Så begynte det å skje ting dere, jeg begynte å gå ned i vekt må vite

Jeg gikk ikke i gang med noe slankeprosjekt.

For å si det sånn - jeg er en person som har noen prinsipper i livet, ett av mine prinsipper er at jeg er i mot slanking - et prinsipp jeg har hatt hele livet til nå og fortsatt har.

Man kan mene hva man vil om det, og si det høyt for den del. Jeg forbeholder meg retten til både å mene at slanking er noe dritt, og til å si det høyt.

Til nå har jeg aldri begitt meg ut på en eneste slankekur i livet, men jeg har gjort andre grep der vekttap har blitt en bonus som følger med - dette er positivt og noe jeg vil dele med dere.

Jeg vil holde oss litt i tiden etter snudagen, dagen jeg bestemte meg for å snu om på det store fokuset på vekt, dagen jeg begynte å se mer på meg selv som den jeg er - uavhengig av hvor rund og tung jeg måtte være.

Du er du og du duger

Du er du og du duger

Du er du og du duger

Og du passer perfekt i Guds hånd

Du har kan hende ikke en kristen tro, kanskje har du heller ikke en annen definert tro. Kan hende er du av de som betegner seg som ateist eller agnostiker, som for så vidt etter mitt syn også er ei valgt tro selv om det ikke er en religion.

Det er faktisk ikke så viktig om du tror eller hva du tror.

Den lille sangen overfor er en barnesang vi pleide å synge da jeg var liten og gikk på barnemøter. Jeg har valgt å ta den med for å få fram et viktig poeng - nemlig at du og jeg, vi duger akkurat slik som vi er - sånn er det!

Vi passer perfekt inn i det som i sangen er Guds hånd, om man vil kan man heller tenke og si i livet mitt, i familien min, i lokalsamfunnet mitt, blant vennene mine osv osv - akkurat slik som jeg er.

Så begynte det å skje ting dere, jeg begynte å gå ned i vekt må vite.

Buksene ble romsligere, genserne ble for store, beltet måtte tas inn et hakk her og et hakk der. Brått en dag gikk jeg inn i bukser som var smalere rundt livet - sånn gikk det.

På ett eller annet tidspunkt her hadde en skade i et kne og befant meg i en situasjon der jeg sto på trappen til operasjon, i den forbindelse måtte jeg på vekta. Det er mulig det kan ha gått rundt et par år fra snudagen, besøket på vekta viste at nålen sto på 86 kilo.

Hva hadde jeg gjort, hva er oppskriften på å rase så mye ned i vekt tenker du kan hende?

Jeg hadde ikke gjort så veldig mye, faktisk hadde jeg ikke gjort en eneste ting primært for å gå ned i vekt - jeg er tross alt i mot slankekurer.

Det jeg hadde gjort var å endre på livsstilen min;

Snu tankevirksomheten min fra negativ til positiv tenking. Med positive tanker innabords kom positive handlinger, med positive handlinger kom gode følelser, med gode følelser kom enda mer av positiv tenking, positive handlinger og gode følelser.

Jeg hadde min første runde på Modum bad i traumebehandling med alt det innebærer i 1997 - før snudagen.

Under dette oppholdet begynte tankesettet smått å endre seg. Jeg jobbet masse med meg selv både emosjonelt, handlemønster, tankemønster, triggere til både det ene og det andre nær sagt. OG, ikke minst hadde jeg fått i gang kroppen min til mer aktivitet - og fått på plass rutiner.

Den destruktive atferden og den destruktive måten å tenke på tok seg noe opp etter at jeg var hjemme igjen. Du vet det at når man tenker negativt blir det gjerne destruktive handlinger, det blir mangel på aktivitet og en naturlig følge her er at det blir sulling og dulling i sin angst og bedrøvelse.

Så kom altså snudagen etter at jeg hadde vært hjemme et par måneder kanskje.

