Å være mor

I dag har småttingene fått ønsket middag- kjøttkaker og speilegg, med stekte poteter og gulrøtter - de fikk ønsket sitt :-)

Vi har lekt, de har kranglet, vi har pratet, gjort avtaler, vært misfornøyde og vært glade.
Nå ligger lillemor søtt i senga si, mens lillemann ligger med ei stor, lita hånd på høyre armmen min... Og stinker propp... Mistenker vondt i magen som årsak for den plutselige gråten på rommet hans. "jeg vil ligge sammen med eadni" sa han midt i trøstinga, og vet du- hjertet mitt er ikke va skelig å be- så her ligger vi.

Det er leit når barna har vondt, men det er ubeskri elig godt å ha de liggende sammen med seg, kunne se, høre og lukte de når man åpner øya litt - jeg elsker det!

Jeg elsker vel i det hele tatt å være mor, det er det største og beste jeg noen gang har opplevd - og noe jeg vel ikke hadde helt trua på å få lov å oppleve.
Jeg tenker at min største oppgave i livet, min største glede og min største utfordring er å være mor. Å være mor er det beste, det verste, det tøffeste og råeste, det mykeste og kjærligste i livet... det er jammen meg en fulltidsjobb egentlig - nei, en døgnet rundt jobb...

Jeg er glad vi er to om å være mor her i huset, så deler vi litt på alle sider ved oppgaven!!