NlmSGmVhlt3LQsialJpkP?si=qtkNcnKjRLamiOfzCZH65A

tirsdag 1. april 2025

Hvorfor velger jeg å legge igjen deler av min energi  på frivilligheten?



Så, hva gjør man da, når man brått er på utsiden av arbeidslivet- for å bli??

Ooooog så kom Jan Eggum til sin rett, også for meg som ikke en gang har sansen for han-

"Påan igjen, påan igjen"...


Korreksjon av meg selv:

Så, hva gjør jeg da, når jeg brått er på utsiden av arbeidslivet- for å bli?

Ordene til Jarle, den unge læreren, sitter brent fast i hodet mitt-

"Det er spesielt i situasjoner som er såre og / eller på annen måte vanskelig, at vi bruker man i stedet for jeg, det er nemlig lettere å forholde seg til man enn jeg..."


Jeg ble spurt om å stille til valg som lokallagsleder for Mental helse Moss og omegn for halvannet år siden sånn cirka, altså før prosessen med å søke ufør startet.

Med noen forutsetninger lagt til grunn sa jeg ja, og har i dag vært lokallagsleder I halvannet år.


Jeg har forstått at det å bruke tid på frivilligheten om enn av hvilken sort, ikke er like lett for alle rundt oss å forstå. 

Det kan være vanskelig å forstå at man kan bruke tid i frivilligheten,  men ikke gå på jobb.

Det kan være vanskelig å forstå at man gidder å bruke tid på noe som ikke er betalt. 

Det kan være vanskelig å forstå at det kan gi en noe, noe av verdi for en selv - og for de man har rundt.

Det  kan være vanskelig å forstå viktigheten av tidsbruken i frivilligheten, for oss som samfunn - inkludert deg og meg.



Jeg vil fokusere på meg selv i min deling fra min relasjon til frivilligheten.

Hva gir det meg egentlig å prioritere så mye av min tid og energi til frivilligheten, og tror jeg det gir familien min noe?




Jeg tror oppriktig det at selv om en person av ymse grunner ikke kan gå i ordinær jobb, så kan man fortsatt bidra med noe til samfunnet

 Jeg liker å ha litt å drive med, noe jeg synes er gøy og gjerne også interessant.

Psykisk helse er noe jeg alltid har funnet veldig interessant.., og gøy...

Hvordan vi er satt sammen som menneske, hvordan hode og kropp fungerer sammen og hører sammen.

Hvordan kropp og psyke påvirkes av hverandre -

En selvfølge tenker jeg, så langt vi har hodet festet i kroppen, og det har tross alt de fleste av oss. Jeg synes det er fascinerende å se hvordan opplevelser / hendelser, sykdom, livshendelser osv tar bolig i kroppen vår enten fysisk eller psykisk- eller begge deler.

Jeg finner det rett og slett interessant, det er gøy å drive med, gøy å fokusere på! 

I tillegg både liker jeg og dels trenger jeg å kjenne at jeg gjør noe som er nyttig for både meg selv og andre - igjen blir det slik at det å bruke tid på psykisk helse er givende, jeg liker til og med å tro at det ikke bare er givende for meg - men også for de rundt meg og lokalsamfunnet vårt.


Det er ikke penger å tjene på frivilligheten,  nei - og det er heller ikke derfor jeg bruker tiden min der.

Det å bruke tid på Psykisk helse er for meg veldig givende, det er helsebringende og dermed tenker jeg det også er godt for resten av min lille familie at jeg har dette å holde på med. Det er noe med at når et individ i en familie har det bra eller i motsatt fall ikke har det bra, så vil det påvirke dynamikken til resten av flokken - sånn er vi satt sammen og sånn blir det godt for både barn, kjerring, hund og huskaniner at jeg har noe å gjøre utenfor hjemmet.

Det å informere om psykisk helse og om organisasjonen Mental helse Moss og omegn, å skape lavterskeltilbud innfor psykisk helse, å snakke med gjester i psykt bra samtale om psykisk helse- alt dette er med og holder det gående i topplokket mitt.

Jeg tror oppriktig det at selv om en person av ymse grunner ikke kan gå i ordinær jobb, så kan man fortsatt bidra med noe til samfunnet, man gjør det bare på en annen måte - min måte å bruke hodet og å gi noe til samfunnet er gjennom den funksjonen jeg har tatt på meg i Mental helse Moss og omegn.

Bare det å møte styret i mental helse Moss og omegn,  diskutere saker og ha noe som engasjerer meg, det gjør noe med min egen psykiske helse først og fremst,  men også med min totale helseopplevelse.

Vi er alle skrudd sammen sånn at vi trenger å bruke hodet vårt på noe.

Jeg har jobbet som sykepleier I mer enn 20 år, psykisk helse har vært det som har tatt størst plass i mitt sykepleier-hjerte.