I det jeg begynte å få en viss orden på rutiner i hverdagen, alt fra søvn til måltider til aktivitet - og i tillegg begynte å ta i bruk verktøy for hvordan håndtere motgang, triggere, angst osv - da ble det fart på tingene.

Jeg hadde det bedre med meg selv - psykisk og fysisk.

Jeg spiste til faste tider.

Jeg sov, fortsatt ikke hele natten - men jeg sov.

Jeg gikk ned i vekt - noe jeg anser som en bonus, en bibirkning av å korrigere på livet for øvrig.

Jeg skal erkjenne at det er fascinerende å se hvor ned i detalj tanker og emosjoner kan gi fysiske symptomer og fysiske symptomer kan gi kaos i topplokket i form av emosjoner eller tanker. Likevel må jeg si det er interessant se hvor overraskende og forsknings-interessant sammenhengen og samarbeidet mellom hodet og kropp er for enkelte.

At hodet og kropp henger sammen er noe som strengt sett ikke burde være overraskende for noen, det er noe som gir seg selv etter som hodet faktisk ikke har gjenger og er skrudd på halsen. Hodet er del av en helhet der føttene danner det som gir oss bakkekontakt og hodet er det som rager på toppen og gir oss syn, oversikt og kontroll i den grad vi har det.

Huset vi bor i er etter hvert blitt noen år, det er likevel så nytt at vi har et teknisk rom. I det tekniske rommet har vi varmtvannstank som gir varmt vann både til oppvask og til badet - vi kan faktisk få oss en varm dusj, i alle fall før strømmen har skutt helt i været igjen. Vi en dings på veggen der internettet skrus av og på, vi har en sentralstøvsuger, et skap med filter til ventilasjonsanlegget og vi har sånn dings som er koblet opp mot noen registratorer på badene - slik at vannet stopper dersom det skulle bli en lekkasje / oversvømmelse på et av badene.

Hvorfor gnager jeg om det tekniske rommet?

Det er ikke alt ved det tekniske rommet jeg forstår.

Jeg kan ordne med sentralstøvsugeren og jeg kan bytte filter i anlegget. Vannstopperen har jeg så lite peiling på at jeg har måtte ringe kjerringa på arbeid ved et tilfelle der jeg klarte å stoppe vannet i det jeg vasket hus og ikke tenkte meg om da jeg vasket denne registratoren - festlig... Jeg kan sette av og på internett som jo er gunstig, ettersom man har hatt en smell på et tidspunkt pga. uvær.

Uansett, det er så enkelt dere - Jeg forstår ikke alle detaljene, men jeg forstår at det tekniske rommet henger i hop med og er en del av resten av huset. Jeg forstår at inne på det tekniske rommet så kontrolleres varmtvannet, støvsuger, ventilasjon og sikkerhet i forhold til vann. Jeg forstår at jeg må se dette rommet i sammenheng med resten av huset, jeg må ta høyde for at det både eksisterer og er en viktig del av hjemmet vårt, jeg må faktisk også ta innover meg at dette rommet må vi stelle like seriøst med som vi gjør med resten av huset - svikter det her så svikter det på to av de viktigste områdene i huset - kjøkken og bad.

Vi har spesialister å gå til for å ivareta forskjellige deler av kroppen vår, OG det som finnes inn i hodet. Likevel er det slik at dersom vi mister vidvinkelen, dersom synet snevres inn til å se kun enkeltområder ved oss - da får vi veldig raskt en utfordring.

Som det tekniske rommet trenger vi spesialister som ser oss som en helhet, vi trenger selv å se oss som en helhet.

Mitt snevre fokus på vekt tok meg stadig til nye høyder - hva jeg puttet i meg var en eneste liten faktor her som jeg i dag ser at ikke alene var hva som bragte meg til stadig nye høyder. Psykisk tilstand, selvbilde, fysisk aktivitet, søvn og rutiner - jeg vil i dag påstå at disse tingene veide mer i årsaksbildet enn hva jeg konkret spiste.