Nå er jeg på vei ut av arbeidslivet, men jeg trenger å bruke hodet mitt - trenger å holde fast ved faget mitt selv om jeg ikke kan jobbe lenger, det gjør jeg i frivilligheten.




Så er det slik, det er som betegnelsen sier, frivillighetens arbeid.

Det betyr at jeg til en hver tid bruker så mye kapasitet jeg ser er mulig for meg å avse til denne jobben. Ingen forventer at jeg sitter på kontoret fra åtte til fire, heller ikke at jeg er der hver dag.

I motsetning til en ordinær, betalt jobb - i mitt tilfelle en turnusjobb, fungerer det på følgende måte;

Jeg reiser til kontoret når jeg har energi til det, når jeg har tid til det og / eller når jeg trenger det.

Kontoret er min egen lille hule, et sted jeg synes er godt å være. Det å bruke tid på kontoret ikke bare tar energi, det gir meg energi også.

Opplevelsen av å være til nytte,  av å gjøre en forskjell, av å utrette noe er både god og nødvendig for meg.




søndag 30. mars 2025

Ny melding fra NAV - Det skal jammen litt til, for å forholde seg til NAV...

 Ny melding fra NAV -


Etter at jeg i mitt svar på forrige melding fra min nye NAV-veileder, ber henne om å innkalle til et møte så vi kan snakke om disse tingene - har jeg altså fått en ny melding fra henne.

Den siste meldingen opplever jeg som så i andre enden av den første meldingen, at jeg nesten lurer på om det kan være samme dama som er forfatter bak begge meldingene.

Det var ikke måte på å være forståelsesfull i den siste meldingen - så forståelsesfull at jeg umiddelbart blir mistenksom...

"Vi må veldig gjerne ta møtet på telefon i stedet for å møtes, da jeg forstår at helsen din er av en sånn art at det kan være vanskelig å komme til fysiske møter..."

What..????

Nå forstår jeg faktisk veldig lite, hva er det egentlig denne dama vil ha ut av meg?

"Jeg foretrekker å møtes fysisk" svarte jeg, og videre;

"Gi meg tidspunkt i god tid, så skal jeg sørge for å legge opp til å ha energi den dagen møtet er satt opp".

Dersom jeg skal ha møte med NAV, spesielt om man skal diskutere hvor vidt jeg skal i enda en runde med utprøving som jeg vet er ødeleggende for meg, ja da skal jeg visselig sitte så ovenfor denne veilederen min at jeg kan se øynene hennes. Jeg skal kunne lese denne dama tenker jeg, danne meg et bilde av hvem jeg har å forholde meg til - for så å kunne vite både hvem jeg snakker med og hvordan jeg best snakker for meg selv.


Hva er poenget med å innkalle til møte lurer jeg på, særdeles dersom det er så viktig å snakke seg gjennom enda nye runder med utprøving i jobb, dersom man erkjenner for seg selv at den det er snakk om faktisk anses som usikker med tanke på å møte til samtale på et kontor?

Det er jo ikke rart at jeg lurer på hva man bedriver av både tankevirksomhet og annen virksomhet tenker jeg, det er heller ikke rart om jeg begynner å lure på hvilke tanker man sitter med om meg inne på dette NAV-kontoret.


Det jeg kan si her og nå er følgende;

Jeg anser meg selv som en ressurssterk person, jeg har en psyke som tåler å stå i ganske mye - heldigvis vil jeg si. Heldigvis, fordi jeg hadde ikke klart å stå i denne prosessen dersom jeg hadde en svakhet i min mental helse.

Jeg har tidligere, gjennom jobb, vært bort i dette NAV-systemet på vegne av eller i samarbeid med pasienter, jeg har sett en liten flik av hvor tungrodd og trasig dette systemet kan framstå.

Når jeg nå opplever å stå i denne prosessen med å søke ufør selv, så kjenner jeg igjen en del av det mine pasienter tidligere har sagt - og jeg tenker...

Jeg tenker stakkars de som har en annen livssituasjon enn jeg har, og må forholde seg til NAV.

Jeg tenker også stakkars de som har helseutfordringer som påvirker de på en sånn måte at de ikke klarer verken å tenke klart eller kjempe for seg selv, og må forholde seg til NAV.

Jeg tenker stakkars rusmiddelavhengige og personer som sliter så psykisk at det er vanskelig å stå opp for seg selv, og må forholde seg til NAV.

Jeg tenker også stakkars de som ikke kjenner regelverket verken godt, høvelig godt eller delvis godt - og skal forholde seg til NAV.

Her snakker vi høyt opp og langt fram...






 

...de aller fleste søknadene om ufør blir erfaringsmessig avslått i første runde - er det en del av prosedyren mon???

Jeg sendte melding til veileder i NAV etter telefonmøtet med lege på Rikshospitalet. Meldingen var helt enkel - Jeg har hatt time med legen ...